Jada. I slankinga og tannhelsas navn har vi allerede fått et utall av hvite pulver som alle utgir seg for å være erstatninger for sukker. Problemet er bare at ingen av dem kunne gått for ekte sukker, om det smalt.

Hvert eneste forsøk på søtningsstoff til dags dato, er enten akkompagnert av en enerverende bismak, eller enda verre - bilukt. Sistnevnte, på pinlig vis produsert i møtet mellom juksesukkeret og ens egne tarmer.

Men nå kan det altså bli slutt på plagene, i hvert fall på smakssida. Et team av forskere fra University of Manchester har nemlig gjort en prisverdig innsats for å forstå hvordan samspillet mellom sukkeret og smakssansen faktisk lager en skikkelig søtsmak.

- Vi håper at matforskere kan bruke våre resultater til å lage sukkeralternativer med en mer naturlig smak, sier forskerne i en pressemelding.

To reseptorer

Noe av hemmeligheten bak en fullverdig sukkersmak synes å ligge i at smakssansen er utstyrt med to ulike reseptorer, og at ekte sukker påvirker dembegge. Noen av de syntetiske variantene, derimot, virker bare på én av reseptorene.

Andre typer sukkererstatning påvirket begge sensorene, men ikke i samme grad som det ordinære sukkeret.

- Kunnskapen om de molekylære mekanismene som er i sving har gitt oss en større forståelse for hva som får sukkeret til å smake søtt, og vil uten tvil hjelpe oss med å designe bedre søtningsstoffer, sier Graeme Conn fra Manchester’s Faculty of Life Sciences.

Vi som vanligvis tømmer på til skjea står i kaffekoppen kan simpelthen ikke vente.

Referanse:

Y. Nie, S. Vigues, J. R. Hobbs, G. L. Conn & S. D. Munger, Distinct Contributions of T1R2 and T1R3 Taste Receptor Subunits to the Detection of Sweet Stimuli, Current Biology, Vol.15, s. 1948-1952, 8. november 2005.