Gener og irritabel tarm

Så mye som 10 til 20 prosent av nordmenn kan ha irritabel tarm. En ny studie antyder flere genetiske komponenter. - Man går bort fra psykiske årsaker, sier norsk forsker.
8.5 2010 05:00

Opplever du at du må slenge deg på doskåla etter måltider, og sliter med rumling, oppblåsthet, hard og løs mage av tilsynelatende uforståelige grunner?

Da kan du være en av kanskje så mange som 20 prosent av nordmenn, som har den ufarlige, men ikke mindre plagsomme lidelsen irritable bowel syndrom (IBS).

Økte forekomster av IBS hos mennesker etter bakterieutbrudd i for eksempel drikkevann, tyder på at den kan utløses av en mageinfeksjon, men ikke alle får lidelsen.

Man ser at IBS hoper seg i opp i familier, og studier tyder på at det ikke bare kan skyldes likt kosthold og miljø i husholdningen.


10-20 prosent av nordmenn kan ha lidelsen Irritabel tarm. (Foto: www.colorbox.no)

Amerikanske forskere ved Mayo-klinikken har funnet flere nye koblinger mellom gener som styrer signalstoffet serotonin, og til symptomene i en stakkars irritabel tarm.

- De fleste forskere tror nå at IBS er et resultat av både gener og ytre påvirkninger. Gener kan påvirke komponentene i tarmen som prosesserer og registrerer innholdet i maten, sier Yuri Saiko-Loftus, som ledet studien, til forskning.no.

Hun og kollegaene presenterte funnene på Digestive Disease Week i New Orleans denne uka.

Serotonin i tarmen

At stoffet serotonin kan være knyttet til irritabel tarm er ikke et helt nytt spor, men den amerikanske studien antyder at flere serotoninrelaterte gener enn antatt kan være involvert.

Serotonin styrer tarmmotorikken, og i tillegg er et lavt serotonin-nivå relatert til angst og depresjon.

80 til 90 prosent av kroppens serotonin produseres i noen celler i tynntarmen som kalles enterokromafine celler (EC-celler).

Det ser ut til at mange med irritabel tarm også har andre plager, som for eksempel psykiske, ifølge Arnold Berstad.

Han er professor ved Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen, og seksjonsoverlege ved gastroenterologisk seksjon på Haukeland universitetssykehus.

At pasientene noen ganger også har psykiske plager, kan henge sammen med serotonin, skriver Berstad på nettsidene til Seksjon for gastroenterologi ved Universitetet i Bergen.

Et forsøk som han og forskerkollegaene har gjort, tyder på at pasienter med matoverfølsomhet har lavere verdier av blant annet serotonin.

Likevel ikke psykisk årsak?

Studien til Yuri Saito og kollegaene ved Mayo-klinikken mener å se genetiske komponenter som påvirker kroppens serotonin, et stoff som er knyttet til både depresjoner og tarmfunksjoner.


Professor i indremedisin ved UIB, Arnold Berstad. (Foto: UiB)

Det kan bety at stoffet har innvirkning på begge. Men det trenger altså ikke å bety at irritabel tarm forårsakes av psykiske lidelser.

- Det er mange teorier om årsakene til irritabel tarm, og det har vært lagt stor vekt på det psykiske. Dette går man mer og mer bort fra nå, sier Berstad.

- Hvis en pasient har sagt at han har vondt her og der, har man tradisjonelt trodd at det var psykiatri, men nå ser man også på genetiske disposisjoner, sier han.

Man har imidlertid et stykke igjen før man vet nok om alle mekanismene som gir irritabel tarm, ifølge Berstad.

- Men det er altså noe som gjør at tarmen blir overfølsom, og vi ser at visse matvarer utløser symptomene, sier han til forskning.no.

Sunn mat synderen?

Hvis du er en av de som kjenner deg igjen i symptomene, er du også kanskje blant dem som har lagt fram problemene for en lege, som har rådet deg til å stresse ned, og spise sunt, blant annet grovt brød og fiber.

Men noe av det problematiske med irritabel tarm er at mange reagerer på nettopp de etablerte sunne matvarene, som en del frukt og grønt, og korn, ifølge Berstad.

Dette er typer mat som bruker relativt lang tid på å suges opp i tarmen.

- Denne maten stiller store krav til tykktarmfunksjon. Det er ikke sikkert at sunn mat er så sunn for alle sier han.


Det er ikke sikkert at fem om dagen er så lett å takle for en irritabel tarm, ifølge professor i indremedisin ved UiB, Arnold Berstad. (foto: www.colorbox.no)

Fruktose = rumle, rumle?

Berstad har skrevet et innlegg i Tidsskrift for den norske legeforeningen, hvor han innvender at ”fem om dagen” kan være tøft for magen til en person med irritabel tarm.

- Det er ikke umulig at noen av pasientene som lider av irritabel tarm, har fruktoseintoleranse, sa Berstad i en artikkel i Dagens Medisin fra 2004.

Fruktose er en type sukker som finnes i søt frukt, bær og honning, men som også, sammen med druesukker (glukose), danner vanlig hvitt rørsukker.

Også melkesukker og søtstoffet sorbitol kan gi plager, ifølge artikkelen.

- Mer i tarmen enn vi tror

At irritabel tarm kan utløses av en infeksjon i magen, så man trolig resultat av etter utbruddet av Giardia-bakterien i Bergens drikkevann i 2004. I etterkant var det en økning av pasienter med irritabel tarm, ifølge Berstad.

Men det var ikke det var ikke den eneste lidelsen som man så en økning av.

- Vi så at det var mange som var syke, fikk leddsmerter og kronisk utmattelsessyndrom, sier han.

Det gir forskerne et signal om at trøbbel i tarmen kan påvirke oss på flere områder enn det man tradisjonelt har antatt.

- Det kan ligge mer i tarmene enn vi tror, sier Berstad til forskning.no.

Kilder:

Y. Saito m. fl. Genetic Approaches to Functional Gastrointestinal Disorders. Gastroenterology 2010.

Folkehelseinstituttet: Antidepressiver - fakta om serotonin-reopptakshemmere (SSRI)

Matoverfølsomhet – tverrfaglig klinikk og forskning (Haukelandmodellen) av Arnold Berstad. Fra nettsidene til Universitetet i Bergen.

A. C. Villani. Genetic Risk Factors for Post-Infectious Irritable Bowel Syndrome
Following a Waterborne Outbreak of Gastroenteritis. Gastroenterology 2010.

Frukt kan gi irritabel tarm. Artikkel i Dagens medisin, 13. februar 2004

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse