Det er ikke sikkert at det som er sunt for friske gravide er best for gravide med inflammatorisk tarmsykdom.  (Foto: nd3000 / Shutterstock / NTB scanpix)
Det er ikke sikkert at det som er sunt for friske gravide er best for gravide med inflammatorisk tarmsykdom. (Foto: nd3000 / Shutterstock / NTB scanpix)

Sunnest kosthold ga ikke tryggest graviditet for tarmsyke

Kvinner med tarmsykdommene Crohns og ulcerøs kolitt får oftere babyer som er små eller blir født for tidlig. Men de gravide som holdt seg til tradisjonell norsk mat hadde mindre risiko enn både de supersunne og de usunne.

Published

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, kan påvirke svangerskapet.

Tidligere forskning har vist at Kvinner med IBD har større risiko for uheldige fødselsutfall, altså at barnet blir født for tidlig, har lav fødselsvekt eller er unormalt lite. Dette kan igjen være knyttet til helseproblemer senere i livet.

Men hvilke faktorer er det som virker inn på denne risikoen?

Et team av norske forskere har begynt å undersøke nettopp dette. De har brukt data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen, som omfatter mer enn 100 000 norske svangerskap.

Undersøkelsen inneholder informasjon både om moras helse og kosthold og andre livsstilsfaktorer. Dermed kunne forskerne plukke ut mødre med inflammatorisk tarmsykdom og se om spesielle mønster i kostholdet deres hang sammen med risikoen for uheldige fødselsutfall.

Fornuftig, vestlig eller tradisjonelt

Da forskerne analyserte dataene, dukket det opp tre spesielle spisemønster som en del av deltagerne så ut til å følge.

  • Fornuftig kosthold, med mye grønt, grovt og magert. Et typisk sunt kosthold med salater, grønnsaker og frukt, men lite prosessert kjøtt og fint brød.
  • Vestlig kosthold, med pommes frites, kaker, snacks, prosessert kjøtt og drikker med sukker. Altså et kosthold de fleste anser som usunt.
  • Tradisjonelt kosthold, med fisk og prosesserte fiskeprodukter, poteter, saus, risengrynsgrøt og kokte grønnsaker, men sjelden pizza, taco eller kylling.

Tidligere forskning har hintet om hvordan to av disse spisemønstrene kan tenkes å påvirke til kvinnene med IBD.

Flere studier har nemlig pekt mot at et vestlig spisemønster er knyttet til en økning i risikoen for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom. Samtidig har forskning på friske mennesker vist at mat med mye grønt og grovt henger sammen med lavere risiko for uheldige fødselsutfall.

Fant ikke det de ventet

­– Vi trodde kanskje at det fornuftige spisemønsteret ville beskytte, sier Thea Myklebust-Hansen, en av forskerne bak den nye studien. 

I stedet sa dataene noe annet.

Forskerne så ingen klar sammenheng mellom kostholdet og risiko for lav fødselsvekt eller for tidlig fødsel. Men dataene viste at kvinnene med ulcerøs kolitt som holdt seg mest til det tradisjonelle spisemønsteret hadde vesentlig lavere risiko for å føde en unormalt liten baby.

Derimot var det ingen tegn til at kvinnene med et vestlig spisemønster hadde noen økt risiko eller at mødrene med fornuftig kosthold hadde noen lavere risiko.

– Det er ganske spennende at akkurat det tradisjonelle mønsteret pekte seg ut, sier Myklebust-Hansen.

– Det er ikke sikkert at det som er sunt for friske mødre er det sunneste for de med IBD.

Mat kan ha mye å si

Christine Olbjørn, som også forsker på inflammatorisk tarmsykdom, mener at resultatene er interessante.

– Det er spennende at man kanskje kan gjøre mer enn man har trodd med kost, sier hun.

Olbjørn forteller at det har skjedd store ting i behandlingen av IBD hos barn i løpet av de siste årene. Nyere forskning har vist at legene kan redusere betennelsen og hindre symptomene hos de aller fleste barn med Crohns sykdom ved å gi dem en spesiell næringsløsning i stedet for mat.

Forskning peker også mot at denne typen behandling kan virke for mange voksne.

Dette kan tyde på at kostholdet virker inn på hvor aktiv sykdommen er. Og sykdomsaktivitet kan igjen spille en rolle for hvordan det går med et svangerskap. Betennelsen i tarmene kan føre til dårlig opptak av ulike næringsstoffer, og dette kan igjen gå ut over fosteret.

– Kanskje inneholder det tradisjonelle spisemønsteret noe som er viktig for IBD-mødrene, sier Olbjørn.

Hun advarer imidlertid mot å trekke bastante slutninger.

Vet ikke hva som førte til hva

– Det er vanskelig å forske på virkningen av kosthold, fordi det er så mange andre livsstilsfaktorer som virker inn.

Myklebust-Hansen forteller at de har kunnet ta hensyn til mange slike faktorer, som røyking, diabetes og høyt blodtrykk. Likevel er det vanskelig å utelukke at andre deler av livsstilen har forstyrret resultatene.

En annen ting er at denne typen undersøkelser ikke kan svare på hva som fører til hva.

Det kan hende at maten virket inn på sykdommen og fosteret. Men det kan også hende at forverringen i sykdommen kom først, og påvirket både helsa til fosteret og hva mora valgte å spise.

En annen svakhet ved studien er at deltagerne selv rapporterte hva de hadde spist og hvor aktiv sykdommen hadde vært under svangerskapet. Rapportering av sykdomsaktiviteten skjedde ofte ganske lenge etter graviditeten, noe som øker risikoen for at mødrene husket feil.

Det er også verdt å merke seg at slett ikke alle mødrene fulgte bare et av de tre mønstrene.

Ingen nye anbefalinger

Myklebust-Hansen mener resultatene ikke gir noe grunnlag til å komme med anbefalinger til gravide kvinner med IBD.

– Vi har bare begynt å skrape i spørsmålet om spisemønster og uheldige fødselsutfall, sier hun.

Men resultatene gir en pekepinn om hva det kan være interessant å forske videre på.

I dataene kom det for eksempel også fram at vestlig spisemønster var mer vanlig hos IBD-mødrene enn hos friske gravide, mens det tradisjonelle og det forsiktige spisemønsteret var mindre vanlig, forteller Myklebust-Hansen.

Har et stort innslag av vestlig kost vært med på å gi dem sykdommen? Eller får tarmproblemene dem til å velge denne kosten?

– Hvis man finner ut hva i maten som kan påvirke sykdommen og hvordan dette eventuelt skjer så kan det få større betydning, både for pasienter med IBD og kanskje også andre sykdommer, som autoimmune sykdommer og tarmsykdommer.

Thea Myklebust-Hansen var praktikant i forskning.no fra august til oktober i 2016. Hun var masterstudent ved Institutt for folkehelsevitenskap ved NMBU da studien pågikk og jobber nå som kommunikasjonsrådgiver hos Opplysningskontoret for Meieriprodukter

 

Referanse:

T. Myklebust-Hansen, G. Aamodt, M. Haugen, A. L. Brantsæter, M. H. Vatn, M. B. Bengtson, Dietary Patterns in women with Inflammatory Bowel Disease and Risk of Adverse Pregnancy Outcomes: Results from The Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa), Inflammatory Bowel Diseases, desember 2017.