Hva skjer med næringsinnholdet i morsmelka dersom du spiser junkfood? (Foto: Frank May/NTB scanpix)
Hva skjer med næringsinnholdet i morsmelka dersom du spiser junkfood? (Foto: Frank May/NTB scanpix)

Spør en forsker: Kan mors kosthold gjøre morsmelka usunn?

Hvis jeg spiser junkfood, får babyen da junkmelk?

Publisert

Morsmelk er ganske utrolig. Ikke bare gir den barnet næringen det trenger – den inneholder også stoffer som beskytter mot infeksjoner og hjelper barnets immunforsvar i startfasen.

Men hvordan påvirker kostholdet ditt næringsinnholdet i melka?

Er det for eksempel slik at om du tar turen innom det lokale gatekjøkkenet og bestiller en saftig cheeseburger med ekstra pommes frittes, så får barnet i seg det samme måltidet?

Litt, men ikke mye

Anne Bergljot Bærug (Foto: Oslo universitetssykehus)
Anne Bergljot Bærug (Foto: Oslo universitetssykehus)

forskning.no har vært i kontakt med to eksperter på området: Anne Bærug, ernæringsfysiolog og leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming og Erling Tjora, barnelege ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.

– Næringsinnholdet i morsmelka gjenspeiler mors ernæringsstatus, forteller Tjora.

– Morsmelkens innhold av næringsstoffer er tilpasset barnets behov og varierer relativt lite, selv når mor har et lavt inntak av næringsstoffer, forteller Bærug.  

Altså ser det ut til at mors kosthold har litt å si for hva morsmelka inneholder, men ikke mye.

Fettsyrene i morsmelka er antakelig det næringsstoffet som i størst grad kan påvirkes av kostholdet. For eksempel skriver Helsedirektoratet at innholdet av omega-3-fettsyrer kan bli lavt. Derfor anbefales mødre å spise enten fet fisk, kosttilskudd eller soya- eller rapsolje og valnøtter.

I tillegg kan blant annet innholdet av vitamin C påvirkes, så mødre anbefales også å spise frukt og grønt.

Du kan lese hele Helsedirektoratets kostholdsråd for ammende her.

Men hva om du har aller mest lyst på skikkelig usunn søppelmat?

Litt går greit

Anbefalingene fra matportalen.no er å styre unna store mengder med koffein, alkohol og tobakk – fordi noen av stoffene antakelig blir overført til morsmelka. Søtt og fett, som for eksempel melkesjokolade og pommes frittes, anbefales ikke i store mengder fordi de inneholder lite næringsstoffer.

Likevel forteller både Tjora og Bærug at du ikke trenger å gå rundt med dårlig samvittighet om du skulle velge å stikke innom det lokale gatekjøkkenet en gang iblant.

– Dersom mor spiser junkfood av og til, så vil det neppe gå ut over morsmelkens kvalitet, forsikrer Bærug.  

Det bekrefter Tjora.

– Å spise normalt og sunt, er det beste rådet man kan gi. Da kan man også gå innom McDonalds av og til, forklarer han.

Det ser altså ikke ut til å ha så veldig mye å si for morsmelka at du unner deg en burger i ny og ne, så lenge du som regel holder deg til kostholdsrådene.

Hva om du spiser søppelmat hver dag?

Men daglige turer til gatekjøkkenet er nok ikke å anbefale – av flere grunner. 

– Det er jo ikke lurt for mors egen del å spise for mye usunn mat, understreker Bærug.

– Først og fremst er ikke det særlig bra for moren selv. Det er krevende å være spedbarnsmor og ammende. En kvinne som ammer mye, trenger 500 kalorier ekstra i døgnet, forteller hun.

– Da kan det hende hun blir ekstra sliten om hun ikke får i seg nok fornuftig mat, fortsetter Bærug.

Bærug påpeker at hun ikke kan gi et nøyaktig svar på hvordan morsmelka vil bli påvirket dersom moren velger å spise junkfood hver dag. Det kommer an på hva hun ellers spiser og eventuelt hvor lenge hun har hatt et slikt kosthold. 

Rotteforsøk 

Dette er  altså ikke et spørsmål som er så greit å svare på. Først og fremst er det ikke enkelt å drive forskning på feltet. Du kan ikke akkurat be en mor om å bare spise burger og chips i løpet av den tiden hun ammer, slik at du kan sammenligne morsmelken opp mot en fisk– og grønnsaksspisende kvinnes morsmelk.

Å forske på ammende rotter derimot, er en annen sak.

Sciencedaily skriver at rottemødre som kun spiser smultbakst, potetgull og søtsaker mens de er drektige og når de dier, får unger som både foretrekker og spiser mer av den samme maten senere i livet.

I en kronikk i nytimes.com omtaler journalist og forfatter Kristin Wartman en annen rottestudie som viste at rotteunger som fikk «junkmelk» fikk endringer i et gen som styrer en mottaker i hjernen. Det førte igjen til at den gode følelsen som kommer fra å spise godteri, ble svakere. Som konsekvens må det ofte mer godsaker til for å få søtsuget tilfredsstilt.

Det er selvsagt verdt å huske at disse funnene ikke nødvendigvis kan overføres til mennesker.

Men forskere har også gjort noen observasjoner på oss mennesker. For eksempel kom det fram i en amerikansk studie at innholdet av transfett i nordamerikansk morsmelk var mye høyere enn i Europa. I noen tilfeller bestod 18 av 100 gram morsmelk av transfett.   

Vitaminmangel

Noen eksempler på tilfeller hvor kosthold har hatt ganske mye å si for morsmelka, finnes det likevel.   

Og eksempelet som begge de norske ekspertene trekker fram, er kanskje ikke det du forventer.

Både Bærug og Tjora er begge kjent med noen få tilfeller hvor vegankost trolig har påvirket morsmelka.

Veganere unngår dyrebasert mat – for eksempel egg, melk og kjøtt. Dermed får de ikke i seg det viktige B12-vitaminet, som kun finnes i slike produkter. Dersom hverken mor eller barn da ikke tar B12-tilskudd, vil spedbarnet få en mangel på B12-vitaminet.

Men denne mangelen rammer ikke bare noen få veganere. 

forskning.no har tidligere skrevet om en mulig sammenheng mellom vitamin B12-mangel og forsinket utvikling av barnets hjerne og nervesystem. Da kom det også fram at to tredjedeler av norske spedbarn under fire måneder får for lite B12. I dette tilfellet mente forskerne at vitaminmangelen kommer av en minskende mengde B12 i morsmelka, og anbefalte derfor å begrense perioden med fullamming fra seks til fire måneder. 

tv2.no skrev nylig om hvordan en ekspertgruppe på 13 personer etter fem år fortsatt ikke har greid å bli enige om nye retningslinjer for spedbarnsernæring. Foreløpig er det offisielle rådet fra Helsedirektoratet fortsatt å fullamme i seks måneder.

Ta vare på deg selv

Det er ikke greit å navigere seg fram gjennom en tettpakket jungel av kostholdsråd og uenige forskere. 

Tjora anbefaler å ha kontroll på kostholdet allerede mens du er gravid, slik at du vet at du og barnet ditt får i dere nok næringsstoffer.

– Spesielt om man har et veldig ensidig kosthold. Da kan det være greit å få undersøkt at man får i seg de næringsstoffene man trenger, sier Tjora.

Men måten kroppen tilpasser seg etter barnets behov, er uansett ganske snedig.

– Næringsinnholdet i morsmelken varierer fra barnets alder og til og med på tider av døgnet, forklarer Bærug.

Og skulle for eksempel barnet bli født før termin, produserer kroppen morsmelk med høyere innhold av for eksempel proteiner. Selv om moren er underernært, vil barnet fortsatt få i seg mye næring fra morsmelka.

– I krisesituasjoner brukes et ordtak som lyder «feed the mother, save the child».

Derfor understreker Bærug at det aller beste mor kan gjøre, er å ta vare på seg selv.

– Ikke gjør mat til et stress. Spis alminnelig, fornuftig sunn mat så går det bra for barnet, forklarer hun.

Referanse:

Innis, S.M. (2007) Human milk: maternal dietary lipids and infant development. Proceedings of the Nutrition Society 66, 397 - 404