En av våre lesere, Gitte Møller, har vært en tur på treningssenteret.

Hun stilte crosstraineren på nivå 9, som ifølge maskinens display gir henne en kaloriforbrenning på omkring 750 kilokalorier i timen.

Gitte kunne også se at mannen ved siden av henne stilte maskinen på nivå 43, noe som ifølge displayet skulle gi et kaloriforbruk på 1900 per time.

Det fikk Gitte til å klø seg i hodebunnen, og da hun kom hjem fra trening, skrev hun: «Er det i det hele tatt mulig å forbrenne så mange kilokalorier på en time?»

600 kilokalorier i timen er realistisk

Lars Nybo er professor ved Institut for Integreret Fysiologi ved Københavns Universitet og forsker på treningsfysiologi.

Etter litt hoderegning må forskeren konkludere med at det neppe er mulig å brenne 1900 kilokalorier på en time.

– De aller fleste kan forbrenne rundt 600 kilokalorier i timen, mens supermosjonisten klarer mellom 1000 og 1200. 1900 kilokalorier virker veldig høyt, sier Nybo.

«Verdensrekord» i kaloriforbrenning

Selv for idrettsutøvere er 1900 kilokalorier så godt som umulig.

Selv om det finnes prestasjoner som nærmer seg.

Vi kan for eksempel se på den spanske sykkelstjernen Miguel Indurains timerekord fra 1994.

Den femdoble Tour de France-vinneren syklet svimlende 55 kilometer på en time rundt i ring på en sykkelbane.

Ifølge Lars Nybo tråkket de veltrente lårmusklene med omkring 500 watt i hele den timen.

Etter litt skriblerier på notatblokken kommer Nybo fram til følgende resultat: Indurain forbrente om lag 1700 kilokalorier.

– Få oss for moro skyld kalle det en verdensrekord i kaloriforbrenning. Høyere enn det kommer vi nok ikke, ler Nybo.

Supermann på treningssenteret?

Det er nok noe galt med crosstraineren på Gittes treningssenter.

Det kan også være at mannen med de 1900 forbrente kilokaloriene har en blå drakt, røde underbukser og rød kappe under treningstøyet.

Ellers kan han ikke forbrenne så mye på en time.

Løp og sykling er best

Det er selvfølgelig forskjell fra treningsform til treningsform, og noen former for trening er bedre for å forbrenne kilokalorier enn andre.

For å gjøre forbrenningen unna raskest mulig, anbefaler Nybo løping, sykling, langrenn eller bruk av crosstrainer.

– Man forbrenner mer hvis man får aktivert de store musklene i beina. Derfor forbrenner man vanligvis mer ved sykling og løping enn ved for eksempel ved svømming og kajakkroing, forklarer Nybo.

Kroppen forbrenner også etter trening

Samtidig spiller intensiteten også en rolle for hvor raskt kroppen kommer gjennom lageret av kilokalorier.

Den samme turen gir større forbrenning hvis den foregår i høyere hastighet fordi det gir høyere luftmotstand.

Dessuten har kroppen en etterforbrenning etter treningen. Den er også avhengig av intensiteten av treningen.

Luftmotstand og etterforbrenning kan bli 10 prosent høyere bare ved å øke fra 10 til 12 kilometer i timen.

Mer avslappet trening gir større vekttap

Raske løpeturer er imidlertid ikke den riktige løsningen hvis man vil slanke seg i en fart, forteller Nybo.

De færreste av oss tåler å løpe 10 kilometer for full kraft hver dag. Det vil gi skader mye raskere enn kiloene forsvinner.

Det er bedre å trene ved lavere intensitet.

– Å gå er veldig bra for vekttap fordi man kan gjøre det i så lenge uten å bli skadet. Det er også noe man kan fortsette med dag etter dag, sier Nybo.

Sykling også er bra fordi det ofte er mulig å sykle lenge.

Kaloriinntak spiller stor rolle

Kaloriforbrenningen er imidlertid bare den ene siden av saken hvis man ønsker å slanke seg.

Det andre er kaloriinntaket. Balansen mellom inntaket og forbruket avgjør om vekten går opp eller ned.

Det må være et kaloriunderskudd i kroppen på rundt 7000 kilokalorier for å kvitte seg med 1 kilo fett, og i den sammenhengen er den beste løsningen kanskje ikke å forbrenne så mye som mulig så raskt som mulig.

– Problemet er at ulike mekanismer i kroppen spiller sammen. Det vil si at appetitten stiger hvis man forbrenner mange kilokalorier raskt. Idrettsutøvere har ofte lettere for å slanke seg hvis de reduserer treningsmengden, for da er det lettere å kontrollere hva de putter i munnen, forklarer Nybo.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.