Det er ikke overdreven matglede som fører til overvekt - men tvert imot manglende evne til å nyte maten, ifølge en amerikansk undersøkelse. Personer med nedsatt dopaminfunksjon i hjernen hadde større risiko for å legge på seg.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsbilde: www.colourbox.no)
Mat er mer enn å stappe næring i kroppen. Når vi spiser føler vi også velvære ved å nyte maten og bli mett. Hjernen registrerer denne effekten ved hjelp av dopamin, et viktig kjemisk nervesignal i hjernens ”belønningskretser”.
Spising trigger utskillelse av dopamin, og følelsen av matnytelse og velvære er koblet til hvor mye dopamin som sendes ut.
Mindre belønning, mer vekt
Tidligere forskning tyder på at overvektige personer mangler dopaminreseptorer, og dermed evnen til å registrere matvelvære. De må dermed spise mer enn slanke personer for å føle seg mett.
Nå har forskere ved University of Oregon påvist at kvinner med nedsatte ”belønningskretser” i hjernen er mer utsatt for å legge på seg og bli overvektige over tid.
- Selv om nylige funn tyder på at overvektige personer kan ha nedsatt matglede ved spising og dermed spiser mer for å kompensere, er dette de første klare bevis på en slik sammenheng, sier Eric Stice, seniorforsker ved Oregon Research Institute og hovedforfatter av rapporten.
Han har forsket på spiseproblemer og overvektighet i 18 år.
Testet med sjokolade-milkshake
Stice og hans team målte hjerneresponsen hos forsøkspersoner som drakk sjokolade-milkshake eller en smakløs drikk.
En gruppe besto av 33 jenter i alderen 14-18 år med en kroppsmasseindeks (BMI) på 24.4, mens en annen gruppe besto av 43 kvinnelige studenter i alderen 18-22 år med en BMI på 28.6.
De fleste deltakerne ble også testet for om de hadde Taq1A1-allelen, en genetisk variant som er knyttet til redusert antall dopaminreseptorer.
Redusert kjemisk respons
Forskerne fulgte endringer i BMI gjennom et år, og fant at testpersoner med redusert kjemisk hjernerespons ved inntak av milkshake hadde mer tendens til å gå opp i vekt.
- Tendensen over tid tyder på at dette er en reell faktor som kan påvise fare for overvekt senere, sier Stice.
Forskerne oppdaget at denne faktoren var enda tydeligere der testpersonene hadde A1-allelen, og dermed en genetisk risk for svekket signaleffekt fra dopamin.
Funnene bekreftet at en dempet ”belønningseffekt” i hjernen kunne føre til overspising og overvektighet.
Biologisk risikofaktor
Annonse
- Funnene tyder på at bestemte biologiske faktorer kan påvirke risikoen for å legge på seg – noe som er viktig i forhold til å bedre forstå hvordan vi kan hindre overvektighet, sier Cara Bohon, medforfatter av rapporten.
- Det er mulig at atferdsmessige eller farmakologiske inngrep kan korrigere denne belønningssvikten, og hindre og behandle overvekt - noe vi nå er i ferd med å forske på, tilføyer Eric Stice.
Referanse:
E. Stice, S. Spoor, C. Bohon, D. M. Small, Relation Between Obesity and Blunted Striatal Response to Food Is Moderated by TaqIA A1 Allele, Science, vol 322, 17. oktober 2008, s. 449-452.
