Kosttilskudd og hudprodukter som inneholder antioksidanter, som E-vitamin og betakaroten, blir ofte markedsført med voldsomme påstander. Forbrukerne kan lese at de kan angripe de kreftfremkallende og svært ødeleggende forbindelsene som kalles frie radikaler.

Det har gjort at mange tror at kosttilskudd med høye doser antioksidanter virker kreftforebyggende og kanskje kan hjelpe kreftpasienter med å bekjempe sykdommen.

Men antioksidantenes popularitet er basert på veldig lite direkte evidens. En ny studie i tidsskriftet Science Translational Medicine tyder på at høye doser av antioksidanter – i form av kosttilskudd – faktisk ser ut til å få visse typer kreft til å bli mer aggressive.

– Et høyt nivå av antioksidanter øker hudkreftcellenes invasive atferd, slik at de sprer seg mer effektivt til annet vev, forteller Martin Bergö, som er medforfatter av artikkelen og professor ved Sahlgrenska Cancer Center ved Göteborgs Universitet.

– Kreftpasienter bør ikke ta antioksidanter i form av kosttilskudd, siden det er en stor sjanse for at det vil forverre sykdommen, advarer han.

I den nye studien fikk mus med tidlige stadier av kreft tilført antioksidanter. Kort tid etter begynte kreftcellene å spre seg dobbelt så raskt. Det samme eksperimentet ble prøvd med menneskeceller.

Vitenskapelig holdningsendring

Det har vært mye forskning på antioksidantenes effekt mot kreft, men ingen har funnet noen positiv effekt – noe som til dels forklarer den store forvirringen blant helsepersonell, uttaler Bergö.

– Hvis man gjennomgår tidligere forskning, er ikke resultatene entydige.

Michael Goodman, som er epidemiolog og kreftforsker ved Rollins School of Public Health, Emory University i USA, er enig. Han er hovedforfatter for en evaluering av antioksidantenes rolle i kreftforebyggelse fra 2011.

– Det finnes ikke troverdig evidens for at antioksidanter i form av kosttilskudd har en positiv effekt på den generelle helsetilstanden – eller på kreftforebygging, uttaler Goodman.

De to forskerne er ikke alene om å konkludere med dette.

Forsøk måtte avbrytes

To av de største kliniske forsøkene som skulle teste antioksidantenes rolle i kreftforebyggelse, ble avbrutt. Pasientene som mottok antioksidanter, begynte å utvikle kreft i et påfallende raskere tempo enn kontrollgruppene.

– Selv om disse undersøkelsene indikerte at antioksidanter i form av kosttilskudd var farlige, ble de stort sett ignorert, forteller Bergö.

I en undersøkelse fra 2014 tok Bergö og kollegene hans opp tråden fra tidligere forskning og testet hvordan mus med tidlige stadier av lungekreft reagerte på de to antioksidantene N-acetylcystein (NAC) og E-vitamin.

Resultatene var foruroligende. Når svulstene ble utsatt for en av de to antioksidantene, vokste de og steg i antall i forhold til kontrollgruppen.

Det var første gang forskerne kunne bevise en direkte forbindelse mellom antioksidanter og en skadelig effekt på utviklingen av kreft.

NAC og E-vitamin er de mest vanlige antioksidantene brukt i kosttilskudd. E-vitamin brukes dessuten i mange hudpleieprodukter og solkremer.

Bergös forskning foreslo at de i høye doser forverret eksisterende lungetumorer.

Hudkreft ble mer aggressiv

I en ny studie rettet Bergö og teamet hans oppmerksomheten mot hudkreft, som et økende problem over hele verden.

Forskjellige former for hudkreft blir ofte utsatt for ekstra antioksidanter – som for eksempel E-vitamin – gjennom solkrem og hudkrem.

Igjen var resultatene foruroligende. Når mus og menneskeceller med hudkreft ble utsatt for antioksidanter, begynte kreften å spre seg dobbelt så raskt i forhold til kontrollgruppen.

– Det er virkelig alarmerende, fordi det er metastaser (kreftsvulst dannet av kreftceller, som stammer fra en morsvulst et annet sted i kroppen, red.) som tar livet av kreftpasientene. Den primære tumoren blir normalt – og særlig ved hudkreft – operert bort, forklarer Bergö.

Kosthold – ikke kosttilskudd

Goodman mener at studien bidrar til en økende mengde evidens for at ekstra antioksidanter i form av kosttilskudd og i hudpleie kan være skadelig.

– Et kosthold med mye antioksidanter har trolig en gunstig effekt – men det har ikke antioksidanter i form av kosttilskudd, understreker Goodman.

Antioksidanter har blitt en industri

For Lars Ove Dragsted, som er professor og seksjonsleder ved institutt for klinisk og forebyggende ernæring ved Københavns Universitet, kommer ikke forskningsresultatene som en overraskelse.

Han forklarer at antioksidanter er et veldig komplekst fysisk og kjemisk begrep, og at helseeffekten blir misforstått av mange, også medisinsk personell.

– Som et menneske har en antioksidant mange egenskaper samtidig. Det gjør at man ikke kan si at en antioksidant er ubetinget god eller ubetinget dårlig. Det er avhengig av situasjonen. Selv de beste mennesker kan utvise en uhensiktsmessig atferd når de er på det feil sted til feil tid, forklarer Dragsted.

Han tror ikke misforståelsen vil rettes opp i nærmeste fremtid.

– Dessverre blir det pumpet så mye penger inn i markedsføringen av de såkalte antioksidantene, både i form av kosttilskudd og i kosmetiske produkter, at det er så godt som umulig å korrigere dette.

Vær forsiktig med antioksidanter

Men hva med sunne og friske mennesker? Kan de ta antioksidanter uten uheldige og skadelige bivirkninger?

Det er et spørsmål som bekymrer Bergö. Det er veldig vanskelig å sikre seg at en person er helt fri for kreft.

Folk kan gå mange år med ikke-diagnostiserte svulster i lungene og på huden, forklarer Bergö. Hvis de tar antioksidanter, kan det faktisk bli veldig alvorlig.

– Uten å vite det kan de sette fart i utviklingen av svulster, forteller Bergö.

Tvil om paradigmeskifte

Han tviler likevel på at undersøkelsen vil innebære et vitenskapelig paradigmeskifte.

– Jeg vet rett og slett ikke. Det er et rotfestet dogme. Folk har ropt og skreket til meg på konferanser, sier Bergö. 

– Noen personer har gjort karriere av å teste nye typer antioksidanter, og det er mange bedrifter som lever å selge stoffene i form av kosttilskudd. Kosttilskudd er en industri med en enorm omsetning, så det er et vanskelig emne å bringe opp.

Denne artikkelen er opprinnelig publisert hos ScienceNordic.

Oversatt av Stephanie Lammers-Clark og Lars Nygaard.