To poser frosne erter kan ha helt forskjellig pris. Det avspeiler den store kvalitetsforskjellen det er på erter, avslører en forsker som har kikket nærmere på dem. (Foto: Bård Amunden/forskning.no)
To poser frosne erter kan ha helt forskjellig pris. Det avspeiler den store kvalitetsforskjellen det er på erter, avslører en forsker som har kikket nærmere på dem. (Foto: Bård Amunden/forskning.no)

– Trist at folk spiser så dårlige erter

Har du noen gang stått i butikken og lurt på hvorfor det er stor prisforskjell på erter? Her får du svar av en erteforsker.

Publisert

– På erter er det veldig stor kvalitetsforskjell, slår Sveinung Grimsby hos Nofima fast.

Sveinung Grimsby er forsker hos næringsmiddelinstituttet Nofima i Ås. (Foto: Nofima)
Sveinung Grimsby er forsker hos næringsmiddelinstituttet Nofima i Ås. (Foto: Nofima)

Forskeren kommer med en oppfordring: Kjøp to poser med frosne erter, en dyr og en billig. Har du først smakt forskjellen, så forstår du hva du går glipp av om du alltid kjøper de billigste ertene.

– Synes du at erter ikke er så godt, så er det fordi du ikke har smakt gode erter, sier erteforskeren kategorisk.

Kun frosne eller hermetiske

Erter er en grønnsak du kun får kjøpt frosne eller på boks. Du får dem nesten aldri ferske.

– Etter at de er høstet blir erter ekstremt fort dårlige. Norske erter dyrkes ofte bare noen kilometer unna fabrikken der de fryses ned. Slik kan de fryses ned bare noen få timer etter innhøstingen, forteller Grimsby.

Det handler om kjemi. Inne i erten forvandles nemlig sukker til stivelse i raskt tempo etter innhøstingen. Desto raskere erten blir varmebehandlet og så frosset ned, desto søtere og bedre smaker den på tallerkenen.

Kjøp kvalitet i frysedisken

Sveinung Grimsby synes det er synd at ikke flere av oss er opptatt av kvalitet, når vi kjøper frosne grønnsaker.

I grønnsaksavdelingen i butikken står mange og grundig vurderer de ferske grønnsakene de skal kjøpe.

Men i frysedisken griper vi ofte etter de billigste grønnsakene vi finner.

– Det går ut over produktutviklingen at det selges så mye billige frosne grønnsaker, sukker forskeren.

Tipset hans om du vil ha bedre frosne grønnsaker, er selvfølgelig å legge litt mer penger i produktet du kjøper. Forskerne vet nå at frosne grønnsaker – spesielt om vinteren og våren – er et svært godt alternativ til grønnsakene du finner i avdelingen for ferske grønnsaker.

Det gjelder både næringsinnhold og smak.

Fakta om grønnsaker

 

* To av tre nordmenn spiser grønnsaker daglig.

* Dette spiser vi mest av: gulrot, tomat, løk, agurk, paprika, isbergsalat, kålrot, hodekål, blomkål og brokkoli.

* Anbefalt mengde grønnsaker daglig er minst 250 gram. Bare hver femte nordmann spiser så mye. I tillegg bør vi spise 250 gram frukt. Til sammen 500 gram.

* Det er relativt stor forskjell i grønnsakspising, avhengig av utdannelse. Folk med høy utdannelse spiser mest.

* Nesten hver tredje nordmann sier de er skeptiske til å spise mer grønnsaker, på grunn av produksjonsmetodene.

* Verken pris eller kvalitet legger særlig begrensning på nordmenns grønnsaksspising.

* Hele tre av fire nordmenn sier seg enige i utsagnet «Jeg er meget opptatt av å spise sunt.»

 

Kilder: Norkost 3, Lene Frost Andersen/UiO, Annechen Bahr Bugge/SIFO

Tenker du miljø og bærekraftig landbruk, bør du også vurdere frossent framfor ferskt.

Dypfryste grønnsaker er oftere norske og dermed kortreiste. Dessuten går antakelig mindre til spille om grønnsakene selges frosne, enn om du kjøper dem ferske.

Ved lagring av ferske rotgrønnsaker fra høsten og videre fram mot vinteren og våren, kan vi regne med at det er hele 30 prosent svinn, antyder grønnsaksnæringen selv.

Kjøp typiske wok-grønnsaker

Noen er nok i tvil om hva slags grønnsaker de med fordel kan kjøpe frosne, spesielt om vinteren og våren.

– Tenk på wok-grønnsaker, tipser forskeren.

Også blomkål, purre, bønner og rosenkål kan du gjerne kjøpe frosne. Og selvfølgelig erter.

– Fra og med februar må også typiske norske rotgrønnsaker som gulerøtter importeres fra Spania eller andre land, om du vil kjøpe dem ferske. Da kan du like gjerne se etter dem også i frysedisken, anbefaler forskeren.

Mindre svinn ved frysing

Grimsby forteller at det ikke er gjort mye forskning på hvor mye som kastes, avhengig av om grønnsaker selges henholdsvis frosne eller ferske.

– Men jeg er ganske sikker på at svinnet blir mindre om grønnsakene selges frosne. Fryse-fabrikkene kaster minst mulig. Likevel får du grønnsakene ferdig renset og skåret i riktig størrelse på bitene.

– Tenk bare på hva som hender om du kjøper en fersk kålrot. Hvor ofte blir ikke den siste halvdelen liggende så lenge at du til slutt kaster den. Frosne grønnsaker bruker du det du behøver av, resten legger du tilbake i fryseren.

Butikkenes utvalg av ferske grønnsaker er blitt mye bedre de siste årene. Grønnsaker er blitt noe butikkene konkurrerer om. Men næringsmiddelforskere ser hvordan dette går ut over interessen for gode grønnsaker i frysedisken. De kan nemlig være et like godt alternativ både næringsmessig og smaksmessig som de ferske. Og tenker du miljø og bærekraft, så husk at frosne grønnsaker som oftest er kortreiste. Vinter og vår er veldig mye av de ferske grønnsakene importert fra Spania. (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
Butikkenes utvalg av ferske grønnsaker er blitt mye bedre de siste årene. Grønnsaker er blitt noe butikkene konkurrerer om. Men næringsmiddelforskere ser hvordan dette går ut over interessen for gode grønnsaker i frysedisken. De kan nemlig være et like godt alternativ både næringsmessig og smaksmessig som de ferske. Og tenker du miljø og bærekraft, så husk at frosne grønnsaker som oftest er kortreiste. Vinter og vår er veldig mye av de ferske grønnsakene importert fra Spania. (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)

Stadig mer importerte grønnsaker

Nofima-forskeren er bekymret over at stadig mer av grønnsakene vi spiser i Norge er importert.

– Importerte varer er i ferd med å danke ut norske varer. Vi spiser snart mer importerte enn vi spiser norske grønnsaker. Dette er en utvikling vi bør prøve å snu.

– I Norge har vi gode forutsetninger for å dyrke grønnsaker.

– Norsk grønnsaksproduksjon holder høy kvalitet og det er generelt mer bærekraftig å spise norske grønnsaker enn å spise importerte.

Sveinung Grimsby mener at produsentene må ta grep for å informere forbrukerne bedre om fordelene ved å spise norske grønnsaker.

Forskeren anbefaler også norske produsenter å bli flinkere til å differensiere mer. Det vil si bli flinkere til å skille god og dårlig kvalitet, når de selger produktene sine.

– Tenk for eksempel på jordbær. I utlandet selges ofte gode jordbær til høy pris. I Norge selges alle jordbær i en kurv, enten de smaker godt eller ikke så godt. Da går forbrukerne bare etter lavest mulig pris på jordbærene.