Dette er ikke den første undersøkelsen som har forsøkt å finne sammenhenger mellom frokostvaner og helse.

Når det gjelder risiko for fedme, hersker slett ingen enighet. Noen studier peker mot at en stor frokost kan holde vekta nede. Men ernæringsprofessor Birger Svihus mener vi kan droppe dagens første måltid med beste samvittighet.

Danske eksperter, på sin side, konkluderte i 2016 med at vi ikke har peiling på hvordan frokosten påvirker vekta, og rådet folk til å gjøre det de hadde lyst til.

Dårligere helse

Men mat kan jo som kjent ha andre helseeffekter også. Tidligere studier fra flere verdensdeler har pekt mot at de som ikke spiser frokost har høyere risiko for ulike livsstilssykdommer.

I 2014 skrev forskning.no for eksempel en svensk studie som viste at ungdommer som droppet dagens første måltid, oftere fikk metabolsk syndrom i voksen alder. Metabolsk syndrom er fellesbetegnelse for bestemte risikofaktorer for hjertesykdom og diabetes 2.

Og nå har altså et team av spanske forskere også sett på saken. De har kartlagt spisevanene til rundt 4000 friske spanjoler, og samtidig undersøkt hvor mye forkalkninger det finnes i blodårene deres. Dette forteller mye om hvor stor risiko de har for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Resultatene går i favør av en substansiell frokost, konkluderer forskerne.

Få droppet frokosten

Det var stor forskjell på morgenritualene til deltagerne i studien.

27 prosent av dem valgte en dugelig frokost, som for eksempel bestod av kaffe, appelsinjuice, toast med olivenolje, tomater og skinke, fersk frukt, frokostblanding, fullkornskjeks eller croissanter med syltetøy. Felles for dem var at over 20 prosent av dagens kalorier gikk med i frokosten.

Flesteparten – rundt 70 prosent av deltagerne – valgte en lettere variant. De spiste mellom 5 og 20 prosent av energien til frokost. Har var det vanlig med kaffe, juice, samt frukt, toast, kjeks eller bakverk.

Et lite mindretall – tre prosent av befolkningen – droppet frokosten.

Og så var altså spørsmålet: Hvordan var risikoen for hjerteproblemer i de ulike gruppene?

Stor frokost og god helse

Forskerne målte ulike risikofaktorer for hjertesykdom, som fedme, høyt kolesterol, høyt blodtrykk eller tegn til diabetes. De brukte også ultralyd for å se etter forkalkninger i blodårene, og registrerte ellers ulike variabler som fysisk aktivitet, røyking og utdanningsnivå.

Og analysene viste altså at de som spiste en stor frokost, kom best ut.

De hadde mindre midjemål og BMI og lavere blodtrykk og bedre verdier for fett og sukker i blodet enn de som spiste liten frokost. Verst var det for de som ikke spiste frokost.

Målingene av forkalkninger i blodårene pekte i samme retning.

Vet ikke om frokosten gir helseeffekten

Analysene viste at de som droppet frokosten, oftere hadde en usunn livsstil. De beveget seg like mye som de andre, men hadde oftere en livsstil med dårlig kosthold og mer alkohol og røyking. De hadde gjennomsnittlig høyere BMI og oppga også oftere at de var på slankekur.

Dermed er det ikke helt godt å vite hva som ligger bak: Gir manglende frokost dårlig helse, eller pleier folk med usunn livsstil å droppe frokosten?

Men selv når forskerne tok hensyn til disse forskjellene, kunne det se ut som om selve frokosten også kunne ha noe å si: Altså at det kan være negativt for hjertehelsa å droppe frokosten.

Likevel er det viktig å huske at denne typen undesøkelser ikke kan si sikkert hva som fører til hva. Det kan være mange faktorer – også ting som forskerne ikke har målt eller analysert – som kan stå bak sammenhengene.

Velger frokostspiserne en annen kombinasjon av matvarer enn andre? Stresser de mindre? Har de et bedre forhold til familien sin?

Her kreves det mer forskning før vi kan være sikre.

Men i mellomtiden kan dagens kunnskap også brukes, mener forskerne, og konkluderer: Disse resultatene peker mot at en manglende frokost er en sterk indikasjon på at en person har en usunn livsstil, som senere kan lede til hjertesykdom.

Referanse:

Irina Uzhova, m.fl., The Importance of Breakfast in Atherosclerosis Disease, Insights From the PESA Study, Journal of the American College of Cardiology, oktober 2017.