En sjette sans for kalorier

Kroppen liker kalorier. Kroppen liker faktisk kalorier så godt at den har en egen sans for å kjenne dem igjen, helt uten hjelp av smaken.

Publisert

Det å spise sukker kan gi kroppen en følelse av velbehag, selv når smakssansen er lammet, mener amerikanske og portugisiske forskere etter en undersøkelse av sukkerspisende rotter.

- De vitenskapelige spørsmålene som reiser seg ved oppdagelsen av hjernens kalorisans, er ekstremt viktige for å forstå fedme hos mennesker, skriver forskerne.

Sukkerblinde rotter

Før forsøket hadde forskerne genmanipulert rotter, slik at de manglet den delen av smakssansen som kan kjenne igjen søtsmak, i følge en pressemelding fra Duke University i USA.

Etterpå gjorde de adferdstester for å se hvordan dyra reagerte i møtet med nettopp sukkerløsning og en løsning med et kalorifritt søtstoff.

De sukkerblinde rottene brukte bare ti minutter på å bestemme seg for at de foretrakk sukkervannet. Og det altså uten å kjenne det minste hint av søtt.

Da forskerne analyserte hva som foregikk i hjernen på dyra, oppdaget de at sukkeret så ut til å sparke i gang belønningssystemer i rotteknotten. Mengden av stoffet dopamin skjøt i været mens dyra mesket seg med sukkerløsningen.

Fedmeforskning

Kroppen ser altså ut til å ha en slags sjette sans for å finne mat med mye kalorier i, konkluderer forskerne, som mener dette kan ha stor betydning for forståelsen av våre egne fedmeproblemer.

- Fruktoserik maissirup er for eksempel et mye brukt søtningsstoff i det amerikanske samfunnet, skriver forskerne fra Duke University og University of Porto.

Det kan se ut som om fruktose gir en sterkere aktivering av kroppens belønningssystem, tror de. Dersom vi fjerner den fruktoserike maissirupen fra matvarer, vil kanskje suget etter produktene avta?

Forskerne konkluderer uansett med at vi trenger mer kunnskap om hvordan kroppen skjønner hvor mange kalorier den hiver innpå.

Referanse:

de Araujo et al, Food Reward in the Absence of Taste Receptor Signaling, Neuron, nr. 57, 27. mars 2008, s. 930-941.