Hvordan ville du reagert hvis du fikk denne servert som lørdagsgodt? (Foto: Marije Oostindjer / NMBU)

Kronikk: Hvor mange barn tror du sa ja til å spise disse insektene?

Hvis vi skal gjøre insekter til en fast del av norsk kosthold, kan vi ikke bli tvunget til å se hele sirisser på middagsfatet.

Det er flere som spår at det å spise insekter vil være en av de viktigste endringene i våre matvaner i 2030. Men vil vi virkelig ende opp med sirisskjeks, melbillelarver og gresshopperpops i smågodterihylla?

Barn blir ofte nevnt som en gruppe som lettere kan akseptere insekter som mat. Det er ulike årsaker til dette. Mange barn vil, på et eller annet tidspunkt, spise et insekt eller to. De er ofte mer fleksible og mer fordomsfri enn voksne og kan være mer tilbøyelige til å prøve insekter. Hvem har ikke forsøkt å spise en maur da de var barn?

Dette er også grunnen til at det har dukket opp flere arenaer der insekter står på menyen særlig rettet mot barn, som Pestauranten i Mathallen i Oslo.

Men er barn virkelig så villige til å akseptere å spise insekter som vi tror?

Nysgjerrige barn

Vi tok med oss vitenskapen ut på gata for å teste. Gjennom flere uformelle spørreundersøkelser har vi spurt både barn og voksne om deres generelle holdninger til insekter som mat. Vi har også presentert flere menyvalg for barn og spurt dem om hvilke retter de likte best.

I tillegg spurte vi foreldre om hvilke retter de trodde at deres barn ville velge, hvilke retter de ville ha plukket ut til sine barn for å prøve, og hvilke retter de faktisk ville puttet i handlekurven. Som de fleste av oss vet, har barn ofte andre meninger enn foreldre.

Vår innledende lille studie med rundt 100 svar fra barn indikerer at det er mange barn som har en positiv holdning til insekter som mat, men langt ifra alle. Enkelte rygget og forsvant da de fikk se hva som faktisk stod på menyen. Andre, særlig tenåringer, uttrykte vantro: «Spise insekter? Er det en spøk?»

Ifølge spørreundersøkelsen vår var 27 prosent av barn og unge svært entusiastiske til å spise insekter, mens 37 prosent overhodet ikke var interessert. De mest villige var gutter. Barn som var positive til å spise insekter (og mange puttet dem gjerne i munnen) brukte ord som “gøyale”, “knasende” og “naturlige” for å beskrive insekter som mat.

Undersøkelsen viste altså at noen barn kan være tidlige brukere av å spise insekter, men ikke alle.

Foreldre valgte bearbeidet vare

Men spiller det egentlig noen rolle om barna ønsker å spise insekter? Nøkkelen ligger heller i om foreldrene er villige til å kjøpe dem. I vår spørreundersøkelse så vi et misforhold mellom hva foreldre ville kjøpe til sine barn og hva barna vil spise.

Foreldrene valgte helst retter laget av insektmel. Barna derimot ville helst ha varer laget av hele insekter. Dette er en viktig observasjon, da foreldre er de som bestemmer hvilke matvarer som faktisk handles og hvordan de skal brukes.

Insektmel er lettere å innlemme i måltider enn hele insekter. Å kunne få insekter inn i vanlig matlaging er viktig når målet er at insekter skal være en del av forbruket på lang sikt. Selv om man er villig til å spise en vare, betyr ikke det nødvendigvis at man faktisk kjøper den senere.

I bearbeidet form

Insektmel kan bli et vanlig syn i fremtiden. (Foto: Daniel Münch / NMBU)

Vi spiser trolig insekter i fremtiden, men ikke nødvendigvis som hele insekter. Det er nok som bearbeidet mat insektene vil inntas, som insektmel i kaker, barer og brød, eller som proteinrik saus eller burger. Alle disse matvarene er oppskrifter som allerede er utviklet og testet.

Mens insekter anses som både næringsrike og velsmakende av mange mennesker i Asia, Sør-Amerika og Afrika, reagerer vestlige forbrukere ofte på ideen om å spise insekter, og da særlig når de kan gjenkjenne maten som insekter.

Å spise insekter er fornuftig fordi de inneholder mye protein og andre næringsstoffer. Beregninger viser at i 2050 vil jordas befolkning være rundt ti milliarder, og vi må øke matproduksjonen med 70 prosent.

For å klare dette må vi finne nye kilder til proteiner. Insekter er da en viktig kilde.

På jakt etter den eventyrlystne kokken

I stedet for å prøve å bringe insekter inn i alle norske familiers kjøkken må vi fokusere på å finne de innovative brukerne. Det er de som vil godta insekter som mat før alle andre. Folk som er eventyrlystne i matveien, kan være interessert i å spise insekter en gang eller to for moro skyld. Men de vil trolig ikke inkludere insekter som en fast del av dietten.

Dette er ikke de menneskene som blir reelle forbrukere av insekter. De som er over gjennomsnittet opptatt av trening og kosthold, kan muligens være mer villige til å spise insekter, særlig fordi det er en kilde til protein. Kanskje insektprotein kan bli aktuelt å tilsette smoothies? Insektbasert proteinpulver, mel og barer er allerede til salgs i enkelte land.

Slike produkter kan være lettere å putte i handlevognen enn produkter med hele insekter.

Så er det sannsynlig at norske barn vil kjøpe insekter i kiosken i nær fremtid?

Vår lille undersøkelse tyder på at noen barn, når de får sjansen, vil kjøpe hele insekter. Men for at insekter skal bidra til et bærekraftig matforbruk, er det viktig at de blir innlemmet i måltider og ikke bare inntas som morsomme snacks en sjelden gang.

Bearbeidet mat laget av insektmel- og pulver har mer potensial til å bidra til bærekraftig forbruk og er mye lettere å håndtere for voksne. Det er derfor viktig å fokusere på foreldre som tidlige brukere, ikke bare barn.

Powered by Labrador CMS