Hele verden drikker te

Etter vann er te verdens mest utbredte drikk - og sunt er det også. All ekte te kommer fra den samme planten - det er dyrkingen, plukkingen og foredlingen som gir oss de forskjellige smakene og fargene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Te er en drikk fremstilt av tørkede blader fra tebusken, Camellia sinensis. Dette er en stor busk som er i nær slekt med kameliabusken. Bladene er flerårige, blomstrene er hvite, og frukten er en kapsel med store frø.

Busken vokser vilt i Sørøst-Asia, flere steder i Kina og Japan, men har i flere årtusener blitt dyrket for bladenes skyld. Dette er en av Asias viktigste nytteplanter.

Kinesisk keiser

Legenden forteller om en kinesisk keiser som satt ved bålet sitt for 5 000 år siden, da det drysset noen blader ned i en krukke med kokende vann som han hadde stående over ilden. Det luktet deilig, og keiseren måtte smake.

Ikke bare var det godt - keiseren følte seg også kvikkere, og erklærte at planten hadde medisinske krefter.

Etter denne oppdagelsen har teen hatt en viktig rolle i historien. Drikken har vært høyst tilstedeværende i alt fra japansk religion til britisk imperialisme og den amerikanske revolusjonen.

Medisinplante

Opprinnelig ble tebusken dyrket som medisinplante i Kina. Først på 1500-tallet kom teen til Europa med nederlendere som hadde vært i India, og også her ble den først brukt som medisin.

Te ble ikke handelsvare i Europa før etter ca. 1610, og da var kaffe for lengst etablert som drikk.

Den gangen var teen veldig dyr, og det ble populært å holde teselskaper blant aristokratene som hadde råd til det.

I dag er land som Kina, Irland og Storbritannia blant de største konsumentene av te. Siden drikken er så populær, er det kanskje ikke så rart at det er blitt gjort en del forskning på den. Resultatene har ført til en økende forståelse av teen kan ha mange helsebringende effekter.

Hjelper mot mye

For eksempel ble det i 2001 presentert en studie som antydet at tedrikking er sunt for tennene. Noen av stoffene i teen angriper nemlig skadelige bakterier i munnen som kan forårsake karies og tannkjøttsykdommer. I teen finnes også fluorider, som hjelper til med å beskytte tennene.

Studier har også antydet at te beskytter mot en lang rekke andre sykdommer, for eksempel kreft, hjertesykdommer og Parkinsons. Forskerne tror antioksidanter i te hjelper til med å reparere celler i kroppen som har blitt skadet av kjemikalier, stress, sollys og ting vi spiser. Skadede celler kan føre til kreft og hjertesykdommer, og andre alvorlige tilstander.

Tedrikking skal også kunne være med på å senke kolesterolet, og på å holde beina i kroppen sterkere. En fersk studie antyder at det finnes bestanddeler i te som styrker immunforsvaret. Teens helsebringende effekter kan du lese mer om her.

De yngste bladene er best

"Slik ser blomsten på teplanten ut."

Som kaffeplanter liker teplanter seg best på varme dager med påfølgende kalde netter, og med rikelig regn. Den beste kvaliteten, som med kaffe, kommer fra te som dyrkes høyt oppe.

I vill tilstand blir busken 10-20 meter høy, men i teplantasjene vokser de ikke mer enn et par meter. Tebusken kan dyrkes i strøk med årlig gjennomsnittstemperatur på 16-20 grader celsius - altså i det tropiske beltet, opp til 2 500 meter over havet.

Det er de yngste bladene på tebusken som brukes til fremstilling av te. Klimaet bestemmer hvor ofte tebusken kan høstes - fra hver femte til hver tiende dag.

70 gram ferdig te i året

En teplukker kan plukke rundt 35 kilo grønne teblader om dagen, og dette gir åtte kilo ferdig te. Plukkingen skjer om morgenen, og en enkelt tebusk gir rundt 70 gram ferdig te hvert år - tilsvarende 35 teblad.

Det heter seg at den beste teen består av én knopp og ett blad fra teplanten. Den nest beste teen består av en knopp og to blader, og så videre.

Forskjellen på grønn og svart te

Grønn te dampes umiddelbart etter at bladene er plukket, rulles og tørkes i sola eller over varme. Denne prosessen forhindrer at teen gjærer, fordi dampingen ødelegger visse kjemikalier i bladene som ellers ville sørget for oksidering som i sort te.

Det ferdige produktet får en gulgrønn eller blågrønn farge. Grønn te drikkes særlig i Kina og Japan, men blir mer og mer populært også i vestlige land. Denne teen har en mild og gressaktig smak, men variasjonen er stor.

Svart te får man ved å la bladene tørke, knuse dem og la dem gjære i noen timer, slik at det skjer kjemiske forandringer i bladene. Med gjæring menes oksidering, hvor bladene også får sin svarte farge. Til slutt blir de tørket på nytt og sortert. Sort te er den mest populære typen i Europa og på det amerikanske kontinentet.

Oolong te er noe midt imellom sort og grønn te. Den fremstilles som sort te, men har kortere gjæring.

Enkelte vil kanskje si at det finnes en tredje variant, nemlig urtete eller fruktte, men disse lages ikke av teblader og er dermed heller ikke te, men urtedrikker eller fruktdrikker.

Koffein

Te inneholder rundt fem prosent koffein (mindre enn halvparten så mye som i kaffe), som er stimulerende, og rundt 15 prosent garvestoffer, som virker sammentrekkende.

Te fra forskjellige områder smaker forskjellig. Verdens teprodusenter blander og selger forskjellige tesorter. En del te blir parfymert med blomster eller eteriske oljer.

Lenker:

BBC: Tea “good for teeth”; BBC: Tea “to join helath menu”; BBC: Tea good for the bones; BBC: Heart attac victims “should drink tea”; BBC: Tea may protect against Parkinson’s; BBC: Good news for tea drinkers; BBC: Tea “could help prevent cancer”; BBC: A curing cup of tea

Powered by Labrador CMS