Jula er en høytid med tungt matfokus. Samtidig går søte julekaker, poteter og konfekt på tvers av en karbofri diett som mange sverger til.

I det hele tatt kan jula by på utfordringer dersom du ønsker å holde en kjernesunn linje.

Men hvis de voksne i familien har et sterkt fokus på slank kropp og riktig kosthold til en hver tid, kan det ha uheldig påvirkning på barna, mener norske forskere på spiseforstyrrelser.

- Det er viktig at man lar unger slippe voksnes mas om lavkarbo, slanking og klaging på vekt i jula.

Det sier Gunn Pettersen, som er førsteamanuensis ved Institutt for Helse- og omsorgsfag ved Universitetet i Tromsø. Hun har forsket mye på spiseforstyrrelser, både blant jenter og gutter.

Forskjell på komplekser og lidelse

I en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fra 2008 fant forskere at halvparten av ungdomsskolejentene i Akershus hadde prøvd å slanke seg.

De fant også at at mange av de som hadde forsøkt å slanke seg, også slet med dårlig selv- og kroppsbilde.

Øyvind Rø er forskningsleder ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP) på Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus Ullevål.

Han støtter Pettersen i at foreldres forhold til mat og kropp påvirker hvordan barna tenker om det samme, men understreker at det er stor forskjell på det å få et vanskelig forhold til sin egen kropp i tenårene, og det å utvikle spiseforstyrrelser.

- Fra mitt ståsted er det viktig å si at dette er to forskjellige fenomener. Når du har en spiseforstyrrelse preger det hverdagen totalt.

Man regner med at kun 0,2 prosent av jenter og kvinner fra 15 til 44 år utvikler anoreksi, og 2 prosent får bulimi. Rundt 3 prosent har en overspisingsforstyrrelse, ifølge Folkehelseinstituttet.

- Utover de som har spiseforstyrrelser, er det mange som har et anstrengt forhold til egen kropp. Det er vanlig å være opptatt av kropp og utseende, men når det å holde kontroll på vekta blir løsningen på følelsesmessige problemer - det er da det blir alvorlig, sier Rø.

Påvirkning fra mange hold

Foreldreholdninger og atferd er én av mange risikofaktorer for spiseforstyrrelser, mener forskerne

Det var også et av funnene i en samlestudie som franske forskere gjorde i 2009, og publiserte i tidsskriftet European eating disorders review.

I tillegg er det et komplekst bilde av faktorer som skaper risikoen.

- For hver enkeltperson som utvikler spiseforstyrrelser, vet man at media og venner har betydning, særlig i tenårene, sier Rø.

- I tillegg har man familieklimaet generelt, og hvor sterkt opptattheten av kropp og vekt er i løpet av oppveksten over mange år. Under det hele har du de genetiske disposisjonene.

Foreldre er rollemodeller

Jan Rosenvinge er professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, og har jobbet klinisk med spiseforstyrrelser. 

Han var i 2006 en av forfatterne bak en veiledning til foreldre på vegne av BUF-etat, om overvekt og spiseforstyrrelser hos unge. Her settes blant annet fokus på betydningen av foreldre som rollemodeller.

Ett av rådene de gir i veilederen er:

• Tenk på at du er rollemodell: Du kan ikke be barnet om å spise opp middagen hvis du selv sitter med pulver eller en grønn salat uten å ha noen helsemessig grunn for det.

To av de andre rådene peker på situasjoner kanskje mange kjenner seg igjen i:

• En god rollemodell slanker seg ikke når hun eller han er normalvektig.
• En god rollemodell snakker ikke om hvor fint alt vil bli når en blir tynnere og hvor mange fine klær en kan kjøpe seg dersom en bare blir litt slankere.

Påstanden om at normalvektige voksne som slanker seg ikke er gode rollemodeller for barn og unge kan høres både brutal og urettferdig ut, men Rosenvinge mener dette er sannere enn vi liker å tenke på.

- Og er man normalvektig og føler seg for tjukk eller mislykket, bør man holde det unna barna. Oppfordringen da er å være en bevisst “skap-slanker” for ikke å skape kroppsmisnøye og andre usunne holdninger til normal vekt hos barna, sier han.

- Barn lærer av nære relasjoner

Holdningen om at hjemmet er viktig i påvirkningen på hva barn og unge tenker om seg selv og sin egen kropp, bygger han og de andre ekspertene på forskning.

Denne forskningen er i stor grad å finne innenfor læring, sosial påvirkning og kunnskaper om holdninger og holdningsendring - ikke først og fremst innen klinisk psykologi, ifølge Rosenvinge.

- Generelt er det sånn at barn lærer om seg selv og omverdenen gjennom sosial påvirkning, og aller mest fra kilder de stoler på eller har et nært forhold til. Sånn er vi jo alle, og for barn er det altså foreldre mye mer enn reklame og lignende.

- Hvis man går rundt hjemme og snakker høyt og negativt om at ”de som trimmer er sånn og sånn”, og ”vi liker å kose” oss med maten, og “er det så viktig med trim, da?”, kan barn lære visse holdninger og oppfatte dem som “sanne” og uttrykk for hva som er “naturlig” eller “innlysende”, sier han.

- Betent tema

Han opplever at det fra politisk hold har vært litt betent å si at hjemmet er en viktig forebyggingsarena mot spiseforstyrrelser.

- Vi har en holdning i samfunnet at man skal verne om privatlivets fred, sier han. Men det er forskningsmessig belegg for å rette fokus mot nettopp denne arenaen.

Han vil samtidig understreke at det blir for ensidig å si at normalvektige foreldre som slanker seg kan skape barn med spiseforstyrrelser.

- Det er svært mange andre risikofaktorer også, som er knyttet til genetikk, personlighet og ulike miljøbetingelser. Men familien spiller en rolle, sier Rosenvinge.

Ikke bare ros dietten

For foreldres påvirkning på barns holdning til mat kan også gjelde i motsatt situasjon, der barnet blir overvektig.

Men ved overvekt i familien kan foreldres fokus på fornuftig vektreduksjon som del av endringer i kosthold og livsstil være en forutsetning for at overvektige barn skal greie å gå ned i vekt, ifølge Rosenvinge.

- Dette handler om hva man gjør og sier i hverdagene, og ikke spesielt i høytider som jula, sier han.

At overvekt i familien kan kreve et fokus på vektreduksjon, får han støtte i av både Pettersen og Rø.

Men dersom et overvektig barn kun får ros når det følger diett, blir dette feil, ifølge Rø.

Voksne må jo få slanke seg?

Hvis du er voksen og har en vekt innenfor normalen, kan det likevel hende du fristes til å prøve å slanke deg litt, enten ved å trene eller kutte i kosten.

Du trenger ikke bekymre deg for at barnet ditt automatisk vil stå i fare for å utvikle spiseforstyrrelser.

- Det er jo viktig å si at det er forståelig at man som mor og far som begynner å bli eldre, har lyst til holde seg i form, og jeg tror det kan være greit hvis fokuset holdes på et sunt nivå, sier Gunn Pettersen fra Universitetet i Tromsø.

Hun innrømmer at hva som er et sunt nivå kan være vanskelig å si, men tror det kan dreie seg om hva slags motivasjon man har for å trene og spise sunt.

Sunnhet med fornuft

Rø ved Ullevål mener atmosfæren som blir skapt rundt sunnhetsprosjektet er viktig for hva det gjør med barna.

- En kan spørre seg om hva det vil si at normalvektige slanker seg. Det er mange normalvektige voksne som vil si at de ikke ønsker å gå opp i vekt, og derfor er på diett.

- Om det har negativ effekt på barnas kroppsbilde eller ikke kan nok ha å gjøre med hva slags emosjonell atmosfære dette blir gjort i, sier han.

Hvis hele familien involveres i det, det blir veldig rigide regler for hva man bør spise og ikke spise, og at barna lærer at de gjør noe feil hvis de ikke følger dem – da kan det slå negativt ut, tror Rø.

Rø er ikke så bekymret for at foreldre skal få skyldfølelse for sin egen påvirkningskraft.

- Det er et velkjent fenomen når det gjelder spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser, at miljøet er en viktig faktor for hvordan barn har det.

- Men det er viktig å si at de hos de som utvikler alvorlige spiseforstyrrelser er det alltid mer komplekst enn at foreldrene har hatt fokus på slanking, understreker Rø.

(Foto forside: Colourbox)