Allergi overfor matvarer er et stadig økende problem. Nye studier fra USA har vist at åtte prosent av alle barn har en eller flere matvareallergier. Noen opplever svært alvorlige reaksjoner. Antagelig er forekomsten omtrent den samme i Norge.

I en slik situasjon er det forståelig at både foreldre og forskere spør seg: Kan vi gjøre noe for å forebygge disse problemene?

Inntil ganske nylig gikk anbefalingene ut på å begrense de yngste barnas kontakt med allergener i maten. Mange foreldre har nok hørt at de helst skal vente i minst to til tre år før poden får den første kontakten med de mest allergifremkallende matvarene.

Og mødre som søker råd i forum på nettet har kanskje funnet anbefalinger om selv å unngå vanlige allergener som melk og peanøtter i svangerskapet og ammeperioden.

Men ny forskning antyder at dette kan være helt feil tilnærming, skriver Rebekka Kessler i siste utgave av Nature. Tvert imot peker en del resultater mot at tidlig eksponering kan virke forebyggende.

Introdusere tidligere

- Det er mye diskusjon både om når man skal introdusere fast føde og om når det er best at barna utsettes for mat som ofte gir allergi, forteller Martinus Løvik, professor II ved Det medisinske fakultet, NTNU og Folkehelseinstituttet.

- Forskningsresultater peker mot at det kanskje bør skje tidligere enn anbefalingene sier i dag. Det finnes også indikasjoner på at mødre kan gjøre lurt i å få i seg potensielle allergener i løpet av svangerskapet.

- Man er enig om at det er best at barna møter allergenene under en ’paraply’ av morsmelk. Noen eksperter tror det også er bra å få allergenene overført fra mor og hennes mat før fødselen, men ikke alle er like enige.

- Det også noen forskere som hevder at matallergi delvis kan skyldes at man puster inn husstøv med matallergener, eller har hudkontakt med maten og allergenene, utdyper Løvik.

- De mener at kroppen lettere lærer seg å tåle maten uten at det blir allergi dersom man får allergenene gjennom munnen først, før de kommer på huden og i luftveiene.

Men foreløpig vet vi for lite.

Ingen sikre holdepunkter

- Det er for tidlig å gå ut med nye råd for forebygging, sier Karin C. Lødrup Carlsen, professor II ved UiO.

Sammen med Løvik og Kai-Håkon Carlsen leder hun forskningsgruppa ORAACLE (Oslo Research group of Asthma and Allergy in Children, the Lung and Environment).

- Når det gjelder forebyggende råd for allergiske sykdommer vet vi ganske sikkert at sigarettrøyk og fuktskader i hjemmet øker risikoen for å utvikle astma. Men vi har ingen sikre holdepunkter for hvordan vi kan forebygge allergi.

- Vi har ikke lenger gode holdepunkter for at tidlig skjerming mot allergener i mat hindrer allergi senere. Kanskje er det motsatt, men dette trenger vi mer forskning for å svare på.

Har lært av kjæledyr

Inntil vi har nok dokumentasjon til å gå ut med nye råd bør vi kanskje være mer forsiktige med å gi anbefalinger, mener Carlsen.

- Erfaringene fra allergi mot dyr har lært oss å være mer varsomme med å gi råd på tynt grunnlag.

Tidligere gikk man ut fra at det å ha kjæledyr hjemme økte risikoen for å utvikle allergi. Men senere års store studier har ikke klart å påvise at kjæledyrehold gir verken mer eller mindre allergi.

- Etter hvert er det også grunn til å se på rådene rundt matallergi på nytt, sier Carlsen.

Men det er fortsatt mye vi ikke vet om sammenhengen mellom testresultater i blod eller hud og kliniske reaksjoner på mat.

Ikke alle er reelt allergiske

- Det er avgjørende å skille mellom hva som er sensitivisering og hva som er reell matallergi, sier Carlsen.

- Sensitivisering betyr at kroppen reagerer på en matvare med å produsere såkalte IgE-antistoffer som er spesifikke for denne matvaren. Slike antistoffer kan påvises i blodprøver.

Men en sensitivisering betyr ikke nødvendigvis at man er reelt allergisk for matvaren. Man kan produsere IgE-antistoffer og likevel tåle å spise maten. Derfor er en enkel måling av IgE i blodet ikke nok til å avgjøre om man er allergisk eller ei.

- For å få et sikkert svar må det være samsvar mellom påvist antistoff og klinisk reaksjon på matvaren. Det siste påvises ofte gjennom såkalte eliminasjons-/provokasjonsundersøkelser og av og til må man benytte blindede provokasjonstester, forklarer Carlsen.

Det betyr at legene gjør flere tester hvor pasientene får litt av stoffet som kan gi allergi. Stoffet er gjemt i andre matvarer – for eksempel pannekaker. Pasienten kan få pannekakene med og uten allergenet, uten å vite når se spiser hva.

Så registreres eventuelle reaksjoner. Men dette arbeidet krever både tid og ressurser.

Unødvendige dietter

- Noen ganger er reaksjonene tydelige, men ofte er det uklart, forteller Carlsen.

- Det kan kanskje dreie seg om et eksem som blir litt verre eller at man får noe mer magesmerter. Ofte er det ikke så lett å si om det er en allergisk reaksjon. Og dessuten: Var det melk man reagerte på, eller var det noe annet?

- Derfor må man stille spørsmål til hvem som skal kunne gjøre allergitester. De må kunne utføre de riktige prøvene og tolke resultatene på en ordentlig måte.

Ellers kan pasienter komme ut med en positiv IgE-blodprøve og beskjed om at de for eksempel ikke tåler melk, hvete eller soya – tre av matvarene som oftest slår ut på matallergitestene. Pasientene begynner å følge strenge dietter, som de i mange tilfeller ikke trenger.

- Reelt sett kan de kanskje tåle matvaren, eller i hvert fall tåle å spise den i moderate mengder, sier Carlsen.

- Alt for mange går på dietter de ikke trenger. Det er uheldig, særlig for barn. Diettene er fordyrende og de kan gjøre livet mer komplisert for barnet. I verste fall kan de føre til stigmatisering eller feilernæring.

Carlsen mener det bør forskes mer for å utvikle bedre diagnoseverktøyer. Og for å finne metoder for både forebygging og behandling av allergi. Ett av de store håpene handler nettopp om eksponering.

Håp om toleranse

- Vi har nå søkt om midler til å forske på behandling som skal redusere allergi mot egg og peanøtter. Dette er allergier som er relativt lette å måle, og som også gir noen av de sterkeste reaksjonene.

Forskerne vil la allergikere spise små doser av stoffet de reagerer på. Ved å gradvis øke mengden, håper de å få til en desensitivisering, eller i beste fall toleranse, sier Carlsen.

- Desensitivisering betyr at pasienten kan forebygge sterke reaksjoner ved å fortsetter og ta allergenet regelmessig. Toleranse vil derimot si at pasienten faktisk tåler stoffet, selv om det går lang tid mellom hver eksponering.

En lignende form for behandling – såkalt allergivaksinering eller hyposensibilisering, gitt ved sprøyter over tre til fem år – har gitt gode resultater for mange mennesker med andre typer allergier, for eksempel pollenallergi.

Men forskere har vært svært forsiktige med å prøve samme metode mot matallergier, fordi reaksjonene kan være så alvorlige, skriver Kessler i Nature.

I senere tid har det imidlertid dukket opp enkelte lovende resultater. Foreløpig ser det ikke ut til at noen har klart å opparbeide full toleranse hos pasientene, men en desensitivisering kan uansett bety mye for de som er mest allergisk.

For mennesker som risikerer døden ved en utilsiktet munnfull av feil mat, er nok et hvert alternativ en stor forbedring.

Referanse:

Rebecca Kessler, Picky eaters, Nature, vol 479, 24. november 2011, s 8-9.