Et ubønnhørlig sjokoladesug er over deg. Bare tanken på en mørk munnfull smeltende på tunga er nok til å drive deg halvt fra vettet. Men hyttas godteskap er tomt. Helt tomt. Til og med de seige restene i bånn av sjokoladesausflaska fra 1996 er omhyggelig skrapt ut og fortært. Nå ligger flere kilometer forblåst fjell mellom deg og sjokoladekurva nede på grendekiosken. Men sjokoladebegjæret tar ingen smålige hensyn. Du snører støvlene, knyter anorakkhetta tett om ansiktet og skritter ut i silregnet. Bare ei tygge brunt gull kan stoppe deg nå?

Det er ikke særlig lett å styre seg når man blir overfalt av et hardt tilfelle av godtesyke. Men ny forskning viser i det minste at det ubendige begjæret etter snacks er temmelig universelt.

- Godtebegjær er svært vanlig, nesten alle har det, sier Susan Roberts fra Jean Mayer UDSA Human Nutrition Research Senter on Aging.

Du trenger heller ikke føle deg dum dersom godtesuget er like sterkt selv etter uker med tilvenning til sunn kost. Forskerne mener nemlig at lysta på snacks slett ikke svinner med tida.

De tror tvert imot at mennesker som forsøker å gå ned i vekt, og holde seg der, med fordel kan rådes til å godta at godtesjuka ikke kommer til å avta etter hvert.

Fokuset bør nok heller ligge på å kontrollere hvor ofte man gir etter for suget, i stedet for å forsøke å fortrenge det.

Ekstremt vanlig

Forskningen på godtesjuke ble gjort i forbindelse med en langvarig undersøkelse av overvektige mennesker som var på dietter med lavt kaloriinntak. Deltagerne måtte svare på spørsmål angående godtesuget sitt ved flere anledninger.

Ved starten av studien svarte 91 prosent av de overvektige at de hadde snacksbegjær - altså en intens lyst på en viss type mat.

- De fleste har dårlig samvittighet fordi de har snackssug, men resultatene av dette studiet peker mot at det er så vanlig at ingen bør føle at de er unormale.

Det som kanskje er mer overraskende er at lite tyder på at suget gradvis dempes dersom man venner seg til et sunnere kosthold. Selv måneder med fornuftig mat så ikke ut til å dulme godtesjuken hos de som var med på studien.

- Hele 94 prosent av deltagerne hadde godtesug etter seks måneder på diett. Men de som gikk mest ned i vekt så ut til tilfredsstille begjæret sjeldnere, sier Roberts.

Ikke bare sukker

Forskningen støtter imidlertid ikke den utbredte ideen om at snacksbegjær egentlig er en slags avhengighet av sukker.

Folk var sugen på både søtsaker og andre typer snacks, og den mest markante fellesnevneren var at matvarene inneholdt mye kalorier.

- Funnene våre antyder at det er et sug etter kalorier, ikke karbohydrater, som mange mener. Det som populært kalles karbohydratavhengighet - eller sukkeravhengighet - burde antageligvis kalles kaloriavhengighet, sier Roberts.

Hun tror uansett at mer kunnskap om godtesjuka kan hjelpe mennesker på slankekur.

- Dersom individene forstår at de kan vente seg godtehunger, og at dette begjæret kommer til å dreie seg om svært kaloririk mat, kan dette være til hjelp når de skal kontrollere vekta.

- En ting man kan gjøre er å bytte ut snackset med mat som har en tilsvarende smak men færre kalorier, siden suget kan tilfredsstilles av lignende smaker, avslutter Roberts, som understreker at det trengs mer forskning på feltet.

Ett åpenbart spørsmål er så klart om disse sammenhengene gjelder for hele befolkningen, eller om de er spesielt sterke hos overvektige mennesker.

Referanse:

C. H. Gilhooly, S. K. Das, J. K. Golden, M. A. McCrory, G. E. Dallal, E. Saltzman, F. M. Kramer, S. B. Roberts, Food cravings and energy regulation: the characteristics of craved foods and their relationship with eating behaviors and weight change during 6 months of dietary energy restriction, International Journal of Obesity, Advance Electronic version, 26. juni 2007.