Mennesker skal spise variert. Det vet alle, for det har vi blitt fortalt siden barndommen.

Men en leser, Peter, har sett et tv-program om pandabjørner. De svarte og hvite bamsene lever av bambus, bambus og atter bambus, og plutselig innså Peter at de fleste dyr faktisk lever av en ganske ensformig kost.

Derfor har han skrevet til oss for å få en forklaring.

45 kilo bambus om dagen

Susanne Gjedsted Bügel, som er professor ved Klinisk og Forebyggende Ernæring ved Københavns Universitet, forklarer at pandaer faktisk er ganske uøkonomiske med kosten, som er 99 prosent bambus.

Det er ikke mye næring i bambus, og pandaene er heller ikke spesielt flinke til å fordøye den.

Derfor spiser pandaene 45 kilo bambus om dagen for å få dekket behovet for næringsstoffer. Det innebærer at de store bamsene bruker rundt 15 timer om dagen på å spise.

Til sammenligning spiser mennesker bare omkring to kilo mat om dagen, fordelt på tre korte måltider.

– Mennesker trenger større variasjon. Til gjengjeld trenger vi ikke så store mengder, forteller Bügel.

Ensformig kosthold kan gi sykdommer

Mennesker må spise variert for å få oppfylt en rekke behov, forklarer Mette Hansen, som er førsteamanuensis ved Institut for Folkesundhed ved Aarhus Universitet.

– Mennesker trenger essensielle næringsstoffer – de vi ikke selv kan danne nok av selv, forteller Hansen.

Næringsstoffer kan være karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler. Mangler vi noen av næringsstoffene, er det ikke sunt.

Et klassisk eksempel på en mangelsykdom er skjørbuk, som skyldes mangel på C-vitamin, som finnes i frukt og grønnsaker. Sjøfolk som før i tiden levde av tørket fisk og skipskjeks flere måneder på rad, opplevde ofte at store deler av besetningen døde av skjørbuk.

Alle former for mat mangler noe

Et ensidig kosthold vil alltid mangle noe. Hvis Peter bare spiser kjøtt, vil han mangle C-vitamin og karbohydrater. Spiser han bare kornprodukter, vil han mangle proteiner og flere vitaminer.

Et kosthold som består av bare én grønnsak, vil også ha massevis av mangler. For eksempel er det mye C-vitamin i paprika, men nesten ikke noe A-vitamin. Det er mye A-vitamin i gulrøtter, men nesten ikke noe C-vitamin. Grønnsaker har dessuten lite fettstoffer.

Levde et år på poteter

Hvis vi skal peke på enkelte matvarer man kan leve lenge på uten å bli veldig syk, kan vi nevne to eksempler, men dette er ikke en anbefaling.

En australsk mann ved navn Andrew Taylor levde i hele 2016 av kun poteter. Det var et 2016 fylt med bakte poteter, stekte poteter, grillet poteter, ristet poteter, potetstappe, røsti, rå poteter og så videre og så videre – i et helt år!

Poteter har nesten alle de næringsstoffene kroppen trenger, og Taylor kom ut av sitt forsøk med helsen i behold og veide samtidig 50 kilo mindre (han gikk fra å veie 149 kilo til 99 kilo).

Om forsøket skrev Jennie Jackson, som er ph.d. og forsker på Human Nutrition and Dietetics ved Glasgow Caledonian University, i en artikkel i The Conversation:

«Ingen enkelt matvare inneholder alt det et menneske har behov for på lang sikt. Men siden Andrew Taylor insisterer på å spise bare én matvare, er nok poteter det beste han kunne ha valgt, for det inneholder mange aminosyrer, vitaminer og mineraler. Hadde han for eksempel valgt å leve av ett dyr, ville han mangle kostfibre og forskjellige vitaminer, mineraler og antioksidanter.»

Den skotske forskeren forteller også at hvis Andrew Taylor hadde valgt å spise bare én grønnsak, måtte han, akkurat som pandaen, spise seg gjennom enorme mengder mat hver dag.

Inuitter lever nesten utelukkende av kjøtt

Et annet eksempel på et kosthold som ikke er veldig variert, må vi nesten 100 år tilbake i tiden for å finne.

Den kanadiske polarforskeren Vilhjalmur Stefansson undersøkte på 1920-tallet hvordan inuittene kunne leve av nesten bare fisk, sel og hval uten å få skjørbuk eller andre mangelsykdommer.

Det gjorde han ved å leve som inuittene i fire år. Han mente det var nok å spise litt alger for å få i seg nok vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer.

Innvoller inneholder mye vitaminer, mens fett inneholder mer enn nok energi. Dette var nok til å holde inuittene sunne og friske.

Vilhjalmur Stefanssons kost var imidlertid ikke så ensformig som man ofte ser i naturen.

Dyr kan lage C-vitamin selv

Peter må med andre ord spise variert. Men hvorfor kan dyr så spise så ensformig?

Dyr bruker mange strategier for å dekke sitt behov for næringsstoffer. De trenger karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler.

Noen av næringsstoffene kan de lage selv. De fleste kan lage C-vitamin selv. Det er bare primater, flaggermus og noen få andre dyr som ikke kan det.

De andre næringsstoffene tar dyrene opp fra maten på ofte veldig oppfinnsomme måter.

Kuer lever av bakterier

De dyrene som lever av for eksempel gress, utnytter ofte bakterier i tarmene, som hjelper dem med å få i seg de næringsstoffene de trenger.

Et godt eksempel er kua:

Jakob Sehested, som er førsteamanuensis ved Institut for Husdyrvidenskab ved Aarhus Universitet, forteller om triksene til kua.

De fire magene inneholder nemlig en masse bakterier som bryter ned gresset. Det innebærer at bakteriene vokser og formerer seg, og de inneholder en masse protein og fett som kua kan ta opp i kroppen. Dermed får kua alt den trenger.

– Bakteriene bygger opp næringsstoffer som har en verdifull sammensetning. Strengt tatt kan disse bakteriene leve av nitrogen og avispapir og fôre kua med de proteinene som den trenger, forklarer Sehested.

Forskeren forteller også at det er mulig fordi kua har et spesielt tarmsystem som lar cellulosenedbrytende bakterier leve i magen.

– Hvis mennesker prøvde å spise gress, ville vi ikke fått særlig mye energi ut av det, og vi ville antagelig også få forstoppelse, sier Sehested.

Kyr trenger vitaminpiller

Likevel må bøndene sørge for at kuene får i seg alt de trenger.

De blir foret med masse vitaminer og mineraler.

I naturen slikker dyr på kalkstein for å få i seg mineraler, og kyr slikker på slikkesteiner som blir satt ut.

For gresset mangler noen mineraler. I Danmark er det for eksempel lite selen i bakken, og det innebærer at bøndene må sørge for at kuene får det i seg på andre måter.

– Kuene kunne overlevd uten selentilskudd, men de ville produsert mindre melk, forklarer Sehested.

Rotter og mus spiser sin egen avføring

Kyr, hester, hjorter og geiter er drøvtyggere, men andre dyr drar også fordel av å ha bakterier i tarmene.

Mus og rotter nøyer seg heller ikke med å spise maten sin én gang, og i motsetning til drøvtyggerne blir ikke maten gulpet opp for å bli tygget enda en gang.

– Mus og rotter spiser også maten to ganger. De spiser den bakterierike nattavføringen for å utnytte næringsstoffene bedre. Her er bakteriefloraen i tarmen også med på å produsere de livsviktige næringsstoffene, sier Susanne Gjedsted Bügel.

Rovdyr spiser ofte hele byttet, også fettet, deler av knokler og innvollene, inkludert det dyret måtte ha av grønt i tarmene.

Dermed får tigere og løver også det de trenger.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.