Det høres kanskje ikke særlig appetittvekkende ut, men en ny teknikk for å lage gelatin fra menneskelig DNA vekker stadig større interesse fra forsknings- og næringsmiddelsirkler, ifølge en ny studie publisert i Journal of Agriculture and Food Chemistry.

– Dette kan bli en erstatning for noen av de årlige 300.000 tonnene animalsk-basert gelatin som produseres for desserter, marshmallows, godteri og utallige andre produkter, uttaler journalens utgiver American Chemical Society.

Allergiske reaksjoner

Gelatin framstilles fra strukturproteinet kollagen, og er utvunnet fra blant annet knokler og bein fra dyr og fra fisk.

Forskere fra Beijing University of Chemical Technology har gjort suksessfulle eksperimenter der menneskegener er blitt satt inn i arvematerialet til en gjærsopp for å dyrke fram store mengder konstruert menneskegelatin.

Animalsk gelatin brukes på mange forskjellige områder, men først og fremst innenfor næringsmiddel- og legemiddelindustrien.

Typiske produkter med innhold av gelatin er godteri og legemiddelkapsler, men en forskningsgruppe fra Sapporo Medical University of Japan har rapportert en økning i allergiske reaksjoner på animalsk gelatin, særlig i vaksiner.

Kugalskap

De mener en slik respons på menneskelig materiale er mindre sannsynlig.

Den mest kjente innvendingen mot bruk av animalsk gelatin har vært smittefaren fra kugalskap og dens kobling til Creutzfeldt-Jakobs sykdom.

Det har til tider vært usikkerhet om bruk av råvarer fra storfe i gelatinproduksjon, selv om WHO og EU anser det som trygt å konsumere gelatin.

Fordeler

Bioteknologifirmaet Fibro Gen mener å kunne framstille genspleisa menneske-gelatin med helt spesifikke kvalifikasjoner rettet inn mot de forskjellige preparatene etterspurt av legemiddelindustrien.

– I tillegg til å ikke risikere virussmitte, er også faren for å utvikle en immun reaksjon mindre fordi gelatinets molekyler er basert på menneskelige DNA-sekvenser, skriver firmaet på sine nettsider.

Det er likevel en rekke sikkerhetsproblemer å ta med i beregningen. Da en iskrembod i London begynte å selge smaker utviklet fra menneskebrystmelk tidligere i år, måtte de like etter trekke tilbake produktet av hygieniske årsaker.

– Vil ikke merke forskjell

Dr. David Olsen fra FibroGen mener derimot ikke det nye gelatinproduktet vil by på noen risiko.

– Det er en stor grad av likhet mellom gelatinet som kommer fra en ku, gris eller et menneske. Det er et veldig likt protein som vi allerede har konsumert i en årrekke.

Faktisk er menneskebasert gelatin allerede i bruk i farmasøytindustrien til visse piller og vaksiner, blant annet i produksjonen av insulin til diabetikere og veksthormoner.

Det menneskelige gelatinet ikke riktig nok ikke direkte trukket ut fra menneskevev, likt dyregelatin, men har i virkeligheten blitt utviklet fra gjærsopp.

– Du vil jo i realiteten ikke kunne kjenne om det er fra et menneske eller ikke, påpeker Olsen.

- Uheldige assosiasjoner

Professor i molekylærgenetikk ved NTNU, Svein Valla, mener derimot dette vil sitte langt inne hos vestlige konsumenter.

– Jeg tror nok det vil ha en aura av ”yuck-faktor” over seg for forbrukerne. For mange vil det å spise gelatin utviklet fra mennesker kunne skape veldig uheldige assosiasjoner - selv om det faglig sett ikke er grunnlag for det det, sier han til NRK.

– I Kina kan man se annerledes og mer liberalt på akkurat det.

Han mener det sannsynligvis vil være teknologisk mulig å gjøre produktet trygt å spise, men at dette vil bli dyrt.

– Prisen på et slikt gelatin kan bli betydelig høyere enn for dagens animalske gelatiner. Disse er trygge å spise og jeg skjønner derfor ikke hvorfor man skal trenge et humant gelatin i nær framtid, sier professoren.

Lov og etikk

Det kan også det vise seg vanskelig å få godkjent produksjon av gelatin på denne måten i den vestlige verden, mener Valla.

– Det sitter nok langt inne å få dette godkjent av vestlige regulatoriske myndigheter. I Norge kan loven om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer sette en stopper.

I tillegg fremhever han det etisk problematiske aspektet.

– Hvor skal de humane genene hentes fra og hvor settes grensene for hva som er “lov” om det blir akseptert å produsere gelatin på denne måten?

– Om det en eller annen gang i framtiden skulle bli for lite dyr som slaktes til å produsere nok gelatin, ville det nok ha vært mye enklere å få aksept hos forbrukerne om et rekombinant gelatin ble produsert fra dyregener enn fra humane gener, mener Stein Valla.