Fortsatt sulten? Fettsyrene kan ha lurt deg

Fett kan påvirke hjernen til å tro at kroppen trenger mer mat, selv om du egentlig ikke burde være sulten.

Publisert
Kjøtt og meieriprodukter inneholder en vanlig fettsyre som kan lure hjerne til å spise mer enn du trenger. - Dersom folk spiser en diett med mye mettet fett kan det tenkes at de ikke vet når de skal slutte å spise, sier førstemanuensis Deborah J. Clegg ved University of Texas. (Foto: iStockphoto)
Kjøtt og meieriprodukter inneholder en vanlig fettsyre som kan lure hjerne til å spise mer enn du trenger. - Dersom folk spiser en diett med mye mettet fett kan det tenkes at de ikke vet når de skal slutte å spise, sier førstemanuensis Deborah J. Clegg ved University of Texas. (Foto: iStockphoto)

Ikke ett fett

- Fett er viktig som næring for mennesker, og det meste av maten vi spiser ineholder en rekke ulike typer fettsyrer.

- Fettsyrer deles inn i mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer.

- Kjøtt og meieriprodukter har høy andel av mettede fettsyrer.

- Vegetabilske oljer som de fra mais, raps og oliven har høy andel enumettede fettsyrer, mens fisk, tran og soyaolje har en høy andel flerumettede fettsyrer.

- Palmitinsyre (mettet fettsyre) og oljesyre (enumettet) er blant de vanligste fettsyrene i kostholdet.

Fortsatt sulten etter en stor hamburger og en dessert av softis? En fettsyre som finnes i helt vanlige matvarer, som kjøtt og meieriprodukter, kan påvirke reguleringen av sult- og metthetsfølelse i hjernen.

Ny forskning fra USA kan dermed gi ytterligere argumenter for å styre unna mettet fett.

Førsteamanuensis Deborah J. Clegg ved University of Texas forklarer at kroppen vanligvis sier ifra når vi har spist nok, men at dette ikke alltid skjer når vi spiser noe godt.

Metthetsfølelse er knyttet til hormonene insulin og leptin som påvirker hjernecellene. Clegg har sammen med et team av forskere studert hvordan effekten av disse hormonene kan endres av ulike fettsyrer.

Studien kan åpne opp ny kunnskap om sammenhengen mellom overvekt og innholdet i det vi spiser.

Fra før er vi anbefalt å kutte ned på forbruket av mettet fett, som finnes i kjøtt og meieriprodukter. Dette av hensyn til kolesterol og faren for hjerte/karsykdommer. Den nye forskningen kan gi nye argumenter for å unngå mettet fett.

Vanlige matvaner

Den ferske studien, som fokuserer på en fettsyre som heter palmitinsyre, er presentert i tidsskriftet The Journal of Clinical Investigation.

- Dette er en meget interessant studie, mener professor Christian A. Drevon ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han påpeker at palmitinsyre er en ganske vanlig fettsyre som finnes i mettet fett. Kjøtt, melk, smør og ost inneholder palmitinsyre.

Insulin og leptin

Deborah J. Clegg ved University of Texas Southwestern Medical Center. (Foto: UT Southwestern Medical Center)
Deborah J. Clegg ved University of Texas Southwestern Medical Center. (Foto: UT Southwestern Medical Center)

Fra før er nedsatt følsomhet for insulin knyttet til muskelceller, lever og fettvev.

Når det nå leveres en studie av insulinens funksjon på hjernen, åpnes det opp en ny front i forskningen.

Forskerne finner at palmitinsyre også svekker virkningen av annet hormon, leptin, som i likhet med insulin er sentralt for regulering av metthetsfølelsen.

Mens insulin dannes i bukspyttkjertelen, dannes leptin i fettvev.

Førsteamanuensis Deborah J. Clegg ved det amerikanske universitetet sier resultatene antyder at når du spiser noe med høyt fettinnhold, får hjernen din et “skudd” av fettsyrer, som svekker effekten av insulin og leptin.

- Palmitinsyre ser ut til å blokkere hormonenes evne til å fungere normalt, skriver hun i en e-post til forskning.no.

En annen fettsyre, oljesyre, ga ikke tilsvarende effekt. Oljesyre finnes blant annet i olivenolje.

Spiser for mye

Studien er gjort ved forsøk på mus, både gjennom fôring og ved at fettsyre er påført hjerneceller direkte. Hypotesen er at funnene er relevante også for mennesker.

- Dersom folk har en diett med mye mettet fett, vil det være mulig at de ikke greier å forstå når de skal slutte å spise, og dermed overspise og legge på seg, forklarer Clegg.

- Vi vet at insulinresistens fører til vektøkning. Jo mer informasjon vi kan samle om insulinresistens, jo mer vil vi vite om hvordan systemet virker og mulige behandlingsformer, legger hun til.

Ikke ett fett

Hittil er kostholdsrådene basert på at type 2-diabetes og forstyrrelser i forbrenningen i kroppen er knyttet til høyt inntak av fett. Dersom forskningen går videre og gir mer kunnskap om effekten av ulike typer fettsyrer, kan det bli sterkere vektlegging av hva slags fett man spiser, i tillegg til hvor mye.

Professor Christian A. Drevon ved UiO sier at måten hormonene virker på i hjernen er svært komplisert. Virkningen er knyttet til et enzym kalt proteinkinase C.

"Professor Christian A. Drevon ved UiO."
"Professor Christian A. Drevon ved UiO."

- Sultregulering er veldig komplekst. Det er i prinsippet to celletyper i hjernen, én som stimulerer økt inntak av mat og én som demper det. Dette kan sammenlignes med en brems og en gass. Insulin og leptin virker på samme måte – negativt på gassen og positivt på bremsen, sier han.

Når hjernecellene ikke reagerer på disse to hormonene, vil signalene til resten av kroppen bli endret.

- Om du for eksempel slår ut leptinproduksjonen får du et menneske eller et dyr som har kjempeappetitt og bare spiser og spiser.

Girer opp cellene

Professor Arild Chr. Rustan ved Avdeling for farmasøytisk biovitenskap ved UiO har forsket på insulinresistens i skjelettmuskler.

Skjelettmuskler omfatter det vi vanligvis omtaler som muskler, og inkluderer alle de store muskelgruppene – med unntak av hjertet og andre autonomt styrte muskler i kroppen.

Professor Arild Chr. Rustan ved UiO.
Professor Arild Chr. Rustan ved UiO.

Det er av stor betydning at insulinet kan fortelle cellen at det er mye blodsukker i kroppen, og at musklene derfor kan øke opptaket og utnyttelsen av blodsukker. Rustan har særlig sett på insulinets funksjon i en cellemodell for skjelettmuskel fra menneske.

- Det er forskjell på hvordan ulike fettsyrer påvirker dette, sier han.

Brikke i puslespillet

Rustan sier at forskning på flere felt nå tyder på at både mengden og sammensetningen av fettet vi spiser har betydning for utvikling av insulinresistens, diabetes 2 og overvekt.

Resultatene fra University of Texas kan bli ytterligere et argument for å redusere inntaket av mettet fett.

Samtidig kan det være viktig å få i seg nok av det gode fettet. Forskningen ved Universitetet i Oslo kan tyde på at insulinets signalisering til cellene og energiomsetningen i cellene styrkes med inntak av enkelte flerumettede fettsyrer.

Flerumettet fett finnes blant annet i fet fisk og ulike planteoljer.

Referanse:

Stephen C. Benoit, Christopher J. Kemp, Carol F. Elias, William Abplanalp, James P. Herman, Stephanie Migrenne, Anne-Laure Lefevre, Céline Cruciani-Guglielmacci, Christophe Magnan, Fang Yu, Kevin Niswender, Boman G. Irani, William L. Holland og Deborah J. Clegg: ”Palmitic acid mediates hypothalamic insulin resistance by altering PKC-θ subcellular localization in rodents,” The Journal of Clinical Investigation, 1. september 2009. Artikkelen kan leses her.