Nesten like mye åreforkalkning av egg som av røyk

Eldre pasienter fikk nesten like stor økning av åreforkalkning av å spise mye egg, som av å ha et langt røykende liv på baken. Mange av oss kan være ekstra sensitive for kolesterolmat uten å vite det.
17.8 2012 05:00


Ett egg hver dag i et år ga et sted mellom halvparten av og to tredeler av åreforkalkningsøkningen som det ga å røyke en 20-pakning med sigaretter om dagen i et år, ifølge forskernes resultater.

Studien ble gjort blant drøyt 1200 personer som gikk til undersøkelser ved klinikker for forebyggende hjertehelse. Gruppa hadde en gjennomsnittsalder på drøyt 60 år da de ble med i studien.

Personene ble bedt om å svare på spørsmålet om livsstil og medisinbruk, inkludert hvor mye eggeplomme de spiste - det er eggeplommen, og ikke hviten, som kan være kolesterolhevende - og hvor mye de eventuelt røykte.

Tre egg eller flere i uka ga vesentlig mer åreforkalkning i halspulsåren til disse menneskene, enn hva to eller færre egg ga.

Åreforkalkning øker jevnt fra vi er rundt 40 år. Men i studien ble økningen av slike fettavleiringer i blodårene brattere hos personene som røykte eller spiste egg regelmessig over tid.

I tillegg fant studien at de som spiste mest egg fikk en økning av åreforkalkning som tilsvarte opptil to tredeler av økningen som storrøykerne fikk av slike fettavleiringer.

Det er overraskende mye, mener førsteamanuensis i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Kjetil Retterstøl.

Flere egg - større negativ effekt

Både det å spise ett egg hver dag i et år og det å røyke én 20-pakning med sigaretter om dagen i et år, ga en større økning av åreforkalkning enn dersom personene hverken hadde røyket eller spist egg regelmessig, ifølge forskernes resultater.

Røykingen ga her en større negativ effekt på mengden åreforkalkning. Men ett år med røyk eller egg ga uansett ikke noen særlig stor økning av slike fettavleiringer, i tillegg til den som kommer med alderen.

I det øvre sjiktet av eggforbruk og røykforbruk derimot, så påvirkningen som eggeplomme og røyking hadde på åreforkalkningsøkningen ut til å bli større, og eggeplomme-effekten nærmet seg røykeffekten mer.

De personene som spiste mest egg, det vil si de som for eksempel hadde spist to egg hver dag i 15 år eller ett egg om dagen i 30 år, fikk en økning av åreforkalkning som tilsvarte to tredeler av den røykerne fikk når de hadde dampet i seg én 20-pakning hver dag i 40 år, eller to 20-pakninger om dagen i 20 år.

Funnene er ikke helt presise, og det skyldes delvis at det ikke er helt enkelt å vite nøyaktig hvor mange egg man har spist i løpet av de siste årene. Økningen av åreforkalkning et visst sted i kroppen kan man derimot beregne ved å måle millimeterutstrekningen av den.

Forskerne kunne lettere forutse åreforkalkning gjennom å få vite hvor mange eggplommespisende år personene hadde bak seg, enn for eksempel å ved å se på personens kroppsmasseindeks.

- Overraskende stor effekt

Retterstøl er overrasket over resultatet, til tross for at funnene er gjort i en eldre pasientgruppe, og uavhengig av at de kan ha hatt forhøyet kolesterol fra før eller vært ekstra sårbare for mat med høyt kolesterolinnhold.

- Men det er sånn med eggeplomme at man reagerer ulikt på det. Noen personer er såkalte respondere – de får høyt kolesterol av det, mens andre er såkalte nonrespondere – de påvirkes ikke noe særlig av eggeplommens høye kolesterolinnhold.

Det er altså forskjell på hvor sterkt vi mennesker påvirkes av kolesterol i maten. Slikt kan påvirke kolesterolstudier, og gjøre at man får ulike svar avhengig av hvilke mennesker som er med i studiene.

- Man kan tenke seg at hvis personene i studien, som var pasienter ved klinikker som jobber preventivt mot hjertesykdom, har hatt litt høyt kolesterol i utgangspunktet, kan det være flere enn normalt i denne gruppa som er respondere, altså som er sensitive for den høye kolesterolmengden i egg.

- Hvis menneskene i denne gruppa går på kolesterolsenkende medisiner, vil dette  også kunne forstyrre bildet, sier Retterstøl.


(Illustrasjon: iStockphoto)

- Forvirrende med egg-råd til friske

I både norske og europeiske kostråd anbefaler man å begrense egg hvis man er i faresonen for hjerte- og karsykdommer til mindre enn ett egg per døgn.

På Lipidklinikken ved Rikshospitalet i Oslo, der Kjetil Retterstøl jobber, anbefaler de maksimalt to egg i uka til sine pasienter med høyt kolesterol.

De generelle kostrådene til den friske befolkningen, derimot, anbefaler ikke noe tallfestet maksinntak av egg, men anbefaler at inntaket ikke økes, men begrenses.

Forskeren David Spence fra University of Western Ontario i Canada, som er en av forskerne bak den nye studien i tidsskriftet Artherosclerosis, mener at man bør anbefale å kutte ut regelmessig eggspising fullstendig hvis man har økt risiko for hjerte-og karsykdommer.

Han mener også at de generelle kostrådene om at man godt kan ha egg i et sunt kosthold for friske mennesker kan forvirre.

- Mantraet om at egg kan inngå som en del av et sunt kosthold for sunne mennesker, har hatt forvirrende effekt. Det har vært kjent lenge at et høyt kolesterolinntak øker risikoen for kardiovaskulære sykdommer, og eggeplommer har et veldig høyt kolesterolinnhold.

- For diabetikere kan ett egg om dagen øke risikoen for hjerte og karsykdom til det dobbelte eller mer, sier nevrologiprofessoren i en pressemelding.

- Blir feil å endre rådene

Retterstøl mener det blir feil å endre på rådene til den generelle befolkningen, selv om en del mennesker kan være respondere – altså sensitive for kolesterol – uten å vite om det.

- De som har høyt kolesterol får kostråd om hvor mye egg de bør spise, men det er noe helt annet å snakke til en hel befolkning.

- For eksempel blant gamle mennesker, kan det være bra å spise et egg om dagen, fordi kolesterolnivået deres kanskje ikke betyr så mye, og fordi de trenger proteinene de får gjennom det daglige egget.

- For andre mennesker, som tåler å spise mye egg uten at kolesterolet øker, blir det galt å si at man ikke bør spise egg hvis man liker det, sier Retterstøl.

To tredeler er kolesterolsensitive

Anslagsvis er en tredel av befolkningen respondere - altså får de lettere enn andre et økt kolesterolnivå av å spise mye kolesterol. Det er imidlertid grader av tilstanden, ifølge Retterstøl.

Det finnes ingen god test for lett å finne ut av om du er responder eller nonresponder, men man kan være responder uten å vite om det.

Man kan også være både slank og føle seg bra, og likevel være responder og ha høyt kolesterol. Det har Retterstøl vært borti på Lipidklinikken.

- Jeg har møtt folk som har gått på lavkarbodiett og følt seg kjempefine i kroppen, men så viser det seg at de har dobbelt så høyt kolesterol som før de begynte på dietten. Det tar jo tid før blodårene tetter seg, sier han.

Den eneste metoden du og jeg kan bruke for å finne ut om vi er respondere eller nonrespondere på kolesterol, er å ta en kolesterolprøve hos legen, dra hjem og spise mye egg i noen uker, for så å ta nok en prøve for å se om eggeplommeinntaket har gjort utslag på kolesterolnivået.

Svakheter ved studien

Det at eggeplomme så ut til å ha en såpass sterk effekten på pasientene i den nye studien var uavhengig av hva slags kjønn de var av, kolesterolnivå, blodtrykk, røyking, kroppsmasseindeks og diabetes.

Forskerne bak studien er anerkjente, ifølge Kjetil Retterstøl, men i studien har de ikke greid å kontrollere for hvor mye personene trente, hvor mye alkohol de drakk, ei heller midjemålet deres.

I tillegg benytter de deltakernes selvrapportering av kosthold for å komme fram til resultatet, noe som kan være litt upresist, ifølge den norske ernæringslegen. 

- Og det er en klar svakhet ved studien at det å spise mye egg kan være forbundet med et annerledes kosthold på andre måter, som man ikke har kontroll over her.

Likevel synes han altså at eggeplommespisingen ga overraskende stort utslag på økningen av åreforkalkning hos studiepersonene.

Referanse:

D. Spence et.al. Egg yolk consumption and carotid plaque. Artherosclerosis. Juli 2012 (sammendrag)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Åreforkalkning:

Heter arteriosklerose på fagspråket.

Begynner med at fettavleiringer legger seg på innsiden av blodårene.

Lidelse som gjør pulsåreveggene stive, en kronisk sykdomsprosess i pulsårenes vegger.

Arteriosklerose kan være et normalt aldersfenomen, men i yngre alder er det en sykelig prosess, hvis årsak er uklar.

Sykdommen kan være arvelig betinget, den kan skyldes for rikelig bruk av animalsk fett i kosten, den kan skyldes overdreven røyking.

Arteriosklerose sees hyppig ved enkelte sykdommer som høyt blodtrykk (hypertensjon) og diabetes.

(kilde: Store norske leksikon)

Emneord