Sterke meninger om kostråd

Det dreide seg blant annet om kjøttråd og råd om meieriprodukter, da fagfolket samlet seg for å kommentere utkastet til nasjonale kostråd.

Publisert
Innspillseminar om de nye nasjonale kostrådene. (Foto: Marianne Nordahl)
Innspillseminar om de nye nasjonale kostrådene. (Foto: Marianne Nordahl)

- Rådene må bli mer konkrete på hvilke produkter av bearbeidet kjøtt som er testet, og hvilke bearbeidinger det er snakk om når man advarer mot slikt kjøtt, sa Pernille Baardseth ved Nofima, i sitt innlegg.

Det er første gang det holdes et åpent møte for de som vil gi innspill til de nasjonale kostrådene. Møtet ble holdt hos Helsedirektoratet torsdag.

- Mange av innspillene er gode og vi vil gjøre vårt beste for å vurdere dem og inkorporere dem i den endelige rapporten, sa Rune Blomhoff, professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og leder i gruppa som har utarbeidet de foreløpige rådene.

Nofima er et forskningskonsern som driver forskning og utvikling for blant annet matindustrien.

- Bør tallfeste inntak av meieriprodukter

- Det var skuffende at det ikke er noen konkrete anbefalinger av meieriprodukter, sa ernæringsfysiolog Ellen Hovland ved Opplysningskontoret for meieriprodukter i sitt innlegg.

Opplysningskontoret finansieres av en avgift fra norske bønder, og driver merkenøytral informasjonsvirksomhet.

I utkastet til kostrådene heter det at et ”Regelmessig inntak av magre meieriprodukter er viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer, særlig kalsium og jod. Magre meieriprodukter kan derfor med fordel inngå i et helhetlig kosthold”.

Pernille Baardseth ved Nofima mener rådet om å begrense eller unngå bearbeidet kjøtt bør presiseres. (Foto: Marianne Nordahl)
Pernille Baardseth ved Nofima mener rådet om å begrense eller unngå bearbeidet kjøtt bør presiseres. (Foto: Marianne Nordahl)

Dette bør endres, ifølge Hovland, som argumenterte med at meieriprodukter er viktige kilder til kalsium og jod, og at de er tradisjonsrike matvarer.

Hun uttrykte bekymring for at den manglende tallfestingen av hvor mye man bør ha i seg av meieriprodukter, kan føre til at folk reduserer inntaket.

- Og når man ser på forskningen, er det ingen grunn til å tro at det er ugunstige effekter av magre meieriprodukter, og mye tyder på at melkefett heller ikke har noen negativ effekt på hjerte- og karsykdommer.

- Flere andre land kvantifiserer magre meieriprodukter i råd til befolkningen, og det å gi konkrete råd kan dessuten bidra til å vri forbruket over fra fete til magre meieriprodukter, sa hun.

Bør bli mer spesifikke?

Problemer med å gi kostråd til hele den friske befolkningen ble påpekt av flere under møtet hos Helsedirektoratet.

Birger Svihus ved Universitet for miljø- og biovitenskap påpekte at man kanskje burde sette et mer spesifikt fokus på den store gruppen av overvektige i Norge, når man utformer rådene.

Ernæringslege Fedon Lindberg ville vite hva man mente med begrepet ”en frisk befolkning”, og understreket at man i tillegg til å ha ulik vekt, har genetiske forskjeller som gjør at rådene kanskje ikke passer alle av den grunn.

Utkastet fikk også kritikk fra noen av de oppmøtte for å ikke være omsatt til å gjelde for alle matkulturer i Norge, og for å kunne virke ekskluderende ved å bruke begrepet “et norsk kosthold” som et normalmål.

Et eksempel som ble trukket fram var rådet om å spise fullkorn. Til de som ikke har et brødbasert kosthold bør det gis relevante eksempler på hvordan de kan få i seg dette, ble de innvendt fra salen.

Rune Blomhoff syntes det var mange gode innspill til utkastet til de nye kostrådene på seminaret hos Helsedirektoratet. (Foto: Marianne Nordahl)
Rune Blomhoff syntes det var mange gode innspill til utkastet til de nye kostrådene på seminaret hos Helsedirektoratet. (Foto: Marianne Nordahl)

Leder for Ernæringrådet, Haakon Meyer, forsikret at dette temaet ville bli tatt med i arbeidet med å lage en formidlingsstrategi for rådene.

- Vi har også en representant med innvandrerbakgrunn som skal hjelpe oss med å omsette rådene til andre kosthold, sa han.

- Formidlingsutfordring

Carina Alm ved Kostforum, som er et samarbeidsorgan med fem helseaktører, deriblant Kreftforeningen og Norges Diabetesforbund, minnet om utfordringen ernæringsmyndighetene har, når de nå skal formidle kostrådene til de som trenger det mest.

- Vi må minne om at selv om nedgangen i dødelighet ved hjerte- og karsykdommer er regnet som en suksesshistorie i Norge, ser vi at forskjellene på de som får slike sykdommer øker - for eksempel er det flere med lav utdanning som rammes enn de med høyere.

- Gode kostråd kan ikke stå alene, men andre tiltak må også inn; prispolitiske virkemidler som momsfri frukt og grønt, økte sukkeravgifter og dessuten nøkkelhullsprodukter i butikkene, sa hun i sitt innlegg.

Alle innspillene skal nå formuleres skriftlig, med en frist til 17. juni. Deretter skal arbeidet med å lage de endelige rådene for den norske befolkningen starte, og etter planen være klare tidlig i høst.

Kanskje med en viss forsinkelse, skal man dømme etter antall innspill som skal bearbeides.