Dyr har mindre risiko for å få kreft hvis de spiser mindre enn normalt. Nå vil en dansk forsker finne ut om det samme gjelder for mennesker. 30 000 pasienter med anoreksi er med på å løse gåten.
AnneRinggaardjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Med data fra 30.000 anoreksipasienter vil Lene Mellemkjær undersøke om mindre mat beskytter mot kreft. (Foto: Colourbox)
Fakta
Når dyr inntar færre kalorier enn de pleier, har de lavere risikoen for å få kreft. Man vet ikke med sikkerhet hvorfor det er slik, men her er noen av hypotesene:
Syke kreftceller dør raskere og sprer seg langsommere.
Den normale aldringen av immunsystemet blir langsommere.
Den typen forskning Lene Mellemkjær skal i gang med, er epidemiologisk – epidemiologi er forskning på sykdommer.
Forskerne undersøker hva som styrer utbredelsen av en bestemt sykdom.
De følger typisk en gruppe personer som i en periode har hatt en særlig livsstil eller har vært særlig eksponerte for en bestemt sykdom. Deretter blir gruppen sammenlignet med en gruppe tilfeldig utvalgte personer.
Dataene stammer for eksempel fra registre eller spørreskjemaer.
I Danmark har man et unikt registreringssystem som gir forskerne adgang til store menger slike data.
Mus og aper får ikke så ofte kreft hvis de er på kalorifattig diett. Det har en rekke laboratorieforsøk vist.
Dansk forsker vil finne ut om dette også gjelder for mennesker.
– Inntil videre har vi ikke kunnet finne et entydig svar, forteller hun.
Anoreksipasienter kan gi et hint
Lene Mellemkjær, som er humanbiolog hos danske Kræftens Bekæmpelse, undersøker forekomsten av kreft blant mennesker som over en lenger periode har spist en kalorifattig kost. Alle har vært så syke av spiseforstyrrelsen anoreksi at de i løpet av de siste 40 årene har vært innlagt på sykehus.
– I Skandinavia har vi et enestående registreringssystem som gir oss muligheten til å identifisere personer som har vært innlagt med anoreksi. Allerede på 1970-tallet ble det opprettet slike registre, som gjør at pasienter kan følges fram til i dag, sier Mellemkjær.
I samarbeid med forskere fra Sverige og Finland samler inn hun opplysninger om nesten 30 000 pasienter.
Når datamaterialet er i hus, går Mellemkjær i gang med et omfattende statistisk arbeid. Hun sammenligner anoreksipasientene med en kontrollgruppe.
Dermed kan hun se om anorektikerne får sjeldnere kreft.
Kalorier påvirker svulster
Forskningsprosjektet er ett av mange som viser at kosthold påvirker kreftceller.
Lene Mellemkjær er humanbiolog hos Kræftens Bekæmpelse. Undersøkelsen hennes skiller seg fra tidligere forskning ved blant annet å ha et usedvanlig stort datagrunnlag. (Foto: Videnskab.dk)
Allerede i 1909 implanterte en tysk forsker kreftsvulster i mus. Forsøket viste at svulstene vokste mye langsommere når musene fikk færre kalorier gjennom kosten.
Et annet forsøk har vist at apers risiko for å få kreftsykdommer blir halvert når de inntar færre kalorier enn de pleier.
– Men undersøkelser av mennesker har ikke gitt noe klart resultat, sier Mellemkjær.
Motstridende og usikre resultater
Norske kvinner som under andre verdenskrig var tvunget til å spise mindre enn normalt, fikk sjeldnere brystkreft. Nederlandske kvinner som sultet under krigen, fikk derimot sykdommen oftere.
– Det kan skyldes at de nederlandske kvinnene sultet over en kortere periode, og at de spiste for mye da mat kom tilbake. Men vi vet ikke med sikkerhet, forklarer Mellemkjær.
For elleve år siden var hun selv med på å gjennomføre en studie av et par tusen danske anoreksipasienter. – Men datamaterialet var for lite, så resultatene ble usikre, sier hun.
Annonse
Tre år senere undersøkte svenske forskere mer enn 7000 kvinner med anoreksi. De fikk brystkreft sjeldnere enn andre, var konklusjonen.
En brikke i det store puslespillet
– I motsetning til de tidligere undersøkelsene ser vi ikke bare på brystkreft. Vi undersøker risikoen for alle typer kreft, sier Mellemkjær.
Likevel har undersøkelsen svakheter, påpeker hun. Anoreksipasientene har ikke levd helt vanlige liv.
De har ofte vært feilernært, og forskerne kan ikke ta høyde for røyking, trening eller andre vaner. Undersøkelsen vil derfor ikke til å gi entydige svar.
– Den er en brikke i det store puslespillet. Vi prøver å finne ut hvordan man på sikt kan reduserer kreftrisikoen, sier Mellemkjær.
