Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Gravide bør få i seg mer D-vitamin enn resten av befolkningen. Det er vanskelig å få til, særlig her i det høye nord. (Foto: Colourbox)
Vitamin D trengs for å bygge skjelettet, og for å forbygge en rekke andre sykdommer. Gravide trenger ekstra mye av vitaminet, som vi kan få fra sola eller fra kosten.
De skal nemlig ikke bare ta vare på sitt eget skjelett, men også hjelpe til å bygge barnets.
D-vitaminmangel hos mor øker risikoen for høyt blodtrykk og svangerskapsdiabetes, og for at barnet veier for lite når det blir født.
Alt det har forskerne visst lenge, men likevel sliter nordiske kvinner med lys hud med å få i seg nok vitamin D.
Om vinteren, når vi får minst sol på huden, hadde hele 85 prosent av de svenske kvinnene i en ny studie et underskudd av vitaminet. 28 prosent led av D-vitaminmangel.
– Det er bekymringsverdig, særlig siden kvinnene vi studerte var høyt utdannede og opptatt av helse, sier Hanna Olausson, forskeren som er ansvarlig for studien, i en pressemelding.
– Vi vil tro mangelen er enda større blant mindre helsebevisste gravide, og blant minoritetskvinner som unngår å få sol på huden.
Ferier og kosttilskudd er forskjellen
Olausson og kollegene undersøkte 95 lyshudede kvinner fra Gøteborg som alle var i det siste trimesteret av sin graviditet. Nesten alle hadde flere års høyere utdanning, og bare et mindretall var overvektige da studien begynte.
Forskerne tok blodprøver for å finne ut av kvinnenes D-vitaminnivåer, og dessuten spurte de dem om matvaner, om de hadde besøkt sørlige strøk nylig og om hvor mye de var ute i sola.
Om vinteren er det vanskelig for nordboere å få nok sollys på huden. Det slår særlig negativt ut for de gravide, som trenger vitaminet mest. (Foto: Colourbox)
Om man så på hele året under ett, hadde 63 prosent av kvinnene i studien et underskudd av vitaminet, og 17 prosent hadde så stort underskudd at det ble klassifisert som en mangel.
Da Olaussen og kollegene så på vinteren isolert sett, steg imidlertid andelen altså til henholdsvis 85 og 28 prosent.
Det var ikke hva slags kosthold kvinnene hadde som hadde mest å si for hvor vitaminnivåene deres lå.
De sterkeste indikatorene på om en kvinne manglet vitaminet eller ikke, var heller årstiden, om hun tok vitamintilskudd eller ikke, og om hun hadde reist til sørlige strøk det siste halve året .
Annonse
Til sammen forklarte de tre faktorene over halvparten av forskjellen mellom kvinnenes D-vitaminnivåer.
Bør man anbefale mer?
Anbefalingene for hvor mye vitamin D vi bør få i oss er de samme i alle de nordiske landene, og for befolkningen er det anbefalt å innta 7,5 mikrogram per dag.
Gravide og ammende kvinner trenger mer; for dem er anbefalingen på 10 mikrogram om dagen.
Til sammenligning er det omtrent 30 mikrogram vitamin D i 100 gram rå laks. Likevel er 10 mikrogram mer enn det de fleste får i seg i løpet av en normal dag.
Helsedirektoratet anbefaler derfor at gravide tar kosttilskudd, som for eksempel tran, for å spe på inntaket. Den anbefalingen støtter de svenske forskerne opp om i den nye studien.
Olausson og kollegene spekulerer også i om man ikke burde øke mengden vitamin D som blir anbefalt for gravide kvinner. Tidligere studier har vist at hele 25 mikrogram per dag var nødvendig for å holde vitaminnivåene i blodet på et høyt nok nivå.
Kilde:
P. Brembeck, A. Winkvist og H. Olausson (2013) Determinants of vitamin D status in pregnant fair-skinned women in Sweden. British Journal of Nutrition, publisert på nett 6. februar 2013 (les sammendrag)
