Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Myndighetene prøver å få oss til å spise mindre salt. Men er det virkelig så farlig? (Foto: Uwimages, NTB scanpix)
Salt i Danmark:
Menn får i gjennomsnitt i seg 9–11 gram salt hver dag. Det tilsvarer to teskjeer. For kvinner er tallet 7–8 gram. Forbruket bør ned på 5–6 gram, ifølge de danske myndighetene. Du får i deg det meste av saltet fra brød, ost, kjøttprodukter, ferdigretter og andre matvarer.
Kilde: altomkost.dk
Salt i USA:
I USA anbefaler myndigheter at folk spiser mindre enn 5 gram salt om dagen. Den anbefalingen holder europeiske forskere seg unna, ifølge Boye L. Jensen fordi det kan være farlig for visse grupper, inkludert pasienter med hjertesvikt, å spise så lite salt.
Salt i Norge:
Saltinntaket i den norske befolkningen er anslått til omtrent 10 gram per dag hos menn og noe lavere hos kvinner.
Helsedirektoratet råder befolkningen til å ikke innta mer enn 5 gram salt om dagen.
Kilde: Helsedirektoratet
Selv om myndighetene anbefaler at vi spiser maks fem gram salt om dagen, kan du faktisk spise dobbelt så mye uten å sette helsen på spill.
Det konkluderer overlege Niels Graudal fra Rigshospitalet i Danmark etter å ha gått gjennom en lang rekke studier av temaet.
– De aller fleste spiser mellom seks og tolv gram salt om dagen. Hvis man spiser mindre eller mer, stiger dødeligheten med ti eller femten prosent, sier Graudal.
Normal mengde er best
I metastudien har Graudal, sammen med kolleger fra Bispebjerg Hospital og Albert Einstein College of Medicine i USA, gjennomgått 25 befolkningsstudier. Studiene er til sammen basert på data fra 275 000 personer - hvor mye salt de fikk i seg og hvor mange som døde mens de deltok i studiene.
Folk ble inn i grupper etter lavt, moderat eller høyt saltinntak.
I den store gruppen med moderat saltinntak, altså seks–tolv gram per dag, var det minst risiko for å dø for tidlig, viser gjennomgangen.
– 95 prosent av befolkningen kan altså spise den mengden salt de alltid har gjort. Bare de som spiser veldig mye, bør sette ned forbruket, mener Graudal.
– Grensen er altfor lav
Graudal foreslår at myndighetene revurderer anbefalingene til daglig saltinntak.
– Problemet er at grensene ikke er basert på direkte dokumentasjon, men på skjønn knyttet til sammenhengen mellom saltinntak og blodtrykk, og mellom blodtrykk og dødelighet. Men det finnes også en lang rekke blodtrykksundersøkelser som ikke stemmer med disse vurderingene.
– Vår nye dokumentasjon er heller ikke perfekt, for vi har ikke gjennomført eksperimenter på mennesker. Men vi kan vise at grensen er for lav, mener Graudal.
– Saltinntaket bør holdes nede
I Fødevarestyrelsen i Danmark ser man litt annerledes på saken. De råder befolkningen til å ikke innta mer enn seks gram salt om dagen.
Kontorsjef Else Molander opplyser at de følger WHOs retningslinjer, samt de nordiske anbefalingene. Begge bygger på et vell av vitenskapelige undersøkelser som ifølge Molander samlet sett tyder på at hjertepasienter og folk med høyt blodtrykk bør redusere saltforbruket.
– Så lenge blodtrykksforskere og hjerteeksperter anbefaler å sette grensen ved seks gram, er det det vi arbeider for. Tolv gram om dagen er veldig høyt. Men jeg overlater det til forskerne å slåss om intervallet, og før det kommer en ny konsensus, følger vi anbefalingen om maksimum fem–seks gram salt daglig, sier Molander.
Hun henviser til at det gjennomsnittlige saltinntaket i Finland etter flere års målrettet arbeid har falt fra tolv til åtte gram om dagen. Parallelt har finnene fått senket antallet hjerte- og karsykdommer markant.
Annonse
– I Danmark har vi en million mennesker som enten blir behandlet for høyt blodtrykk, har risiko for å få det, eller ikke vet at de har det. Hvis det blir færre mennesker med høyt blodtrykk, kan det spare både menneskeliv og utgifter i helsevesenet, påpeker Molander.
Tidsskriftredaktør som medforfatter
Niels Graudals konklusjoner går inn i en årelang debatt om hvor mye salt vi bør få i oss.
– Alle aktørene innen forskning og helse er enige om at det er viktig å redusere saltinntaket. Så er det enkeltpersoner som hevder at det er feil, forteller professor Hans Ibsen. Han er overlege ved hjerteavdelingen ved Holbæk Sygehus, samt førsteamanuensis i klinisk forskning ved Københavns Universitet.
Ibsen har ikke hatt muligheter for å sette seg inn i Niels Graudals siste vitenskapelige arbeid, den store metastudien Ibsen påpeker også at sjefredaktøren, Michael Alderman, er medforfatter på artikkelen.
– De to er stort sett de eneste i verden som hevder at alle andre tar feil, og kanskje har sjefredaktøren sikret at artikkelen ble godtatt, spekulerer Ibsen.
Svakheter i forskning
Niels Graudal mener Ibsen tar feil. Han sier at redaktøren for undersøkelsen, Theodore Kotchen, er kjent for å være tilhenger av saltreduksjon, og at to av tre gjennomlesere – reviewere – var for saltreduksjon.
– Det Ibsen antyder, er at saltreduksjonsteorien er så genial at det ikke er mulig å formulere kvalifisert skepsis, og at Kotchen bare har antatt arbeidet fordi medredaktøren er medforfatter.
– Jeg er sikker på at Ibsen kan finne svakheter ved arbeidet vårt når han går igjennom det. Feilfrie vitenskapelige arbeider eksisterer ikke. Men hvis han kan peke på en brist som gjør at det ikke burde ha blitt publisert, hører jeg gjerne om dette, mener Graudal på sin side.
Annonse
Mange saltforsøk på aper
Graudal får imidlertid også kritikk av professor Boye L. Jensen fra Syddansk Universitet.
Jensen forteller at man ikke har forsøk som viser direkte årsakssammenhenger mellom salt og dødelighet. Det ville ikke være forsvarlig å gjennomføre store forsøk hvor mennesker ble satt til å spise for mye eller for lite salt over en lang periode.
Men ifølge Jensen finnes det mange andre indikasjoner på at salt er farlig.
– Det er gjennomført forsøk på våre nærmeste slektninger, apene. Vi vet at de genetiske årsakene til høyt blodtrykk har å gjøre med blant annet mutasjoner i salttransportere i nyrene. Vi vet at den beste måten å senke blodtrykket er å drive ut salt av organismen.
– Vi vet at naturfolk med lavt saltinntak har lavt blodtrykk hele livet. Vi vet at befolkninger med høyt saltinntak har mer høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer, sier Jensen.
Salt ikke eneste faktoren
Jensen mener motparten har problemer med å se ut over sin egen dagsorden.
– Du har disse folkene på den ene side. På den andre siden har du den etablerte vitenskapen, og det fremstilles som om vi ikke tenker på noe annet enn saltreduksjon.
– Men vi sier ikke at salt er den eneste faktoren. Vi sier bare at det er et område hvor vi vet at vi kan gjøre noe. Det er det bred enighet om blant fagfolk, ernæringsfolk og hjerteleger. Og det er ikke noe belegg for å påstå at en senkning har skadelige bivirkninger, mener Jensen.
Forskning tyder på at et lavere saltinntak er bra for folk med høyt blodtrykk eller nyreproblemer. Og ifølge en stor metastudie fra Cochrane-samarbeidet vil diabetes-pasienter ha nytte av å innta begrensede mengder salt.
Ferdigprodukter
Annonse
Myndighetene forsøker å få industrien til å tilsette mindre salt i brød, ost og andre matvarer.
– Vi får 70 prosent av saltet vårt fra ferdigprodukter. Hvis industrien reduserer forbruket litt, er det ikke noe forbrukerne merker – og når du drikker et glass tomatjuice, er det ingen grunn til at du samtidig skal få i deg et gram salt. Det gir ingen mening. Det er dette vi gjerne vil gjøre noe med, sier Else Molander, kontorsjef i Fødevarestyrelsen.
Erfaring viser at folk med det høyeste saltinntaket også er de som spiser mest industrielt produsert mat.
