- Salt verre enn tobakk

Begynner vi å spise mindre salt, redder det flere liv enn om vi slutter å røyke, ifølge forsker. Tre gram mindre salt om dagen kan spare opp mot tusen norske liv og over en milliard kroner i året.

Publisert
 (Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Salt er livsnødvendig, men for mye salt er livsfarlig. Det konstaterer Ulla Toft.

Seniorforskeren ved Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed i København var nylig på Meeteat-konferansen i Oslo for å fortelle norsk kjøttbransje om salt i et helseperspektiv.

– Forfedrene våre spiste under ett gram salt per dag, sier Toft.

Hun forteller at halvannet gram salt om dagen er nok – i dag spiser vi rundt 10 gram. I Norge anbefaler Nasjonalt råd for ernæring å redusere til 6 gram for kvinner og 7 gram for menn innen 2018, og til 5 gram på lenger sikt.

Høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk og dermed fare for hjerte- og karsykdommer er den farligste konsekvensen av å spise for mye salt. Høyt blodtrykk har skylden for 50 prosent av alle tilfellene av hjertekrampe og hjerteinfarkt, og 60 prosent av alle hjerneslag.

– Det er en overbevisende årsakssammenheng mellom høyt saltinntak og hjerte- og karsykdommer, sier Toft.

– Det er en overbevisende årsakssammenheng mellom høyt saltinntak og hjerte- og karsykdommer, sier Ulla Toft. (Foto: Region Hovedstaden)
– Det er en overbevisende årsakssammenheng mellom høyt saltinntak og hjerte- og karsykdommer, sier Ulla Toft. (Foto: Region Hovedstaden)

Hun peker på kreft i magesekken, benskjørhet og nyresten – og kanskje også overvekt og diabetes – som andre mulige konsekvenser av å spise for mye salt.

Redder 900 liv

Toft har regnet på hva det danske samfunnet kan spare om det daglige saltinntaket reduseres med 3 gram – altså det samme som det norske kostholdsrådet.

– Hvert år kan vi få 400 000 færre med forhøyet blodtrykk, 1100-1800 færre tilfeller av hjerte- og karsykdommer, 600 til 1000 færre blodpropper i hjernen og minimum 1000 færre dødsfall, sier hun.

Danmark har drøye 10 prosent flere innbyggere enn Norge, og omtrent samme saltforbruk. Hvis vi overfører tallene direkte til Norge, betyr det at det vil bli minimum 900 færre dødsfall i året. I rene penger vil det reduserte saltforbruket spare samfunnet for milliardbeløp hvert år.

Faktisk kan mindre salt være en bedre og billigere livsforsikring enn mindre røyking. Ulla Toft peker på tall som viser at 15 prosent reduksjon i saltspisingen hindrer nesten tre ganger så mange dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer som det 20 prosent mindre røyking vil gjøre.

De tallene kommer fra en undersøkelse i 23 land med middels og lave inntekter per innbygger, og andre nivåer både på tobakks- og saltforbruket. Dermed kan de ikke uten videre kan overføres til Norge. Men tendensen er tydelig.

Forbrukerne vil redusere

Norske forbrukere vil redusere saltspisingen, forteller seniorrådgiver Lars Johansson i Helsedirektoratet. Internasjonalt arbeider både WHO, EU og Nordisk ministerråd for å redusere saltet

Litt over halvparten av saltet i det norske kostholdet kommer fra kjøtt- og kornprodukter. Men det er mulig å redusere. Saltprosenten i brødet, for eksempel, er halvert fra 1984 og frem til i dag.

Og i Storbritannia, der mediekjøret og forbrukerbevisstheten om salt begynte flere år tidligere enn i Norge, viser det seg at forbrukerne ikke har registrert noen endringer i smaken etterhvert som saltinnholdet er gradvis redusert. Saltfattig mat selger like godt som andre produkter.

Kan byttes ut

Det finnes muligheter for å bytte ut saltet i maten med andre stoffer, men da må produsenten kjenne produktet sitt, konstaterer doktorgraddstipendiat Kirsti Greiff ved Sintef.

– Det er mange muligheter, men det spørs litt på hvilken rolle saltet har i produktet. Hvis det bare er smak, så går det an å tilsette for eksempel gjærekstrakter. Men hvis det er funksjonelle egenskaper som for eksempel å binde vannet, så må det tilsettes en annen type salt, som for eksempel kaliumklorid.

– Er det mikrobiologi – at saltet hindrer bakteriene å vokse – så må en tilsette laktater eller andre ingredienser. Tar vi vekk ett hinder for bakteriene, så må vi sørge for et annet, forklarer hun.

Men først og fremst anbefaler hun næringsmiddelindustrien å begynne med å redusere saltinnholdet uten å tilsette noe annet.

– Det er noen produkter som ligger relativt høyt, og da kan produsenten gjøre noen forsøk på å redusere og se hvordan det går. Men skal vi ned i de målene som myndighetene har satt, så må vi gå lenger enn bare å redusere saltet – da må det tilsettes andre stoffer istedet.

Saltet som står på spisebordet, er en relativt liten synder. Bordsaltet står for en liten andel av den totale saltspisingen, og det gir raskere smaksendring fordi det ikke er blandet i produktet.

– Det er den industriproduserte maten som må ned på natrium, sier Greiff.