Kjøttvant for 1,5 millioner år siden

For en og en halv million år siden døde en toåring på savannen i Afrika. I dag forteller barnets hodeskalle oss om hele menneskehetens mathistorie.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Slik ser en kunstner for seg livet på savannen for rundt en million år siden. Kanskje var han som skjærer kjøtt i venstre kant av bildet i sving langt tidligere enn som så. (Foto: (Illustrasjon: Walter Voigt/Wikimedia Creative Commons))

Hodeskallefragmentet ble funnet i ravinedalen Olduvai i det nåværende Tanzania. Olduvai er en skattekiste for rester etter tidlige mennesker, og forskerne har funnet spor etter både Homo habilis, Homo erectus og Homo sapiens i dalens kriker og kroker.

Ingen vet hvilken art barnet, som har det upersonlige navnet Olduvai Hominid 81 (OH 81), tilhørte. Til det er det for få beinrester som er funnet – kun noen skarve biter av hodeskallen.

Men det lille som er, ser ut til å kunne avsløre en stor hemmelighet om vår arts tidlige utvikling.

Spesielle skader i hodeskallebeinet ser nemlig ut til å være forårsaken av vitaminmangel, og rent spesifikt en type vitaminmangel som skyldes for lite kjøtt i dietten.

Det antyder dermed at kjøtt var en vanlig og hyppig bestanddel av kosten til fortidsmennesker mye tidligere enn hittil antatt, og at å få for lite kjøtt i kosten kunne ta livet av folk også da.

Når ble kjøtt vanlig?

I dag er problemet gjerne det motsatte – det hevdes fra stadig flere hold at vi mennesker spiser for mye kjøtt, både for vårt eget beste og for planetens del.

Men kjøtt har vært en viktig del av utviklingen av hjernen vår, mener en del forskere. Kun gjennom å jakte og spise dyr fikk vi nok proteiner og samtidig nok mentale utfordringer til å utvikle kjempenøtta vi i dag drar så god nytte av.

En pågående diskusjon blant paleoantropologene, de som studerer menneskets utvikling, er hvor tidlig mennesket begynte å spise kjøtt regelmessig.

Det er funnet nok beinrester med merker etter menneskelige redskaper til at man med rimelighet kan anta at kjøtt ble spist for to millioner år siden – eller kanskje enda tidligere.

Men hvor lenge spiste vi kjøtt slik sjimpansene gjør det i dag; når vi tilfeldigvis kom over det? Når begynte den blodrøde delikatessen å bli en regelmessig del av kostholdet vårt?

Beinskjørhet som følge av kjøttunderskudd

Ifølge hovedforfatter Manuel Domínguez-Rodrigo og kollegene hans, som nå har publisert undersøkelser av OH 81 i tidsskriftet PLoS One, var kjøtt vanlig og viktig på menyen så tidlig som 1,5 millioner år siden.

OH 81 hadde nemlig en helt spesiell type beinskjørhet, der det tykke beinet på utsiden av skallen brytes ned og det tynnere, svampaktige beinet på undersiden begynner å utvikle seg og lage utvekster.

Utsnittsbildene av hodeskallen til OH 81 viser tydelig den deformerte beinveksten som til slutt tok livet av toåringen. Forskerne tror det skyldes kjøttmangel. (Foto: Domíngues-Rodrigo et al. 2012/PLoS One)

En slik sykdom skyldes som regel anemi, en mangelsykdom i blodet som igjen forårsakes av for lite vitamin B12 og B9. Og for at mangel på vitamin B12 og B9 skal bli et problem, må du først være vant til å få det – du kan ikke mangle noe du aldri har hatt.

Den eneste naturlige kilden til B12 i naturen i Afrika den gangen var kjøtt, skriver forskerne.

De konkluderer derfor med at menneskearten som barnet tilhørte var vant til å få B12 gjennom kjøtt, og da kostholdet ble for dårlig, døde det.

Ammeslutt kan ha blitt slutten

Med så få beinfragmenter etter OH 81 er det lite som er sikkert om hva slags person dette var. Forskerne tror imidlertid barnet sannsynligvis var rundt to år gammelt da det døde. Det gir ytterligere støtte til teorien om utbredte kjøttvaner på savannen på den tiden:

Toårsalderen er nemlig et kritisk tidspunkt i tradisjonelle samfunn, fordi det er ved omtrent den alderen at barn avvennes fra amming. Det er en dramatisk endring i kostholdet, og det kan by på farer. Fra å være vant til å få et visst minimum av viktige næringsstoffer fra morsmelk, må barnet nå få dekket alle slike behov gjennom annen mat.

Domínguez-Rodrigo og kollegene antyder derfor at barnet kan ha vært i ferd med å gå helt over til solid føde da det døde, og at kjøttmangel på det kritiske tidspunktet ble fatalt.

Men selv om det ikke skulle være tilfellet, og barnet fortsatt ammet ved dødstidspunktet, mener forskerne det likevel støtter hypotesene. I så fall var det sannsynligvis mor som manglet kjøtt i dietten, og ikke kunne videreføre de viktige vitaminene i kosten.

Ifølge forskerne bak studien sammenfaller perioden da barnet levde, for 1,5 millioner år siden, med en tid da mye skjedde for fortidsmenneskene:

– Det er viktig at dette skjedde omtrent på samme tid som at vi ser at hjernen til mennesket begynner å utvikle seg, den begynner å vokse, sammenlignet med tidligere menneskearter, sier Domínguez-Rodrigo til nettsiden Voice of America.

– Det krever mye næring om du skal utvikle en større hjerne, og noe av den næringen kommer blant annet fra vitaminer man finner i kjøtt.

Man kan bli anemisk av å spise for lite kjøtt. Men er kjøttmangel den eneste årsaken til slike problemer? Noen forskere tviler. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Overser andre mulige forklaringer

Det er imidlertid noen som betviler at barnets beinskjørhet nødvendigvis må skyldes en B12-forårsaket anemi.

I en lengre kommentar til artikkelen skriver førsteamanuensis i antropologi Debra Martin og doktorgradsstudenten John Crandall fra amerikanske University of Nevada, Las Vegas om alternative forklaringer på mangelen:

– Det er fortsatt usikkert om diettmangler mer generelt, parasittinfeksjoner, genetiske faktorer, infeksjon eller for lang avvenningstid fra amming kan være andre mulige måter for et menneske å utvikle anemi, skriver de.

Det å bruke for lang tid på å avvenne et spedbarn fra å drikke morsmelk kan føre til underernæring, og i seg selv gi beinskjørhet, skriver de. Det trenger ikke ha noe med kjøtt å gjøre.

– Forfatterne gjør en dårlig jobb i å forklare hvorfor disse alternative forklaringene ikke stemmer i denne studien.

Det hører med til historien at kommentaren fra forskerne i Nevada ikke er fagfellevurdert.

Kilder:

Manuel Domínguez-Rodrigo m.fl. (2012) Earliest Porotic Hyperostosis on a 1.5-Million-Year-Old Hominin, Olduvai Gorge, Tanzania. PLoS One, publisert på nett 3. oktober 2012

J.J. Crandall og D.L. Martin: On Porotic Hyperostosis and the Interpretation of Hominin Diets. Kommentar til Domínguez-Rodrigo m.fl. (2012), PLoS One, publisert 9. oktober 2012

Powered by Labrador CMS