Avslører falske gulrøtter

Kommer de lekre gulrøttene fra Lammefjorden, og er Samsø-poteten fra Samsø? Forskere fra Københavns Universitet tar «fingeravtrykk» av jord og planter.

Publisert
Lammefjordsgulerøtter er kjent for sin gode smak, men kan du være sikker på at gulroten faktisk kommer fra Lammefjorden? Det kan til gjengjeld en ny test, utviklet av forskere fra Københavns Universitet. (Foto: Public domain)
Lammefjordsgulerøtter er kjent for sin gode smak, men kan du være sikker på at gulroten faktisk kommer fra Lammefjorden? Det kan til gjengjeld en ny test, utviklet av forskere fra Københavns Universitet. (Foto: Public domain)

Det kan være vanskelig å navigere gjennom grønnsaksavdelingen i supermarkedet.

Tre forskjellige typer gulrøtter, syv typer tomater, fire poser med rødløk, men med hvert sitt merke og hver sin pris.

Et peilemerke en del dansker bruker, er øko-merker eller «Produsert i Danmark».

Men kan man stole på de peilemerkene i valget av blant annet grønnsaker?

- Nei, ikke alltid, forteller Søren Husted, som er professor ved Institut for Jordbrug og Økologi på Københavns Universitet.

Derfor arbeider han og kollegene hans med å utvikle en metode som kan analysere en plantes innhold av 60-70 forskjellige stoffer og matche det med den jorden den skal ha vokst i.

– Det er et stort behov for slike undersøkelser, for produsenter vil gjerne differensiere seg ved å gi produktene sine et ekthetsstempel. Er sitronen virkelig fra Amalfikysten i Italia, hvor noen av verdens beste sitroner kommer fra, eller er det bare en helt alminnelig masseproduserte sitron fra et drivhus i Nederland?

Kan avsløre juks med produktets opprinnelse

Ifølge Søren Husted er blant andre kineserne spesialister i å trikse med matvarer, for eksempel pinjekjerner og vin.

Den nyutviklede teknikken skal være så unik at den kan fange slikt juks, fordi den ved hjelp av en kjemisk analyse kan undersøke om planten passer med jorden skal ha grodd i.

– Det har i prinsippet vært mulig å utføre slik tester tidligere, men det har vært svært kostbart og vanskelig. Vå metode gjør at mineraler og grunnstoffer i planten og jorden kan identifiseres i løpet av ganske få sekunder, ved å kombinere analytisk kjemi med matematiske beregninger, sier Husted.

Dermed blir det mulig for grossister og butikker å få sjekken autentisitet av produktene, og forbrukerne kan være sikre på at de faktisk får den kvaliteten de betaler for.

Dansk landbruks troverdighet kan styrkes

Å kunne markedsføre produktene sine med at de for eksempel stammer fra Lammefjorden er spesielt viktig for den delen av matvareproduksjonen hvor de samme produktene blir dyrket mange steder i verden.

I Danmark er det mye snakk om å markedsføre seg med produksjon av unike nordiske matvarer – som grønnsaker, meieriprodukter, fisk og kjøtt – også kjent som «det nye nordiske kjøkken».

– Å kunne teste og sikre at de unike danske kvalitetsmatvarene faktisk er danske kan være med på å øke troverdigheten bak den danske produksjonen, til beste for både næringsliv og forbrukerne, sier Husted.

Han tror at også det danske økologiske landbruket vil få glede av testen, fordi det kan gi enda større tillit til det økologiske stempelet.

De danske økologene vist stor interesse for forskningsprosjektet og vært med på finansieringen.

– Dette prosjektet vært et godt eksempel på hvordan grunnforskning lynraskt kan settes i bruk gjennom et godt samarbeid mellom forskere, landbruk og industri, forteller Husted.

Kunstgjødsel eller ikke

Husted og kollegene hans har nettopp fått publisert en vitenskapelig artikkel om den nye testen.

Parallelt har de arbeidet videre med prosjektet, og tilpasser nå testen til om planter har fått kunstgjødsel eller organisk gjødsel, altså om de er økologiske. En vitenskapelig artikkel om dette er også på trappene.

– Ved å trekke ut nitrat av en plante og måle forskyvningen i innholdet av oksygen og nitrogenisotoper, kan man måle om planten har fått kunstgjødsel eller naturlig gjødsel. På det atomplanen er nitrat fra de to typene gjødsel nemlig helt forskjellig, forteller Husted.

Kommersiell test på vei

Det kjemiske fingeravtrykket er enda ikke kommersielt tilgjengelig, for metoden må først testes grundig utenfor laboratoriene.

Søren Husted forventer at de første ekthetsstemplene vil kunne sees på danske matvarer om rundt fem år.

Også vinprodusenter kan få glede av testen, som også kan avsløre om en Barolo faktisk er fra Barolo-distriktet.

Økologitesten er heller ikke helt klar, den er for tiden altfor kostbar å gjennomføre, krever svært avansert analyseutstyr og kan bare utføres av Søren Husteds forskergruppe. Men med den nødvendige videreutviklingen tror Husted den kan brukes i praksis innen få år.

Referanser:

Søren Husted et. al.,  Multi-elemental fingerprinting of plan tissue by semi-quantitative ICP-MS and chemometric, Journal of Analytical Atomic Spectrometry, Vol. 9, 2009 (sammendrag)

Søren Husted et. al., Multi-elemental Fingerprinting as a Tool for Authentication of Organic Wheat, Barley, Faba Bean, and Potato, Journal of agriculture and food chemistry, 21. mars 2011 (sammendrag)