De svenske foreldrene hadde selvdiagnostisert at hvert femte av barna deres var matallergisk. Derfor ble barna holdt unna melk, egg, fisk eller hvete.  (Foto: Colourbox)
De svenske foreldrene hadde selvdiagnostisert at hvert femte av barna deres var matallergisk. Derfor ble barna holdt unna melk, egg, fisk eller hvete. (Foto: Colourbox)

– Barn spiser usunt om de følger myndighetenes råd

­Myndighetene følger ikke sine egne kostholdsråd når de gir anbefalinger om mat i barnehagen, mener professor.

Publisert

Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper:

Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc.

Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær

Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. 

 

Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk.

Fettet i melk er mettet og av typen vi ønsker å redusere inntaket av.

Fra ett års alder anbefales friske småbarn lett-, ekstra lett- eller skummet melk. Barnehagen bør ikke tilby helmelk eller bruke helmelk i matlaging.

Kilde: Helsedirektoratet

– Barna får for lite fett og for mye protein i barnehagen dersom de følger anbefalingene om mager melk, sier Anna Haug ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Helmelk er best for barna, mener hun.

Haug er professor i ernæring, og har flere ganger tatt til orde for at barn bør drikke helmelk.

Det mener nemlig myndighetene at barna bør holde seg unna.

Nå har Haug regnet på sammensetningen av kalorier i kostholdsrådene, og hevder at myndighetene går mot sine egne anbefalinger.

Uenige om melkefettet

Melk inneholder mange viktige næringsstoffer. Men hva med melkefettet, er det sunt eller usunt? Ekspertene er uenige om melkefettet.

Noen mener mager melk er best, andre heller mot at melkefettet er sunt i seg selv.

Det har vært en pågående debatt i flere år, og den blusset opp igjen etter at amerikanske Time magazine fylte forsiden med tittelen “Spis smør” i sommer. Aftenposten fulgte opp med en sak om norske fagfolk som krangler om melkefettet.

Norske myndigheter anbefaler magre meieriprodukter, også i barnehagen. Barna bør drikke skummet melk, ekstra lett- eller lettmelk, skriver Helsedirektoratet i Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen.

– Uakseptabelt å fraråde helmelk

Ernæringsprofessor Anna Haug mener det ikke er bevist at melkefettet er helseskadelig. (Foto: Gisle Bjørneby, NMBU)
Ernæringsprofessor Anna Haug mener det ikke er bevist at melkefettet er helseskadelig. (Foto: Gisle Bjørneby, NMBU)

Samtidig anbefaler de offisielle kostholdsrådene at barn over to år bør få 25-40 energiprosent fra fett. Det vil si at en så stor andel av energiinntaket kommer fra fett. Tilsvarende bør 10-20 prosent av energiinntaket komme fra proteiner.

Dette får ikke barna i et typisk barnehagemåltid dersom de drikker mager melk, har Haug regnet ut. Med en brødskive med mager leverpostei, et glass skummet melk og et halvt eple, er energiprosenten fra fett bare seks prosent, mens protein står for nesten 24 prosent. Med lettmelk blir det litt bedre, men fortsatt ikke innenfor anbefalingene: 16 energiprosent fett og 22 energiprosent proteiner.

Bytter barnet ut den magre melken med helmelk, blir balansen derimot bedre mellom fett og proteiner, henholdsvis 29 prosent og 18 prosent. Da er måltidet i tråd med anbefalingene.

– Dette viser at det er helt uakseptabelt at det frarådes å bruke helmelk i barnehagen. Regelen bør fjernes, sier Haug.

For mye protein kan gi fedme

Det er viktig at barna får i seg nok fett. «Det frarådes at fettinntaket begrenses til under 25 energiprosent fordi kosthold med lavt fettinnhold kan redusere nivået av HDL-kolesterol, øke triglyseridnivået og forverre glukosetoleransen hos dem som er følsomme for dette», skriver Helsedirektoratet i rapporten Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet.

For mye protein er heller ikke bra for barna.

«Det er overbevisende dokumentasjon for at høye inntak av protein i spedbarnsalderen og i tidlig barndom øker risikoen for fedme senere i oppveksten», skriver Helsedirektoratet i sin rapport.

– Enkeltmåltider ikke viktigst

– Det er ikke meningen at anbefalingene skal gjelde for hvert eneste måltid, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

– Det viktige er at barna får i seg nok fett over tid. Det gjør de, landsrepresentative undersøkelser viser at både to- og fireåringene ligger godt innenfor anbefalingene om 25-40 prosent fett.

– Slår anbefalingene om nok fett og mager melk hverandre i hjel?

– Nei. Det er tatt høyde for at de fleste barnehagebarn lever på brødskiver i barnehagen, og spiser middag når de kommer hjem. Det viktige er at helheten i kostholdet er riktig, sier Øien.

Dessuten er det ikke sikkert at sammensetningen i et vanlig brødskivemåltid er slik Haug har regnet ut. Barna kan for eksempel ha plantemargarin på brødskiven, påpeker hun.

Fullverdige måltider

Men Haug mener direktoratet ikke kan vri seg unna paradokset ved å vise til at barna får nok fett hjemme.

– Helsedirektoratet sier selv i sin anbefaling for mat i barnehagen at det skal legges til rette for minimum to ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag. Derfor mener jeg at de må se på hvert måltid også, ikke kun på det som spises i løpet av dagen, sier Anna Haug.

Men det direktoratet legger i et fullverdig måltid, er at maten skal velges fra de tre anbefalte matgruppene, forklarer Øien. (se faktaboks)

Vil ha mindre mettet fett

Myndighetene anbefaler mager melk fordi de ser at befolkningen får i seg for mye mettet fett, og at mesteparten av dette fettet kommer fra meieriprodukter og kjøtt, ifølge Øien i Helsedirektoratet.

De minste barna får i seg omtrent så mye fett som det som er anbefalt. Dersom de drikker helmelk, kan det bli for mye mettet fett, forklarer Øien. De spiser jo pålegg, kjøtt og godteri i tillegg til å drikke melk.

– Man kan selvsagt drikke helmelk dersom man får i seg mindre mettet fett ellers, sier Øien.

Det er det umettede fettet myndighetene vil at vi skal spise mest av. Det finnes blant annet i fisk og planteoljer. Inntaket av mettede fettsyrer bør begrenses til under 10 energiprosent, skriver de i sine anbefalinger. De vil at vi skal bytte ut noe av det mettede fettet med matvarer som inneholder mindre mettet fett, fordi det kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

– Tør ikke endre rådene

Men det er forskjeller også mellom ulike typer mettet fett. Haug mener ingen studier har klart å slå fast at det mettede melkefettet henger sammen med hjerte- og karsykdommer, mens Øien mener resultatene peker i ulike retninger.

Det finnes mange studier, og ingen sikre konklusjoner.

Haug mener melkefettet kan gi metthetsfølelse, som kanskje gjør at barna spiser færre mellommåltider. Karbohydrater kan derimot omdannes til mettet fett i leveren, og kan øke nivået av mettet fett mer enn det inntak av melkefett gjør, hevder hun.

Hun tror myndighetene ikke tør å endre kostholdsrådene de har gitt i 40 år.

– Jeg tror det ligger veldig mye prestisje her, de vil ikke endre før de vet sikkert at melkefettet er sunt. Men jeg mener det holder at det ikke er bevist at det er usunt.

Helsedirektoratet er uenig.

– Det er flere eksempler på at vi har endret råd underveis, sier Øien.

– Vi anbefalte folattilskudd til gravide da det ble klart at det reduserte risikoen for alvorlige skader på fosteret. Også økt kunnskap om transfett har ført til at vi kan gi klarere anbefalinger.

– Råd kan endres

De gjeldende rådene fra myndighetene kom i 2012. De er basert på råd fra flere enn 100 nordiske kostholdseksperter, som oppdaterer rådene hvert åttende år.

Det er ikke så ofte, når det stadig kommer ny kunnskap om kosthold. Men i 2015 skal et nasjonalt råd for ernæring komme sammen for å diskutere det norske kostholdet. Slike råd blir utarbeidet jevnlig, og kostrådene vekker ofte sterke meninger.

Rådet skal skaffe seg en oversikt over de siste årenes forskning. Det kan på sikt føre til nye anbefalinger, forteller Øien.

– Det kommer stadig motstridende studier som er viktige å følge med på. Det blir spennende å se hva som skjer med anbefalingene når det gjelder melkefett, sier Øien.

Transfett er utpekt som verstingen, men foreløpig skiller ikke norske myndigheter mellom melkefett og annet mettet fett når de skal gi sine anbefalinger. Det kan bli aktuelt dersom melkefettet viser seg å være mer gunstig enn myndighetene har trodd.

– Det har ikke vært grunnlag for å endre rådene foreløpig, men det kan hende at det blir det, sier Øien.