Beskrivelsen av kjempeflommene som kan ha skjedd på Mars for cirka 3,6 milliarder år siden er ganske forlokkende.

Det hele skal ha foregått i Gale krateret, som er der roveren Curiosity landet. Midt i dette krateret finnes en stor steinhaug, som kalles Mount Sharp.

Ifølge de amerikanske forskerne bak den nye studien viser avleiringer av stein at enorme flommer har skylt gjennom krateret.

− Vi har identifisert kjempeflommer for første gang ved å bruke detaljerte sedimentologiske data samlet inn av roveren Curiosity, sier en av forskerne bak studien, Alberto G. Fairén ved College og Arts and Sciences, i en pressemelding.

Flommene skal ha etterlatt seg bølgelignende formasjoner i krateret, som forskerne har studert.

Regn etter plutselig issmelting

I dag finnes vann i form av is på planeten. Isen dekker de to polene på Mars, men finnes også lenger inn på planeten. Det kan du lese mer om i denne saken på forskning.no.

Flytende vann kan rett og slett ikke eksistere på dagens Mars, hvor temperaturen i gjennomsnitt ligger på 60 minusgrader og atmosfæren er veldig tynn.

De amerikanske forskernes teori er at en asteroide traff overflaten av Mars for 3,6 milliarder år siden, som genererte så mye varme at isen ble til vanndamp. Samtidig ble drivhusgasser som CO2 og metan sluppet fri fra isen og skapte en tykkere atmosfære.

Dette kan da ha ført til et voldsomt regnvær, muligens over hele planeten.

Kjempeflommer i krateret

Vannet skal ha rent ned i Gale krateret og kommet i strie strømmer ned fra haugen i midten av krateret, Mount Sharp. Da vannmassene fra høyden og krateret traff hverandre, skal dette ha skapt kjempeflommer.

Forskerne mener funnene deres kan kaste lys over hvordan klimaet utviklet seg tidlig i Mars sin historie.

Men alle er ikke like overbeviste om at resultatene i den nye Mars-studien viser det forskerne hevder.

− Full av spekulasjoner

− Studien er full av spekulasjoner, sier Stephanie Werner. Hun er professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo.

For det første antar de amerikanske forskerne at avleiringene de finner, ble dannet etter at høyden Mount Sharp ble til.

Men det finnes det ikke noen bevis for, sier Werner. Høyden i midten av krateret kan like godt ha oppstått etter sedimentene som forskerne studerer.

Hun tviler også på at veldig mye vann kan ha samlet seg fra Mount Sharp, da det ikke er så stort i omfang.

Ikke tidlig Mars

Samtidig synes hun påstanden om at disse kjempeflommene skal kunne si noe om klimaet på tidlige Mars er veldig spekulative.

For i planetens historie er ikke 3,6 milliarder år siden så tidlig. Da hadde planeten allerede eksistert i 1 milliard år, sier Werner.

− De har med mange detaljer i studien, men når de skal putte dette inn i den store konteksten av Mars sin evolusjon, så vil jeg si at de prøver å rettferdiggjøre mange ting som ikke går an ved hjelp an noen småstein, sier Werner.

Flere bevis for rennende vann på Mars

Men at det har vært rennende vann og flommer på Mars tidligere, finnes det mye som tyder på.

Werner forteller om to typer formasjoner i landskapet på den røde planeten hvor de tror det har rent vann en gang.

Den ene er elveleier, altså spor etter urgamle elver. Mens den andre ser ut som en blanding av store kanaler og skred, forteller Werner.

Kunnskapen vi har i dag tyder på at det har vært flytende vann på planeten frem til for cirka 3,6 milliarder år siden, ifølge forskeren.

Og allerede da begynte nok planeten å gjennomgå et skifte i klimaet.

− Hvorfor atmosfæren til Mars forandret seg, er fortsatt et spørsmål forskere prøver å besvare, sier UiO-professoren.

Referanse

E. Heydari med flere: Deposits from giant floods in Gale crater and their implications for the climate of early Mars, Scientific reports 2020, https://doi.org/10.1038/s41598-020-75665-7

les også:

Is, vann og metan: Dette har forskerne funnet ut om Mars det siste tiåret