Journalister og romfartsinteresserte jublet da romsonden InSight mandag landet på Mars. (Foto: AP / NTB scanpix)
InSight landet på «den røde planeten»
Jubelen sto i taket i NASAs kontrollrom da den amerikanske romsonden InSight mandag landet på Mars, seks måneder etter at den ble skutt opp fra California.
Nils ingeKruhaugntb
Publisert
– Landingen er bekreftet, opplyste flygelederen kort tid før klokka 21 norsk tid, noe som utløste lettede sukk, jubel og applaus i kontrollrommet i Pasadena.
– For en lettelse. Dette er virkelig fantastisk, jublet sjefingeniør Rob Manning.
Om InSight slapp uskadd fra landingen på Mars, som er kjent som den røde planeten, er ennå ikke kjent.
Ifølge Manning virker det imidlertid som om landingen gikk etter planen.
– Det var dette vi håpet på og forestilte oss. Av og til går ting i din favør, sier han.
Det tar over 8 minutter før signalene fra sonden når Jorda, 482 millioner kilometer unna, noe som skjer via to minisatellitter som har fulgt fartøyet siden oppskytingen.
Den ene av satellittene har sendt hjem et bilde fra Mars-overflaten, men flere og bedre bilder ventes først om timer og dager.
InSight skal nå folde ut solcellepanelene og antennene. Først når det er gjort, kan NASA begynne å kommunisere med sonden og fastslå om alt har gått etter planen.
Nummer åtte i rekken
Spenningen foran mandagens landing var stor, selv om det på langt nær er første gang en amerikansk romsonde har nådd Mars.
Første gang NASA lyktes med en kontrollert landing på planeten, var i 1976. USA har også lykkes seks ganger senere, senest i 2012. InSight er dermed nummer åtte i rekken.
Prislappen for Insight er på nærmere 9 milliarder kroner, men om sonden hadde krasjlandet, kunne det hele være bortkastet.
NASAs eksperter medga før landingen at mye kunne gå galt. Romsonden nærmet seg Mars i en hastighet på 19 800 kilometer i timen, før den i løpet av minutter skulle bremse ned til 8 kilometer i timen og til slutt lande mykt på planetens overflate.
Dersom alt går etter planen, skal sonden nå utforske innsiden av Mars. Den er utrustet for å bore opptil 5 meter ned under overflaten med et instrument som har fått tilnavnet «muldvarpen». Der den skal foreta målinger av blant annet temperatur.
En seismograf skal føle etter jordskjelv, meteorittnedslag og annet som kan ryste planeten. Mars' rotasjon skal måles nøyaktig, det samme skal været på landingsstedet ved Mars' ekvator.