Priskrig rammer ribbesmaken

Ribbe kan forsvinne fra julemenyen fordi den er for billig. I første omgang gjør priskrigen at vi ikke synes juleribba smaker like godt lenger.

Publisert

Dette spiser nordmenn til julekveldsmiddag:

  • 54 prosent ribbe
  • 33 prosent pinnekjøtt
  • 6 prosent julepølser
  • 5 prosent medisterkaker
  • 5 prosent kalkun
  • 2 prosent skinkestek
  • 1 prosent torsk

(Kilde: Ipsos MMI, januar 2013)

Sprø svor på julekveldsribba? Passe med fett? Heldig med tilbehøret?

Hva du svarer, avhenger ikke bare av smaken, men også av hvor mye du har gitt for ribba og hva du vet om den.

Margrethe Hersleth (til venstre) og Valérie Lengard Almli er redd for ribbas plass på julekveldsmenyen hvis den fortsetter å være like billig. (Foto: Kjell J. Merok, Nofima)
Margrethe Hersleth (til venstre) og Valérie Lengard Almli er redd for ribbas plass på julekveldsmenyen hvis den fortsetter å være like billig. (Foto: Kjell J. Merok, Nofima)

Smaker som ventet

– Matens opprinnelse er viktig for smaksopplevelsen, fastslår Margrethe Hersleth, seniorforsker ved Nofima.

Det handler om hvilke forventninger du har til kjøttstykket - eller fisken, for den saks skyld - som er midtpunktet på julekveldstallerkenen.

– Hvis vi har positive forventninger, trekker det smaksopplevelsen i riktig retning. Det er gjort mange studier på dette, og tendensen er at vi liker maten bedre hvis vi vet noe om den, sier Hersleth.

I en verden av grisebillig ribbe er derfor enkelt å trekke slutningen at det vi plukker opp fra frysedisken på grunn av prisen, ikke smaker like godt som ferskt kjøtt med full pris. I hvert fall tror vi ikke at det smaker like godt.

– Det kommer jo an på hva du er opptatt av. Men hvis jeg ikke skulle få tak i den ribba som jeg vil ha og som jeg vet litt mer om, så ville jeg ikke satt så stor pris på den som jeg måtte kjøpe istedet, sier  Hersleth.

Betaler mer for tradisjonsmat

Foreløpig er ribbespisingen stabil. Til gjengjeld får vi en følelse av at den ikke smaker like godt når den er så billig. (Foto: Matprat.no)
Foreløpig er ribbespisingen stabil. Til gjengjeld får vi en følelse av at den ikke smaker like godt når den er så billig. (Foto: Matprat.no)

I fjor gjennomførte Margrethe Hersleth og Valérie Lengard Almli en undersøkelse om tradisjonsmat, og fant ut at norske forbrukeres holdninger til denne maten henger sterkt sammen med prisen.

Konsekvensen er at hvis ribbe-priskrigen fortsetter år etter år, så spøker det for hele juleribba, mener de.

– Norske forbrukere har høyere betalingsvillighet på matprodukter som er tradisjonelle og som spises sjeldent. Er ikke maten dyr, så kan den også miste sin status som tradisjonsmat på sikt, sier Valérie Lengard Almli.

Dagligvarekjedene selger ribbe med tap i desember, for å lokke kundene inn i butikken.

Resultatet er at det er vanskeligere å selge ribbe til vanlig pris før og etter julestria. Forbrukerne mener dessuten at svineribbe ikke er verdt mer enn 29,90 kroner kiloen.

– Ribbe kan forsvinne

– På sikt kan dette bety at svineribben forsvinner som julemat og blir erstattet av annen mat, advarer Hersleth.

Hun ser på dagligvarekjedenes prisdumping som et angrep på norsk matkultur. Det er viktigere for kjedene å få folk inn i butikken enn å bevare tradisjoner og  kultur.

Prisen på tradisjonsmat henger sammen med produktenes image og eksklusivitet. Dette er viktig for mange forbrukere.

Hersleth ser konturene av en liten reaksjon mot billigkjøttet:

– Vi er jo veldig forskjellige. Noen blir kanskje enda mer oppsatt på å vite hvor maten de kjøper, kommer fra. Lokalmat får mer blest i samfunnet vårt.

Økningen i salget av lokalmat slår ut for julematen også, og mathallene i Oslo og Ås har pågang før jul.

– Mange av oss vil betale litt mer for maten. Men så er det noen som er veldig drevet av pris, og noen som har dårlig økonomi, sier Margrethe Hersleth.

Stabil julemiddag

Pinnekjøtt er mye dyrere enn ribbe, og er blitt litt mer populært som julekveldsmiddag de siste 10-12 årene. (Foto: Matprat.no)
Pinnekjøtt er mye dyrere enn ribbe, og er blitt litt mer populært som julekveldsmiddag de siste 10-12 årene. (Foto: Matprat.no)

Så langt er det ingenting som tyder på at ribbe til 29,90 for kiloen fortrenges hverken av pinnekjøtt til 329,90 eller juletorsk til 199,90.

Analyseansvarlig Gunnar Thoen ved Opplysningskontoret for egg og kjøtt forteller at tallene har vært temmelig stabile gjennom mange år.

– For ribbe solgt i dagligvarebutikken har jeg inntrykk av at volumet er ganske stabilt, sier Thoen.

Den eneste tydelige utviklingen er at mer og mer ribbe selges ferdigmarinert eller ferdigkrydret.

– Hvert år rett etter jul spør vi folk hva de spiste til middag julaften. Når vi ser utviklingen over tid, så står ribbe og pinnekjøtt som en påla.

Rundt 55 prosent har spist ribbe til middag julaften de siste 10-12 årene. Pinnekjøtt har kanskje økt med et par prosentpoeng, og i fjor spiste 33 prosent pinnekjøtt, forteller han.

Referanse:

Valérie Lengard Almlia, Wim Verbeke, Filiep Vanhonacker, Tormod Næs, Margrethe Hersleth, General image and attribute perceptions of traditional food in six European countries, Food Quality and Preference, 2011, doi: 10.1016/j.foodqual.2010.08.008. Sammendrag