Tre typer kloning

Kloning av planter og trær er ikke så nifst som det kan høres ut, og kloning foregår i naturen hele tiden. Men det finnes forskjellige former for kloning. Hva er egentlig forskjellen på somatisk embryogenese og det å ta med seg en stikling fra naboens hage?

Publisert

Ord som “kloning” virker fort skremmende. Ordet har en klang av hvite laboratoriefrakker, tukling med skaperverket og Huxleys Vidunderlige nye verden.

Men kloning er ikke nødvendigvis så nifst, og trenger ikke ha noe som helst med laboratorier å gjøre. Kloning er i høyeste grad en del av skaperverket allerede, og er en prosess som blant annet foregår når jordbærplanten sender ut avleggere. Så jordbær er per definisjon klon-mat. Det samme gjelder poteten.

Mange vanlige nordmenn har også klonet planter. Enhver som har tatt med en stikling for å plante den i en potte hjemme, har drevet med kloning.

Forskjellige former for kloning

Likevel er det selvfølgelig litt forskjell på det å få med seg en stikling fra naboen hage og det som brukes innen moderne landbruk og skogsdrift.

"Tore Skrøppa i sitt faglige element."
"Tore Skrøppa i sitt faglige element."

Tore Skrøppa er professor i genetikk ved Norsk Institutt for Skogforskning (Skogforsk) i Ås, et frittstående institutt under Landbruks- og matdepartementet. Skrøppa forteller at det finnes tre former for kloning som kan brukes når det er upraktisk eller umulig å dyrke trær fra frø.

- Den første typen er poding. Poding er simpelthen at kvister av eldre trær podes på unge grunnstammer, ca. 0,5 cm høye. Poding brukes til å formere gamle trær, spesielt til å lage frøplantasjer der de “gamle” genotypene skal produsere frø.

- Metoden er velegnet når man trenger helt spesielle tretyper, som for eksempel til gravsteder, og er mye brukt i Danmark.

Stiklinger

- Den andre typen er stiklingsformering. Det vil si at stiklinger, kvister av unge trær, settes i jord og dyrkes under høy luftfuktighet. Etter hvert setter stiklingene røtter.

- Kvistene kan vokse opp til trær som kan plantes ut, spesielt hvis stiklingsgiverne er unge. Ulempen er at dersom kvistene tas fra trær eldre enn fem-seks år, kan stiklingene vokse mer som grener enn som trær, og dermed få en litt spesiell form.

- Dessuten koster trær fra stiklinger to-tre ganger så mye som frøplanter, fordi de må håndteres flere ganger, sier Skrøppa.

Den tredje, og nyere metoden, går under navnet “somatisk embryogenese”. Det er den som nå skal brukes for å klone juletrær.

Vevskulturer

Ved somatisk embryogenese tar man utgangspunkt i et frø-embryo og dyrker fram en vevskultur fra dette. Fra vevkulturen kan man så produsere mange planter med identisk genetisk sammensetning. Dette betyr at man fra ett eneste granfrø kan dyrke fram et stort antall planter.

I praksis betyr det at man lettere kan finne den beste planten og dyrke fram en mengde kopier av den. Dette blir billigere for produsenten, billigere for forbrukeren og billigere for miljøet, siden man ikke bruker ressurser og jord på å dyrke trær som så må kasseres.

Metoden har en annen stor fordel, nemlig at vevkulturen kan fryses ned og oppbevares i lang tid. Dette gjør det langt lettere å finne frem til de beste krysningene og utvikle dem videre.

På få år kan man i teorien dyrke fram millioner av planter fra en enkelt gran. Så når de tekniske dikkedarene er ryddet av banen, har man alle muligheter for å utvikle en automatisert og billig teknikk for å produsere såkalte somatiske planter, som man kaller ting som vokser og er frembragt gjennom somatisk embryogenese.

Under utforskning

- Teknikken med å bruke somatisk embryogenese for å skape vevkultur har vært under utforskning til bruk på planter de siste 10-15 årene. Metoden brukes på mange planteslag. Det har også vært forsket på for trær i samme periode, men er ennå ikke i bruk i særlig grad på praktisk produksjon av trær, forteller Skrøppa.

Det er altså det man håper å bedre på nå. Finnes det noen ulemper ved kloning?

- Det vil være feil om en anlegger plantasjer for langsiktig skogproduksjon med bare en eller et fåtall kloner, påpeker Skrøppa.

Poenget er at genetisk variasjon skaper sterkere motstand mot sykdommer. Så hvis for mange planter er helt like genetisk, vil de være langt mer utsatt for parasitter og sykdommer.

- Det er derfor regler som skal forhindre at det plantes for mange genetisk like trær. Dessuten bør kloner testes før bruk i langsiktig skogproduksjon, avslutter Skrøppa.