Norsk-amerikansk klonetre

Den norske satsningen på klonede juletrær er et samarbeid med amerikanske og kanadiske aktører. Kanskje blir det dyrket klone-juletrær på gammel tobakksmark i Virginia?

Publisert

Oppland Skogselskaps forsøk med klonede juletrær er et ambisiøst prosjekt, men har skaffet seg solide samarbeidspartnere.

De klonede trærne har støtte fra Norges Forskingsråd, mens Skogforsk har bidratt med midler til reiser for å starte samarbeidet og ressurser til internasjonal publisering. Bergen og Hordaland Skogselskap bidrar med utstyr.

Kanadiske og amerikanske partnere

Samarbeidspartnerne strekker seg også langt utenfor landegrensene. Oppland Skogselskap samarbeider med kanadiske CellFor Inc., et privat selskap som har spesialisert seg på somatisk embryogenese i bartrær.

I år produserte de rundt sju millioner trær for skogbruket i det sørlige USA.

- CellFors mål er å trappe opp for å ta en stadig større del av dette enorme markedet. Bare av treet CellFor har spesialisert seg på, furusorten Pinus taeda, plantes det flere milliarder trær årlig i USA.

- I USA samarbeider vi med forskere ved Virginia Institute of Technology og Georgia Institute of Technology, forklarer Harald Kvaalen. Han er forsker ved Skogforsk i Ås, og pendler til Oppland Skogselskap for å delta i klonprosjektet.

Gammel tobakksmark

"Juletre. Dette er ikke klonet, men likevel temmelig likt klonetrærne"
"Juletre. Dette er ikke klonet, men likevel temmelig likt klonetrærne"

I USA har røykeforbud og søksmålene mot tobakksindustrien ført til at tobakksindustrien har gått kraftig tilbake. Særlig merkes dette i Virginia, der man nå må finne nye landbruksprodukter å leve av. Juletreproduksjon kan være et alternativ i deler av staten.

- De er selvsagt opptatt av å utvikle metoder for å masseformere det beste plantematerialet. CellFor er interesser i jultrær fordi det samlede markedet for juletreplanter i Europa og USA er på flere hundre millioner planter årlig, forteller Kvaalen.

Oversjøisk samarbeid

Han mener det ikke er noe problem å samarbeide selv om Atlanteren ligger i veien.

- Vi har telefonkonferanser etter behov og møtes en gang i året, gjerne i forbindelse med konferanser. Ellers bruker vi e-post for det meste. Av forståelige grunner har det vært forsinkelser når vi sender plantemateriale og prøver til USA.

- Ellers er avstanden over Atlanteren ingen hindring for godt samarbeid. Vi synes derfor det er positivt at det nå er stor politisk vilje til å utvikle forskningssamarbeidet med Nord-Amerika, avslutter Kvaalen.