Hva er egentlig en handelskrig? Vi har dykket ned i det storpolitiske fenomenet der krigens viktigste våpen er toll på alt fra stål til tranebær. (Foto: Ivan Marc / Shutterstock / NTB scanpix)
Hva er en handelskrig?
Det handler ikke om bomber eller missiler, men om prisen på vaskemaskiner, T-skjorter og matvarer.
LeaPilsborgJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Hvor ofte tenker du over at prisen på din nye T-skjorte, som er laget i Kina, kan henge sammen med internasjonale kriger?
Antagelig ikke så ofte. Det vil kanskje ha endret seg når du har lest denne artikkelen.
For selv om ordet krig ofte forbindes med bomber og brak, så kan land eller mektige fellesskap som EU og USA også føre krig på en annen måte når det oppstår en politisk konflikt mellom dem: gjennom handel.
Men hva betyr det egentlig at Trump har startet en handelskrig mot Kina?
Hvorfor er det så alvorlig, og hvordan kan handelskrig brukes til å utøve makt?
Import og eksport
Import: Når et land kjøper varer og tjenester fra et annet land. Som regel importerer et land varer og tjenester de produserer lite av selv.
Eksport: Når et land selger sine varer og tjenester til et annet land. Et land eksporterer de varene de er flinke til å lage, og som de produserer mye av.
Det er enkelt å definere handelskrig, forteller Christian Bjørnskov, som er professor i økonomi ved Aarhus Universitet.
– Det oppstår når et land etablerer en handelsbarriere overfor et annet land, og det andre landet svarer med å gjøre det samme, sier han.
En handelsbarriere er et tiltak som gjør det dyrere eller vanskelig for to land å drive handel. Ofte vil et land legge ekstra toll på bestemte varer. Krigen begynner når det andre landet senere gjør det samme.
En handelsbarriere kan også være høyere krav til produktene – for eksempel innhold eller dokumentasjon.
En krig uten vinnere
Det er faktisk ikke så vanskelig å starte en handelskrig, forteller Arne Bigsten, som er professor i økonomi ved Göteborg Universitet.
– Teknisk sett er det ikke spesielt komplisert. Trump har nettopp gjort det. WTO setter reglene for hva slags handelsbarrierer et land kan ha, men Trump har funnet noen smutthull, sier han.
Det å avslutte en handelskrig er mye vanskeligere, sier Christian Bjørnskov, og ofte er det ingen virkelige vinnere.
Økonomeen er enige: Tollmurer er en dårlig idé
En av de få tingene stort sett alle økonomer er enige om, er at høye tollbarrierer er en dårlig idé, forteller Bjørnskov.
Det har flere rundspørringer vist:
– En handelskrig innebærer at et land skyter seg selv i foten, og så svarer et annet land med å gjøre det samme.
Annonse
Når et land innfører handelsbarrierer, påvirker det nemlig hjemlandet mer enn det landet barrieren er rettet mot.
Hvorfor starter man en handelskrig?
Tollmurer blir ofte etablert for å beskytte bestemte industrier.
I mai la Donald Trump toll på stål og aluminium fra Europa, Canada og Mexico for å beskytte USAs egen industri.
– Noen selskaper tjener penger på handelskriger, ikke befolkningen generelt. Det er et forsøk fra statens side på å skape flere arbeidsplasser innen en bestemt sektor, forteller Arne Bigsten.
– Trump mener at det som er bra for amerikanske bedrifter, er bra for USA. Han symboliserer den merkantilistiske og proteksjonistiske tankegangen, sier Christian Bjørnskov.
Da Trump innførte toll på stål og aluminium, svarte EU med toll på Harley-Davidson-motorsykler, whisky og tranebær.
Handelskrig er alltid en politisk konflikt
Valget av produkter fra EUs side kan virke tilfeldig. Men det er en klar plan bak dette, forklarer Bjørnskov.
– EU vil ramme varer som produseres der det bor Trump-velgere. EU prøver altså å ramme Trump politisk, sier han.
Handelskrigen har ført til at Harley-Davidson flytter deler av produksjonen ut av USA. (Foto: Lukas Gojda / Shutterstock / NTB scanpix)
De høye tollbarrierene kan innebære at bedriftene flytter ut av landet.
Harley-Davidson bestemte for eksempel i juni at de motorsyklene de selger til europeerne, nå skal produseres i Europa.
Annonse
Går etter dagligvarer
Merkantilisme og proteksjonisme
Merkantilisme: Ideen om at varer som eksporteres, gir pluss i et lands samlede regnskap, mens importerte varer gir minus. Det er kort sagt bedre å produsere ting selv enn å kjøpe dem fra andre land.
Proteksjonisme: En oppdatert utgave av merkantilismen, som vant fram på 1900-tallet. Andre lands fortjeneste er eget tap, og derfor gjør man det man kan for å hindre import fra andre land.
Kilde: Christian Bjørnskov
EU går altså etter Trumps velgere, men det er også andre måter som landene kan ramme hverandre på. Normalt går landene etter hverdagsprodukter som folk alltid trenger.
– Man legger ikke ekstra toll på helikoptre og champagne – det er T-skjorter og vaskemaskiner det går ut over. Det er produkter som alle trenger, sier Bjørnskov.
I april i år la Kina toll på amerikansk frukt og svinekjøtt, som svar på Trumps toll på stål og aluminium.
Handelskrig rammer de fattigste
Arne Bigsten og Christian Bjørnskov er enige om at handelskrig ikke bare rammer andre lands industrier, men også vanlige forbrukere.
En handelskrig kan innebære at et land må produsere varer selv, selv om de ikke har like gode forutsetninger for det.
– I prinsippet kunne vi produsere bananer i Sverige, men det ville være enormt dyrt, forklarer Bigsten.
– Konsekvensen er dårligere og dyrere varer, sier han.
Det er særlig de fattigste som kjøper billige varer fra Kina, forteller Bjørnskov.
Handelskrig biter seg selv i halen
Men en handelskrig rammer ikke bare forbrukerne. Det kan også gå utover de bedriftene som staten prøver å hjelpe.
Annonse
– Et godt eksempel er Trumps forsøk på å innføre toll på fly produsert i Canada, sier Bjørnskov.
– De hadde glemt at flymotorene ble produsert i USA, så det rammet mange amerikanske arbeidsplasser, forteller han.
I et globalt samfunn er det vanskelig å holde rede på konsekvensene, mener Bjørnskov.
Handelskrig er ikke veien til flere arbeidsplasser
Dette poenget slutter Arne Bigsten seg til. Han påpeker at visse industrier kan tjene på tollbarrierer. For eksempel var det veldig bra for den svenske tekstilbransjen at staten la toll på importen av tekstiler fra utlandet.
Men Trump får ikke noen positiv effekt av tollbarrierene sine, mener han.
Og det gjelder selv om den andelen som arbeider innen industrien i USA, har vært stabil siden 2010.
– Trump kan ha rett i at kineserne stjeler amerikanske oppfinnelser, men handelskrig er ikke noen god måte å løse det på, legger han til.
Den svenske tekstilindustrien har hatt nytte av tollbarrierer. (Foto: Golffy / Shutterstock / NTB scanpix)
1930-tallet var en klassisk handelskrig
Før Trump gikk i tottene på Kina og EU, må vi helt tilbake til 1930-tallets økonomiske depresjon for å finne det siste eksempelet på en handelskrig.
– 1930-tallet er det klassiske eksempelet på en handelskrig. Aksjemarkedet falt og falt, og folk mistet jobbene sine, forteller Bigsten.
Mange land forsøkte å beskytte seg ved å legge toll på varer fra andre land.
– USA innførte for eksempel toll på 20 000 utenlandske varer. Det fikk andre land til å svare, og da var det handelskrig, forklarer Bjørnskov.
Annonse
Når folk mister jobbene sine, bruker de mindre penger, og da faller etterspørselen. Det at prisene øker på grunn av tollen gjør problemet enda større. Da var det enda flere som mistet jobbene sine.
– Det fungerte rett og slett ikke, sier Bigsten.
Depresjonen på 1930-tallet
Krakket på Wall Street i 1929 utløste en global krise. Aksjemarkedene brøt sammen og banker gikk konkurs, og de neste årene var preget av arbeidsløshet og nedgang.
Historiker: Vi må skille mellom handelskrig og tollbarrierer
Økonomene ser 1930-tallet som et klassisk eksempel på en handelskrig, men vi må være varsomme med den fortellingen, mener Jan Pedersen, som er forsker ved Saxo-instituttet ved Københavns Universitet.
Den økonomiske krisen på 1930-tallet var ikke en handelskrig, mener han.
– Proteksjonismen ble ikke innført for å ramme andre land, men for å beskytte seg selv. Handelen fortsatte, men på et minimum, sier han.
Derfor må vi være varsomme med å sammenligne Trumps handelskrig med situasjonen på 1930-tallet.
– Når Trump bruker slagordet «America first», er en opptrapping av en konflikt. Retorikken hans er aggressiv, og han gjør det ut fra andre motiver enn landene hadde på 1930-tallet. Den gangen var landene i en vanskelig situasjon. Det er ikke USA i dag, sier Pedersen.
– Historisk sett har ikke toll bare vært en måte å hindre importen. Før man innførte skatt på lønn og forbruk, var det en av statens viktigste inntektskilder, forteller Jan Pedersen. (Foto: Grigvovan / Shutterstock / NTB scanpix)
Toll er ikke bare et våpen
Ifølge Jan Pedersen finnes det ikke så mange eksempler på handelskriger.
– Toll er ikke det samme som handelskrig. Det finnes mange eksempler på gjensidig opptrapping av tollsatser. Men det har sjelden hatt noen stor effekt, sier Pedersen.
Han påpeker at både USA, Kina, England og EU i perioder har hatt mindre konflikter av denne typen.
– Det skjer spesielt når det er oppgangstider. England gjorde det før den industrielle revolusjonen, og da en rekke tyske stater dannet et tollforbund i 1834, var det et viktig skritt mot Tysklands samling i 1871, forteller Pedersen.
Toll handler ikke bare om å dempe importen.
– Før man innførte skatt på lønn og forbruk, var toll en viktig inntektskilde for staten, legger han til.
Det er handelskrig i dag
Men konflikten mellom USA, EU og Kina er en handelskrig, mener Pedersen.
– Tollmurene innføres for å svekke den andre parten, påpeker Pedersen.
Økonomene Arne Bigsten og Christian Bjørnskov er enige.
Ingen av dem tror det vil gå like galt som på 1930-tallet. For Trump vil ikke være president for alltid, påpeker Bigsten.
Og Verdens handelsorganisasjon (WTO) har reglene for internasjonal handel.
– WTO må godkjenne alle tollregler. Hovedformålet er å avskaffe handelsbarrierer, sier Bjørnskov.
