Forskeren forteller: Økt handel mellom Kina og Afrika

Handelen mellom Kina og Afrika øker stadig. Heidi Østbø Haugen skriver doktoravhandling om afrikanere som bringer kinesiske varer til sine hjemland. Her forteller hun om sitt arbeid.

Publisert
Heidi Østbø Haugen (Foto: UiO)
Heidi Østbø Haugen (Foto: UiO)

Om forskeren

Heidi Østbø Haugen er stipendiat på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Hun har tidligere jobbet for United Nations World Food Programme i Vest-Afrika.

Hjemmeside

Min interesse for forholdet mellom Afrika og Kina ble vekket i 1999. Jeg gikk innom en kinesisk butikk i det lille vest-afrikanske landet Kapp Verde og la merke til de lave prisene.

I løpet av de neste årene åpnet en rekke slike butikker, stadig flere kinesere innvandret og markedet for forbruksvarer forandret seg radikalt.

I 2003 gjorde jeg en studie av dette fenomenet sammen meg Jørgen Carling (PRIO). Forskningsresultatene fikk mye oppmerksomhet fordi de ble utgitt samtidig med at vestlig interesse for Kina i Afrika eksploderte.

Jeg jobbet utenfor forskningen i noen år, blant annet ved Vest-Afrika-kontoret til Verdens matvareprogram, men holdt meg oppdatert gjennom kontakt med andre forskere og kinesere som bodde i Vest-Afrika.

Afrikanere stadig viktigere

Afrikanerne selv spiller i dag en stadig større rolle i importen av varer fra Kina. Dette er hovedfokuset i doktorgradsprosjektet mitt. Noen afrikanere reiser til Kina en gang iblant for å kjøpe varer med seg hjem, mens andre har bosatt seg der.

En del afrikanere snakker kinesisk godt og er guider og forhandlere for andre afrikanske oppkjøpere. Andre har investert i sine egne utsalgssteder eller til og med fabrikker som produserer varer for et afrikansk marked.

Byen Guangzhou, som har Kinas største konsentrasjon av afrikanere, påvirkes sterkt sosialt og kulturelt av kontakten med Afrika.

Viktig økonomisk fenomen

PhD-prosjektet vil gi mer kunnskap handelen mellom Kina og Afrika, som har blitt et viktig økonomisk fenomen. Handelen har mye å si både for de mange afrikanerne som får tilgang til billige varer og for dem som har mistet jobbene sine når afrikanske fabrikker blir utkonkurrert av kinesiske produsenter.

Forskningen utfordrer også vante forestillinger om kinesere og afrikanere. Ofte fremstilles kinesere som ”fødte entreprenører” mens afrikanere beskrives som passive tilskuere til en kinesisk ”invasjon” av kontinentet deres.

Ved nærmere analyse ser man imidlertid at kinesiske aktører i flere sammenhenger kommer til kort i konkurranse med driftige afrikanere.

Valget av forskningstema er også personlig motivert. Jeg ønsker å bruke kinesisk i forskningen min og gjøre feltarbeid i Kina, samtidig som jeg trives med å jobbe blant afrikanere.

Et samfunnsgeografisk perspektiv

Samfunnsgeografi er et fag som gir stor frihet med hensyn til valg av metode og forskningstema.

”Sted” og ”rom” er kjernebegreper i faget. Disse er svært nyttige for å forstå handel og andre former for sosial samhandling mellom folk, enten de befinner seg i nærheten av hverandre eller på to forskjellige kontinenter.

For eksempel gjør jeg feltarbeid i en afrikansk kirke i Kina, der jeg kartlegger hvordan folk bruker dette stedet som utgangspunkt for å skaffe seg forretningskontakter og informasjon, finne moralsk støtte og bygge opp sosiale nettverk som er viktige ved sykdom eller andre problemer.

(Foto: Privat)
(Foto: Privat)

Referanse:

Carling, J. and H.Ø. Haugen (2008): Mixed fates of a popular minority: Chinese migrants in Cape Verde. I C. Alden, R. Soares de Oliveira and D. Large (red) China returns to Africa. A continent and a rising power embrace, London: Hurst & Co.