Her er Norges første dinosaur!

Når Norge endelig får sitt første dinosaurfossil, må det så klart graves opp på en noe utradisjonell måte. Mens de fleste nasjoner feier fram sine skjeletter med tannbørste, drillet vi ut vårt med bor.

Publisert

Se Norges første dinosaur!

Jørn Hurum fra Universitetet i Oslo viser deg beinprøven i mikroskopet og forklarer hvordan oppdagelsen ble gjort.

Bilde

Klikk for å starte videoklipp!

Plateosaurus...

…kunne bli opptil ni meter lang og veie fire tonn. Den levde i Europa og på Grønland for 210-195 millioner år siden, mot slutten av triasperioden.

Plateosaurus var den første store planteeteren, og den første dinosauren som spesialiserte seg på å spise deler av plantene som vokste høyt oppe. Den hadde en ganske lang hals, lange bakbein og en lang hale. Plateosaurus gikk antagelig rundt på alle fire, men forskerne tror den kunne reise seg på bakbeina for å nå tak i høythengende mat.

Det er funnet massevis av Plateosaurus-fossiler i Europa, og mye tyder på at dyra levde i flokk.

Kilde: Jørn. H. Hurum

Grunnen til den noe røffe avdekkinga av Norges første dinosaur, er at den faktisk ble funnet i Nordsjøen, hele 2256 meter under havbunnen. Der har den ligget i nærmere 200 millioner år, siden den tida Nordsjøen slett ikke var sjø, men derimot ei enorm elveslette.

Det er bare en ren tilfeldighet at dagslyset igjen skinner på den gamle dinosauren. Eller det vil si, deler av dinosauren. Fossilet av Norges første dinosaur er nemlig bare en knust knokkel i en borehullskjerne - en lang steinsylinder drillet ut fra en utforskningsbrønn på Snorrefeltet.

Da geologene Morten Bergan og Johan Petter Nystuen undersøkte steinprøvene i 1997, oppdaget de noe hvitt og rørformet som de trodde kunne være en knokkel. Nå har dinosaurforskeren Jørn Hurum fra Universitetet i Oslo endelig gitt dem svaret de håpet på: Jepp.

Hurum har ikke bare funnet ut at det dreier seg om en knokkel, og til og med en dinosaurknokkel. Han vet også hvilken dinosaur det er snakk om. Norges første dinosaurfossil er en Plateosaurus.

Knoklene forteller

En Plateosaurus, ja. Men hvordan i all verden vet vi egentlig det?

Hurum kuttet av små biter av beinet og studerte syltynne skiver på bare noen tusendels millimeters bredde. Da trådte hulrommene etter beincellene fram, sammen med en del andre spesielle trekk som kunne si noe om knokkelen.

Strukturen inne i skjelettbiten fra Snorrefeltet viste at den en gang måtte ha tilhørt en dinosaur, og antagelig sittet i lårbeinet på skapningen. Men det fantes mange dinosaurer. Så hvorfor akkurat en Plateosaurus?

Spesiell struktur

For ikke lenge siden oppdaget Nicole Klein ved Naturhistorisk museum i Stuttgart noe ganske interessant om Plateosaurus. Den har rare bein. Strukturen på beinvevet i skjelettet dens er svært karakteristisk.

Den spesielle oppbygningen er bare funnet hos Plateosaurus og én annen liten dinosaur fra Mongolia. Den mongolske varianten finnes imidlertid i mye yngre berglag, mens de europeiske Plateosaurusene levde på ei tid som kan stemme med funnet i Nordsjøen.

Og hvis denne typen dinosaurer vandret omkring på det europeiske kontinentet og på Grønland, er det slett ikke utenkelig at de også drev rundt på den store elvesletta som nå ligger begravd over to kilometer under havbunnen utenfor Vestlandet.

Dyp grav

"Mikroskopbilde av strukturen i knokkelen."
"Mikroskopbilde av strukturen i knokkelen."

Plateosaurusen på Snorrefeltet har en dyp grav. Fossilet som hviler 2256 meter
under havoverflata representerer faktisk verdens dypeste dinosaurfunn. Men det er slett ikke sikkert at rekordknokkelen er noen sjeldenhet der nede i avgrunnen.

Det gamle nordsjølandet var nemlig et digert område der store elver buktet seg igjennom et tørt sletteland. Nå ligger landskapet presset sammen til et mønster av fossil elvesand mellom banker av rød skifer.

Det er ikke utenkelig at dette underjordiske terrenget kan skjule mange flere fossiler av skapninger som levde der da nordsjølandet lå tørt.

Alle bilder tilhører Paleontologisk museeum, Naturhistoriske museer og Botanisk hage, Universitetet i Oslo.

"Her lå elvesletta hvor Plateosaurusen en gang levde."
"Her lå elvesletta hvor Plateosaurusen en gang levde."

"Plateosaurus var den første planteeteren som spesialiserte seg på å spise plantedeler som vokste høyt."
"Plateosaurus var den første planteeteren som spesialiserte seg på å spise plantedeler som vokste høyt."

"Forstørret bilde av knokkelen i steinprøva."
"Forstørret bilde av knokkelen i steinprøva."

"Mikroskopbilde av strukturen i knokkelen til Plateosaurus."
"Mikroskopbilde av strukturen i knokkelen til Plateosaurus."