Gurnah får prisen for å ha skrevet romaner om post-kolonialismens virkninger og livet i eksil, hvor flykninger må forholde seg til to verdener.

Den de forlot og den nye i Europa hvor de må skape sine nye liv, omgitt av rasisme og fordommer.

Han skildrer med sterk lidenskap effektene som flukten til et nytt kontinent får på migranter, sa nobelkomiteens generalsekretær.

Gurnah skildrer menneskeskjebner splittet mellom to kulturer og verdensdeler. Foreldreløse barn og enslige kvinner som møtes med rasisme i det nye samfunnet.

Skildrer livet som flyktning

Gurnah er født i 1948, og kom som flyktning til England som 18-åring etter revolusjonen på Zanzibar i 1964.

Han er en av de mest prominente skildrerne av postkolonialismen.

Gurnah skildrer i sine bøker et livlig, brokete og kosmopolitisk øst-Afrika, preget av slaveri og koloni under en rekke ulike kolonimakter.

Blant hans mest kjente bøker er Paradise, Afterlifes og By the Sea.

I 1890 ble Zanzibar et britisk protektorat. I 1964 ble øygruppen en del av Tanzania.

– Gurnah er et viktig navn i den afrikanske litteraturen

Litteraturforsker Tonje Vold ved UiO er lettet og glad for at årets nobelpris i litteratur går til en afrikansk forfatter. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

– Afrikanske forfattere har fått nobelprisen før, men det er veldig sjelden og fryktelig lenge siden, sier hun.

Vold mener derfor årets valg fra komiteen er bra, ikke minst for Nobelkomiteen selv. Hun mener prisen i alt for stor grad de siste årene har gått til vestlige forfattere.

– Nobelprisen sto i fare for å gjøre seg selv til en pris for europeisk og nord-amerikanske forfattere.

Jo flere europeiske og nordamerikanske forfattere som får prisen, desto mer har nobelprisen stått i fare for å gi inntrykk av at europeisk litteratur er målestokken for litterær kvalitet, mener hun.

– Det er mange forfatterskap i verdenslitteraturen som fortjener å løftes opp, og Gurnah er et viktig navn i den afrikanske litteraturen, sier Vold.

Med årets utdeling gjør komiteen Nobelprisen i litteratur til en relevant litterær verdenspris igjen, mener Vold.

Et skritt videre bort fra det eurosentriske

Eirik Vassenden er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Han mener det er gledelig og interessant at nobelkomiteen nå gir prisen til Gurnah.

Han er begeistret over at komiteen nå løfter frem et forfatterskap som har fått lite omtale i vår språkkrets, selv om bøkene har vært oversatt til norsk.

– Det er absolutt et skritt i riktig retning i komiteens oppdatering av litterære temaer når de gir prisen for postkolonialistisk litteratur og verker som skildrer flyktningers erfaringer, sier Vassenden entusiastisk.

Vassenden mener nobelkomiteen lenge har vært veldig eurosentrisk og nærsynt og verdsatt den vestlige litteraturen. Preget av at hvite menn gir prisen til andre hvite, europeiske menn.

– Det er for eksempel et uforholdsmessig høyt antall svenske forfattere som har fått prisen, påpeker han.

Prisvinneren også professor i litteratur i Kent

Men det signaliserer kanskje fortsatt en viss treghet i nobelkomiteen bort fra den vestlige dominansen, når de gir prisen til Gurnah, mener han.

Gurnah har riktignok zwahili som sitt morsmål, men han skriver på engelsk og er akademiker. Han var professor i litteratur ved Universitetet i Kent inntil han ble pensjonert, og forsket på postkolonialistisk litteratur.

– Uten at det gjør denne tildelingen mindre gledelig, er det også et helt knippe av andre ikke-europeiske forfattere de kunne valgt, påpeker han.

Vassenden vil nå gi seg i kast med å lese Gurnah. Tre av hans bøker har vært utgitt på norsk. Allerede 19. oktober vil en av hans bøker, Afterlives, bli tema under Kritisk kvartett, som arrangeres på Litteraturhuset i Bergen.

– Det er inspirert av Nobelprisutdelingen, sier Vassenden.

Ikke blant de største favorittene

På forhånd var de norske forfatterne Jon Fosse og Karl Ove Knausgård blant favorittene til å stikke av med den ærefulle prisen.

Riktignok et stykke bak andre forhåndsfavoritter. På bookmakernes bettinglister tronet japanske Haruki Murakami, canadiske Anne Carson og franske Annie Ernaux.

Maryse Condé fra den franske oversjøiske regionen Guadeloupe i Karibia var også en av favorittene.

I fjor stakk den amerikanske poeten Louise Glück av med prisen.

Viktigste litterære utmerkelse

Nobelprisen i litteratur er den viktigste litteraturprisen i verden, både når det gjelder anseelse og pengebeløp.

Prisen ble innstiftet som én av flere nobelpriser av oppfinneren og industrimannen Alfred Nobel i hans testamente.

Nobelprisene skal tildeles for fremragende bidrag innen fysikk, kjemi, litteratur, fred og fysiologi/medisin. Prisene er utdelt siden 1901.

Prisbeløpet har siden 2001 vært ti millioner svenske kroner for hver pris.

Nobels litteraturpris blir tildelt av en komite som består av fem medlemmer valgt av Svenska Akademien.

På grunn av indre turbulens i Svenska Akademien i 2018 ble ingen pris utdelt det året. Nobelprisen i litteratur for både 2018 og 2019 ble i stedet utdelt året etter.

Tre nordmenn

Det er nesten hundre år siden en norsk forfatter fikk nobelprisen i litteratur. Og bare tre norske forfattere har vunnet prisen.

Bjørnstjerne Bjørnson fikk den i 1903, Knut Hamsun i 1920 og Sigrid Undset i 1928.

Saken oppdateres.