Norske kvinner tjener i gjennomsnitt 87,9 prosent av det menn tjener.

Basert på dette har Unio regnet ut at fra og med 17. november jobber kvinner i prinsippet gratis ut året.

Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning. De har over 380.000 medlemmer fordelt på 14 medlemsforbund.

Mye av lønnsgapet kan forklares av at flere kvinner enn menn jobber i offentlig sektor og at det er flest menn blant dem som har de aller høyeste lønningene, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig jobber flere kvinner deltid.

Sneglefart de siste 20 årene

Kjersti Misje Østbakken har doktorgrad i samfunnsøkonomi og har blant annet studert lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Østbakken sier at likelønnsdagen bidrar til å gjøre oss bevisst på lønnsforskjellene.

– Det viser seg at det ikke er de helt store forandringene fra år til år. Det er ikke sånn at denne likelønnsdagen rykker stadig nærmere årsskiftet i hurtig tempo, sier hun.

I 2001 tjente kvinner i gjennomsnitt 83,3 kroner per hundrelapp en mann tjente. 20 år senere, i 2021, var tallet 87,9 kroner per hundrelapp, skriver SSB.

Lønnsgapet øker med utdannelse

Kvinnedominerte yrker i offentlig sektor er systematisk lavere betalt enn mannsdominerte yrker i privat sektor, skriver Unio.

Østbakken bekrefter at mye av lønnsforskjellen mellom kvinner og menn kommer av at de jobber i forskjellige yrker.

Men Østbakken og hennes kolleger ved CORE - senter for likestillingsforskning har også studert lønnsforskjellen mellom kvinner og menn som er relativt like: De har like lang utdanning, er like gamle, har samme yrker og jobber i samme næring.

– Da står vi igjen med en lønnsforskjell på cirka 7 prosent – eller 93 kroner per hundrelapp, sier Østbakken.

Selv med like lang utdanning betales de kvinnedominerte yrkene i gjennomsnitt litt dårligere enn de mannsdominerte yrkene.

Det bekrefter Mari Teigen, leder for CORE – senter for likestillingsforskning, til forskning.no.

For eksempel får lærere og sykepleiere mindre uttelling for utdanningen enn for eksempel ingeniører.

Størst er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med treårig bachelorgrad, forteller Teigen.

Privat og offentlig sektor

Mye av lønnsgapet skyldes altså forskjeller mellom privat og offentlig sektor, forklarer hun.

Likevel ser vi forskjeller også innenfor sektorene.

– Ingeniører i offentlig sektor tjener litt bedre enn sykepleiere og lærere i offentlig sektor, sier Teigen.

Én grunn til dette er at ingeniører kan velge å gå over i privat sektor for å tjene bedre, noe lærere og sykepleiere ikke kan i like stor grad. Derfor konkurrerer offentlig sektor om arbeidskraften til ingeniører i mye større grad enn de gjør med lærere og sykepleiere, forklarer Teigen.

Professor Jon Fiva ved institutt for samfunnsøkonomi på BI mener tilbud og etterspørsel kan være en forklaring på dette.

– Det er åpenbart mange som er villige til å jobbe som sykepleiere for den lønna de har i dag, sier han.

Grunnen til dette kan være at disse yrkene har regulert arbeidstid, høy jobbsikkerhet og oppleves som svært meningsfulle, ifølge Fiva.

Og da er de villige til å jobbe for en lavere pris.

– Dette tror jeg kan forklare mye av de lønnsforskjellene vi har, sier Fiva.

Vi har råd, eller?

Veldig mange mennesker jobber i de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor.

Derfor vil kostnadene ved å øke lønnen til disse yrkene være store.

– Det er vanskelig å finne politiske løsninger på likelønnsproblemet. Lønnsdannelsen følger frontfagsmodellen, som går ut på at konkurranseutsatt industri forhandler først og legger rammen for lønnsoppgjøret, sier Teigen.

Jon Fiva mener vi har råd til å øke lønningene til de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor.

– Det tenker jeg absolutt at vi har, men det er et politisk valg. Det er mulig for politikerne å gå inn og bestemme at vi skal betale lærere og sykepleiere bedre, sier Fiva.

Mer meningsfulle yrker

Han mener at likelønnsdagen kan gi inntrykk av at kvinner får mindre betalt for akkurat samme jobb. Man får inntrykk av at det skyldes diskriminering, men det har vi ikke grunnlag for å konkludere med, sier Fiva.

Han mener tvert imot at det er andre ting, som normer og kjønnsroller, som ligger til grunn for lønnsgapet.

– Kvinner søker seg til yrker hvor de har mer fleksibilitet. Menn er mer glad i å konkurrere og få god lønnsutvikling og forhandle. Og da blir kanskje kvinnedominerte yrker hengende igjen, mener han.

Fiva forsker for øyeblikket på lønnsgapet som åpner seg mellom menn og kvinner etter fødsel.

Kvinner og menn velger forskjellige jobber, særlig etter at de får barn, fordi de verdsetter forskjellige ting, mener Fiva.

Dette mener han er mye av grunnen til lønnsforskjellene.

– Jobber i offentlig sektor har sterkt regulert arbeidstid som gjør det enklere å kombinere jobb med omsorgsoppgaver i hjemmet. Kvinner verdsetter denne typen fleksibilitet høyere enn det menn gjør, sier Fiva.

Kvinner velger rett og slett mer meningsfulle yrker, mener han.

– Det fører i seg selv til at de får dårligere betalt, fordi de er villige til å jobbe for lavere lønn, nettopp fordi det er meningsfylt og givende arbeid, sier han.

Han forklarer at hvis man sammenlikner kvinner og menn før og etter de har fått barn, faller kvinner som har fått barn 20 prosent i lønn sammenliknet med menn som har fått barn. Dette mener Fiva er et større problem enn at gjennomsnittslønna til kvinner er lavere enn gjennomsnittslønna til menn.

– Og dette lønnsgapet tettes heller ikke med tiden. Noe man kanskje skulle tro, sier han.

Kvinner lavere verdsatt?

Slagordet for likelønnsdagen er «sett høyere pris på oss».

– Jeg mener at det er et empirisk faktum at arbeid i kvinnedominerte yrker verdsettes lavere enn arbeid i mannsdominerte yrker, sier Mari Teigen, leder for CORE Senter for likestillingsforskning.

Men Fiva mener at man ikke kan konkludere med at disse yrkene er lavere verdsatt enn andre yrker bare fordi lønnen er forskjellig.

Kan eldrebølgen skylle vekk lønnsgapet?

Det er et stort behov for arbeidskraft i de kvinnedominerte yrkene, forklarer Teigen. Særlig helsesektoren trenger mer arbeidskraft de neste årene på grunn av eldrebølgen.

– Da er spørsmålet hvordan man skal klare å rekruttere flere mennesker til helsesektoren. Det er behov for at kvinner forblir i sektoren, og det er behov for at flere menn velger denne sektoren. Da er lønn ett av de virkemidlene man har.

Dette er Teigen og Fiva samstemte i.

– Jeg tror at hvis vi skal få dekket behovet for sykepleiere, så må lønningene opp for at det skal være tilstrekkelig attraktivt med disse yrkene, sier Fiva.

Når ikke til toppen

En annen ting som bidrar til lønnsforskjellen mellom kjønnene, er høye lønninger på toppen av arbeidsmarkedet.

Likestillingsforsker Kjersti Misje Østbakken forklarer at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er høyest blant dem som har høyest lønn.

Og det er det menn som har.

– For flere arbeidstakerorganisasjoner er kampen for høyere lønn for kvinner også en kamp for å løfte de lavtlønnede yrkene. Dette er veldig viktig, men vi må ikke glemme lønnsveksten på toppen, for den bidrar til lønnsforskjellene, sier Østbakken.

Ifølge SSB reduseres lønnsgapet betraktelig hvis man fjerner de ti prosent høyeste lønningene. Da går tallet fra 87,9 kroner per hundrelapp, til 96,2 kroner per hundrelapp.

Jon Fiva mener det er et tankekors at til tross for at kvinner tar mer høyere utdanning enn menn, er de sterkt underrepresentert i toppen av lønnshierarkiet og i lederstillinger.

– Jeg oppfatter kanskje det som et større problem enn disse gjennomsnittsbetraktningene. Når det gjelder lederstillinger, har vi skjev kjønnsrepresentasjon, sier han.

Bør være på agendaen

Hvis man tenker at penger er makt, så kan man si at lønnsforskjellene er en indikator på likestillingen og maktfordelingen mellom kjønn, sier Østbakken.

Hun forklarer at det har konsekvenser for samfunnet som helhet, men også for hvilke muligheter hver enkelt av oss har.

– Det er i aller høyeste grad noe som bør være på den politiske agendaen, sier hun.