Nøkkelen til et likestilt familieliv ser heller ut til å være et prosjektbasert arbeidsfellesskap, altså at paret for eksempel avtaler å rydde loftet sammen neste helg.

Det viser ny norsk doktoravhandling.

Årsaken er at begge har jobber som er så altoppslukende at de presses til å skape en tiltrekning til hjemmet på andre måter. Å fokusere på fordeling av klesvask og støvtørk holder altså ikke.

Kvinnen som ikke tilpasser seg

Kombinasjonen av likestillingskrav og jobbmagnetisme, det at man i stor grad trekkes mot jobben, fører rett og slett til at nye former for investeringer i familien presses frem.

De jobber som leger, jurister, arkitekter og forskere. Ingen av dem er interessert i å være bakkemannskap for den andre. Men det nytter heller ikke å organisere arbeidet hjemme ut fra forhandling og plikt.

Hvis det var rammen ville både kvinnen og mannen i disse parene mye heller kaste seg over det nye, spennende jobboppdraget.

I avhandlingen Hjemskapningens moderne magi har sosiolog Helene Aarseth sett nærmere på nye forbindelser mellom arbeid, lyst og mening i moderne norsk familieliv.

Utgangspunktet hennes har vært ni familier der kvinnen ikke tilpasser yrkeslivet etter familiens behov, og begge har dypt engasjerende og spennende jobber.
 
Etablerer arbeidsfellesskap

Parene Aarseth intervjuet, praktiserer det hun beskriver som det prosjektbaserte arbeidsfellesskap. I dette fellesskapet skal prosjektene i seg selv skape innhold og mening i familielivet.

- Hvis disse parene ikke hadde etablert arbeidsfellesskapet, ville de slitt med å få familielivet til å fungere. Prosjektene handler jo ikke kun om praktisk arbeid, men bidrar i seg selv også til å holde liv i forholdets romantisk glød, sier Aarseth.

For slike par er nemlig ikke gondolturer til Venezia og sexy undertøy nøkkelen til et godt og langt samliv. Lidenskapslimet deres arter seg ganske annerledes, ifølge avhandlingen.

Hos de ni parene er fokuset flyttet vekk fra en kvinnelig hjemskaper og vekk fra et fokus på å fordele arbeid og plikter i hjemmet mellom seg til minste detalj. Aarseth viser i stedet at de skaper en ny avkjønnet investeringsvilje i familien:

- Her er det ingen som gidder å feie brødsmuler og sortere klesvask. Å fokusere på å fordele arbeidet likt, at far vasker bilen og terrassen, mens mor tar stuen og kjøkkenet, fungerer ikke. Løsningen for parene blir at de ikke lenger snakker om å fordele oppgaver i hjemmet, men om å uføre et prosjekt sammen, for eksempel at de avtaler å vaske ned kjøkkenet neste helg, sier Aarseth.

- Et annet prosjekt kan være rettet mot barna i familien. At de skal sette opp menyer for uken, kjøpe inn og lage maten, sier forskeren videre.

Motvirke jobbens ”magnetisme”

Når parene fristiller seg fra kjønnsbaserte motivasjoner for arbeid i hjemmet, gir de det prosjektbaserte samarbeidet en kraft som kan motvirke jobbens ”magnetisme”, som Aarseth beskriver det.

Dette blir redningen for parene, mener sosiologen, fordi nye prosjekter stadig igangsettes, og forhindrer at jobben stiller familien i skyggen.

At begge i et forhold jobber fulltid er imidlertid ikke den vanligste måten norske familier organiserer seg på i 2008. Fortsatt jobber mange deltid, og klart flest kvinner.

Ved inngangen til 1990-årene jobbet eksempelvis 48 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene deltid. I 2006 var andelen deltidsarbeidene henholdsvis 42 og 12 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

- Familielivet har gjennomgått en rekke endringer de siste tiårene. Husmorsamfunnet er avviklet, men faktisk er det bare ett av fem par med småbarn hvor begge jobber fulltid. Det vanlige er ”en og en halv”-inntektsfamiliene. Kvinnen jobber deltid og har hovedansvaret i hjemmet, hun viderefører en modernisert husmorversjon, selv om mannen gjør mer husarbeid enn tidligere, sier Aarseth.

Norge skårer høyt på deltakelse i yrkeslivet for både kvinner og menn, sammenlignet med de fleste andre land i Europa. Men; norske kvinner jobber ifølge SSB faktisk oftere deltid enn det europeiske gjennomsnittet.

Årsakene til at menn og kvinner jobber deltid kan for øvrig være vidt forskjellige.

- Kvalitative studier viser at kvinnen jobber deltid for å kombinere med familieansvar, og det er det veldig få menn som gjør, sier Aarseth.

 Velger ikke vaskehjelp

Blant kvinnene i de ni likestilte karriereparene som Helene Aarseth intervjuet, har den gammeldagse husmorrollen ikke vært noe tema. Ei heller den moderne varianten; kvinnen som jobber deltid og har hovedansvaret i hjemmet.

- Når de har disse spennende jobbene, og ingen ser det som naturlig å være den som legger til rette for at den andre skal få utfolde seg, må de gjøre noe annet.

- Parene kunne for så vidt hyre inn vaskehjelp eller praktikant, for det virker som om det er en eksplosjon i bruken av slike i noen sosiale lag. Men det har ikke disse middelklasseparene gjort. De har heller redefinert familiearbeidet til noe alle i familien er sammen om, sier sosiologen.

Høy inntekt og lang utdanning øker sannsynligheten for å bruke vaskehjelp i hjemmet, ifølge den såkalte Tidsbrukundersøkelsen 2000 fra SSB. Men siden det i en del miljøer ikke oppfattes som stuerent med vaskehjelp, presses parene inn i det prosjektdrevne fellesskapet, ifølge Aarseth.

Forbli en liten minoritet?

Det store flertall av Norges befolkning lever ikke som parene i denne studien. Ikke bare jobber kvinner deltid oftere enn menn, de bruker fortsatt mer tid på husarbeid - selv om kvinners tidsbruk har gått ned siden 1970-tallet, og han gjør mer enn før.

Man kan spørre seg: Vil parene i Aarseths avhandling kun forbli en liten minoritet, eller viser familiedynamikken deres vei for enda større grupper?

- Dette arbeidsfellesskapet presser seg fram fordi de begge har meget tidkrevende og spennende jobber. Derfor er jeg ikke sikker på om denne måten å organisere seg på vil fungere for folk som ikke opplever at jobben betyr så mye for tilværelsen deres, og hvem de er, mener Aarseth.

- Det jeg ser er at det fungerer bra med to personer i fulle jobber, hvis man inngår et slikt fellesskap. Samtidig er det ikke bare et praktisk opplegg. Parene viser også at det skapes en romantisk relasjon i fellesskapet, sier Aarseth.

De ser derimot ikke på avstikkere til ”romantiske” reisemål som noe lim for forholdet.

- Det ser ikke ut til å være så viktig for disse parene å dra på langhelg til Paris. Det som skaper fellesskap og lim i relasjonen er i stedet å sette i gang prosjekter som å vaske huset sammen, pusse på båten eller bygge ut hytta, dette blir også et kjærlighetsprosjekt, mener Aarseth.

Veien til lykkeland?

Blir arbeidsfellesskapet i så fall selve veien til lykkeland? Nei, mener hun selv:

- Dette er selvsagt ingen universell lykkeformel. Ut fra min forskning kan jeg ikke si at de som har en mer tradisjonell løsning på hjemmebane blir mindre lykkelige. Det avhandlingen viser, er at det går veldig fint når begge står i krevende jobber, og organiserer seg i arbeidsfellesskap.

- Dette er faktisk en ekstremt samfunnsøkonomisk lønnsom ordning. Det at både menn og kvinner jobber fulltid, har ført oss inn i toppen hva angår både økonomi og fruktbarhet blant OECD-landene, sier Helene Aarseth.

 Grobunn for glød

Nå gikk riktignok ikke alt på skinner for Aarseths intervjuobjekter. Et av parene gikk til slutt fra hverandre.

Likevel; hun mener det helt klart finnes grobunn for romantisk glød i et arbeidsfellesskap. Dette er kanskje mest tydelig når prosjektene er knyttet til nye former for estetisering av hverdagslivet og felles dagdrømmer, legger hun til:

- Prosjektene skaper noe vakkert for samlivet deres. Det at kjærligheten deres blir basert på et arbeidsfellesskap, er i seg selv et lidenskapslim, og i dette fellesskapet holder paret sammen, i motsetning til om de hadde hatt forskjellige roller, sier Helene Aarseth.

Referanse:

Helene Aarseth. Hjemskapningens moderne magi. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo, 2008. Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. ISSN 1501-3991.

Les mer:

UIO: Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Helene Aarseth.

SSB: Arbeidet adler kvinnen.
SSB: Nordiske menn gjør mest hjemme.
SSB: Kvinner bruker mindre tid til husarbeid.