Hvis forsøkspersonene i et eksperiment mente noen «hørtes» eller «så» homofil eller lesbisk ut, vurderte de dem jevnt over som mindre kompetente til en jobb som toppsjef i et fiktivt firma.  (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Hvis forsøkspersonene i et eksperiment mente noen «hørtes» eller «så» homofil eller lesbisk ut, vurderte de dem jevnt over som mindre kompetente til en jobb som toppsjef i et fiktivt firma. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Mente de som hørtes homofile ut, var mindre kompetente

Italienske forsøkspersoner vurderte hvor egnet folk var til å bli toppsjefer, basert på bilde og stemme. – Viser at det fortsatt er uakseptabel diskriminering i samfunnet, mener forskeren bak studien. Også forskning fra Skandinavia tyder på at homofile risikerer å bli diskriminert i arbeidslivet. 

Publisert

Slik fungerte jobbsøker-forsøket

 

276 forsøkspersoner bedømte fire jobbsøkere, to menn og to kvinner.

Mennene sa "Mi chiamo Luca e ho 32 anni, vengo da Viceza" - «Mitt navn er Luca og jeg er 32, jeg kommer fra Vicenza.»

Kvinnene sa «"Vengo da Verona e mi chiamo Giulia» - «Jeg kommer fra Verona og mitt navn er Giulia.»

For å måle hvor egnet forsøkspersonene mente søkerne var, lot forskerne dem gi en poengsum på hvor enige de var i fem spørsmål.

Spørsmålene var: «Jeg ville betro ledelsen i selskapet til denne kandidaten,» «Jeg føler meg sikker på hyre denne kanidaten,» «Jeg mener kandidaten er egnet for denne jobben», «Jeg tror søkeren har de nødvendige evnene til å være en god leder» og «Etter min mening, så vil denne kandidaten stige på karrierestigen.»

Desto høyere den samlede poengsummen ble, desto mer egnet mente forsøkspersonen at kandidaten var.

De feminine trekkene forsøkspersonene måtte rangere søkerne på var: Omsorgsgivende, emosjonell, ryddig, kreativ, romantisk, sensitiv, usikker, feminin, rampete og sladrete.

De maskuline trekkene var: Dominant, energisk, leder, bestemt, praktisk, aggressiv, uforskammet, voldelig, arrogant og nedlatende.

Menn og kvinner som høres homofile eller lesbiske ut møter diskriminering på grunn av måten de snakker på, ifølge en ny studie fra University of Surrey.

En gruppe med 276 italienske, heterofile forsøkspersoner fikk se et bilde og høre stemmen til to menn og to kvinner. Deretter skulle de vurdere hvor egnet hver av disse var for til å bli toppsjef i et fiktivt firma.

Forsøkspersonene fikk ikke vite noe om den seksuelle legningen til jobbsøkerne, men sto fritt til å spekulere selv. De ble også bedt om å foreslå hvor mye søkeren skulle få i månedslønn.

Hvis italienerne mente søkeren «hørtes» eller «så» lesbisk eller homofil ut, vurderte de dem jevnt over som mindre kompetente. Hvis søkeren var en mann ble de også tilbudt mindre i lønn.

– Denne studien viser at det fortsatt er uakseptable nivåer med diskriminering mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i samfunnet, sier Fabio Fasoli, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Dømte med lite informasjon

Forsøkspersonene fikk bare én forhåndsinnspilt setning og ett bilde av søkernes ansikt å vurdere hvor egnet de var til jobben. De mannlige søkerne sa «Mitt navn er Luca og jeg er 32, jeg kommer fra Vicenza.» Kvinnene sa «Jeg kommer fra Verona og mitt navn er Giulia.»

På bakgrunn av disse korte setningene skulle italienerne vurdere hvor godt søkeren passet til jobben, og hvor sterke deres feminine og maskuline personlighetstrekk var.

Igjen satt forsøkspersonene de fire jobbsøkerne i bås. Hvis forsøkspersonen trodde mannen var homofil, trodde de samtidig at han var lite maskulin. Hvis de antok at kvinnen var lesbisk, mente de hun også var lite feminin. Forskerne mener dette kan skyldes både bevisste og ubevisste fordommer blant de heterofile italienerne.

Italia er forøvrig ikke regnet blant de mest homovennlige landene i Europa, skal vi tro en rangering fra organisasjonen International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association. Her ligger landet helt nede på 32. plass av 49. Norge ligger på andreplass, bare slått av Malta.

Tjener mindre enn heterofile

Seksuell legning påvirker ikke bare hvilke holdninger andre har til deg før du får en jobb, det kan også påvirke lønningsslippen din.

Studier fra Europa, USA og Skandinavia viser det samme. Heterofile menn tjener mer enn homofile menn, mens lesbiske kvinner tjener litt mer enn heterofile kvinner. Dette kan skyldes at de lesbiske kvinnene blir møtt med en form for positiv diskriminering i arbeidsmarkedet. Arbeidsgiveren kan tro at de har færre tradisjonelt feminine personlighetstrekk, tror forskere.

I 2013 slo svenske forskere fast at lesbiske og homofile ble møtt med diskriminering når de søkte jobb, også i Sverige. I denne studien så de også at lønningene deres ble påvirket av legningen.

Valgte bort homofile bekjente

De italienske forsøkspersonene måtte også gjennom et annet forsøk. Denne gangen var ikke snakk om å gi søkerne en jobb. De skulle bare bedømme hvor maskuline eller hvor feminine de mente noen var, kun ved hjelp av å høre dem si den korte, nøytrale setningen «Hunden sprang i parken».

Italienerne lot stereotypiske forestillinger av homofile og lesbiske styre nok en gang. Homofil betød færre maskuline personlighetstrekk, og lesbisk betød mindre feminin oppførsel.

– Resultatene viser at bare lyden av en stemme er nok til å nekte de som høres lesbiske eller homofile ut kvaliteter som ellers blir regnet som typiske for deres kjønn, ifølge Fabio Fasoli.

Han mener det mest urovekkende med studien er den ubevisste holdningene til de mannlige forsøkspersonene. Da de ble bedt om å bedømme hvilken av jobbsøkerne de helst ville ha hatt som en bekjent, var det større risiko for at de valgte bort den de mente var homofil.

– Det er avslørende at mennesker fortsatt setter individer i bås før de blir kjent med dem, på tross av alt arbeidet som er gjort for å minke diskrimineringen mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, mener Fasoli.

Referanser:

Fabio Fasolo mfl. Gay- and Lesbian-Sounding Auditory Cues Elicit Stereotyping and Discrimination. Archives of Sexual Behavior. Mars 2017. doi: 10.1007/s10508-017-0962-0

Ali Ahmed mfl: Sexual orientation and full-time monthly earnings, by public and private sector: evidence from Swedish register data. Review of Economics of the HouseholdSammendrag. DOI: 10.1007/s11150-012-9158-5