Mange kvinner reiser bort en helg for å gjøre noe mer enn å løpe. Som noen av deltakerne i Tjejmilen i Stockholm, et løp på ti kilometer. Det har blitt arrangert siden 1984. (Foto: Karolina Kristensson, Nordiska museet. Lisens CC 2.0)
Mange kvinner reiser bort en helg for å gjøre noe mer enn å løpe. Som noen av deltakerne i Tjejmilen i Stockholm, et løp på ti kilometer. Det har blitt arrangert siden 1984. (Foto: Karolina Kristensson, Nordiska museet. Lisens CC 2.0)

Treningsturer er den nye husmorferien

Noen kvinner løper for å komme seg vekk fra familien.

Publisert

Jenteløp, kvinneløp, mosjonsløp for kvinner. I joggesko, med ski eller på sykkel. Hva får tusenvis av kvinner til å melde seg på slike idrettsarrangementer?

Blant annet muligheten til å stikke av fra mann og barn en stakket stund, ifølge svenske forskere. Løpet blir et pusterom og en flukt fra hverdagen, mener de.

«Å være med i Tjejvasan ga meg et herlig avbrudd fra hverdagen og en ferie med andre kvinner i samme livssituasjon – de fantastisk morsomme, men også utfordrende, småbarnsårene», skriver en småbarnsmor på 34 år som forskerne ba beskrive hva hun fikk ut av kvinneversjonen av skiløpet Vasaloppet.

«Jeg forberedte meg med heldagsshopping i Stockholm dagen før løpet. (…) Det gir meg ferie å delta på et slikt løp, ettersom det er en storbyhelg», skriver en 38-åring som er mor til fem.

For en del handler det like mye om kos som om idrettsprestasjoner. De passer på å sette av godt med tid rundt løpet til opplevelser som spa og shopping sammen med venninnene.

Også arrangørene legger vekt på fest og glede uten prestasjonspress.

Her i Norge har vi blant annet løp arrangert av ukeblader, som iForm-løpet, «et lavterskelløp der alle er velkomne uansett form», ifølge arrangørene.

KK-mila reklamerer med «god stemning fra start til slutt, underholdning i løypa og en velfortjent goodie bag ved målstreken!»

Shopping og sjampanje

Det ser ut til at turer knyttet til kvinneløp har blitt den nye husmorferien, skriver de svenske forskerne.

Dette har de hevdet i flere år, men nå har de samlet forskningen sin i en artikkel i RIG – Kulturhistorisk tidsskrift.

I 2011-2013 fikk de 600 kvinner til å skrive ned hvorfor de var med på slike løp. De har også intervjuet noen, og i fjor var de med på pakketur til New York sammen med kvinner som skulle delta i et løp der.

Flere av deltakerne omtaler det selv som en husmorferie.

«Vi så det som en «husmorferie» i noen dager, shopping både på messen og i områdets butikker, trening, god mat osv. (…) Får litt ferie fra husarbeidet», skriver en 56-åring.

Noen tar avstand

Langt fra alle føler det slik, men kjønnsforskerne har valgt å fokusere på kvinnene som bruker løpene som husmorferie. De skriver ikke hvor stor andel av løperne dette gjelder.

En del kjenner seg ikke igjen i alt opplegget rundt løpet og deltar nærmest på tross av dette.

Noen av deltakerne er mer opptatt av treningen og driver mye med det ellers i hverdagen. Også topptrente friidrettsutøvere deltar i slike løp, selv om det er flest mosjonister.

Men kvinnenes idrettsprestasjoner kan komme i skyggen av det sosiale opplegget, mener forskerne.

Det bekymrer også noen norske kvinner. Egne løp for kvinner har blitt både kritisert og forsvart i Aftenposten.

Fra gymnastikk til yoga

Slik kunne den organiserte husmorferien i Sverige se ut rundt 1930. (Foto: Britt-Marie Sohlström/flickr.com. Lisens CC 2.0)
Slik kunne den organiserte husmorferien i Sverige se ut rundt 1930. (Foto: Britt-Marie Sohlström/flickr.com. Lisens CC 2.0)

Fra 1920-tallet ble det vanlig i Sverige med organisert husmorferie. Den var fra midten av 1940-årene i statlig regi, og myndighetene ville at ferien skulle være både nyttig og helsebringende. Å drive dank var uaktuelt. Dagsprogrammet besto gjerne av gymnastikk, bad, avslapning og utflukter.

Også i dag tilbyr de svenske arrangørene av kvinneløp en rekke aktiviteter, fra yoga og piknik til sightseeing og tur til kjøpesenteret.

Det er i stor grad typisk «kvinnelige» aktiviteter deltakerne blir tilbudt, som å pynte seg med neglelakk, klær og frisyrer.

Har hovedansvaret hjemme

På ferie med familien slapp 1950-tallets husmødre riktignok å gjøre husarbeid, men omsorgen for mann og barn ble de ikke kvitt. Det var best å reise bort alene, mente staten.

Dette er også begrunnelsen til noen av kvinnene som reiser på treningstur i dag. Disse deler ikke hjemmearbeidet likt med mannen.

– Kvinnene opplever fortsatt at de har hovedansvar for barn og hjem. Det er derfor de vil dra, sier forsker Karin S. Lindelöf i en pressemelding fra Uppsala universitet.

Kvinnene trenger fortsatt en pause for seg selv.

Problemet er at ferien ikke endrer forholdene mellom kjønnene, mener forskerne – likestillingen fungerer ikke på hjemmebane.

Idrett som unnskyldning

En del av kvinnene får dårlig samvittighet når de er borte fra familien.

De to forskerne spekulerer på om det er lettere å stikke seg unna en helg om hun kan bruke idretten som unnskyldning. Det er mye fokus i samfunnet på å være sprek og sunn, hevder de, og dermed kan sport bli sett på som en bedre grunn til å reise bort enn en ren spahelg.

Det kommer ikke fram i studien om denne forklaringen er utbredt blant kvinnene. Men en 43 år gammel tobarnsmor setter ord på det:

«Dessverre forlater de fleste kvinner hjemmet med dårlig samvittighet. Å forlate hjemmet for å delta i et løp eller trene, gir i hvert fall hjem og mann litt status – han har en idrettskvinne. (…) Synd at mange trenger å delta i løp for å kjenne frihet, reise, trene og henge med venner.»

 

Referanse:

Karin S. Lindelöf og Annie Woube: Tjejhelg, umgänge – och ett lopp. Tjejlopp som en modern husmorssemester. RIG – Kulturhistorisk tidsskrift, nr. 2, 2017.