De mest populære byene gjennom kulturhistorien

Interaktivt kart viser hvor kunstnere og kjendiser har flyttet de siste årtusene.

Publisert

Flere byer i Europa har vært på moten gjennom tidene.

For 2000 år siden var Roma stedet å være dersom du var mektig, intellektuell eller kunstner, 1500 år seinere hadde blant annet Paris tatt opp konkurransen.

Samtidig ble flere mindre, regionale sentre i Sentral-Europa og Nord-Italia viktige.

Forskere har funnet en ny metode for å beskrive strømmer av mennesker, presentert i tidsskriftet Science.

Gjennom å se hvor folk ble født og hvor de døde, har de kunnet lage et kart over hvilke områder som var mest populære å flytte til.

Det tar for seg 150 000 kjente personer fra mer enn 2000 år tilbake.

Fra den greske poeten og statsmannen Solon, født i Athen og død på Kypros i år 557 før Kristus, til sønnen til skuespiller John Travolta, som ble født i Los Angeles i USA, men døde på ferie på Bahamas i 2009.

Slik kan kartet gi et glimt inn i kulturhistorien.

De blå prikkene viser hvor folk ble født. De røde viser hvor de døde. (Video: Maximilian Schich & Mauro Martino, 2014/Nature video)

Ideer på flyttefot

Dersom et sted hadde mange individer som døde der, ble det regnet som et attraktivt sted å dra til. Mens steder som hadde flest fødsler, ble regnet som mindre attraktive fordi folk flyttet derfra. Selv om folk også kan ha dødd på reise eller i krig, uten å bo på dødsstedet.

Forskerne brukte databasen freebase.com, som samler informasjon fra blant annet Wikipedia, i tillegg til flere registre over kunstnere. Det er altså flest kjente personer som er tatt med i studien.

Kunstnere og andre betydningsfulle personer kan gi et bilde av hvordan ideer og ferdigheter beveget seg rundt i Europa og samlet seg på steder som ble ansett som særlig attraktive. Forskerne kaller det «intellektuell mobilitet».

– Ikke ett typisk kultursenter

Den italienske kunstneren Michelangelo ble født i Toscana, men døde i Roma. Hans skulptur David står i Firenze. (Foto: Colourbox)
Den italienske kunstneren Michelangelo ble født i Toscana, men døde i Roma. Hans skulptur David står i Firenze. (Foto: Colourbox)

Mens Frankrike var sterkt sentralisert rundt Paris, spredte betydningsfulle personer i Tyskland seg mer utover i landet.

– Det finnes egentlig ikke noe typisk kulturelt senter, sier en av forskerne, Maximilian Schich ved University of Texas i USA, i en pressemelding.

Kanskje litt overraskende er det at folk ikke flyttet så mye lenger etter hvert som århundrene gikk forbi. På 1300-tallet endte de i gjennomsnitt 214 kilometer unna fødestedet, mens i dag er avstanden omtrent 382 kilometer.

Også Norge er med på Europa-kartet, og viser at Oslo og etter hvert USA var populære steder å tilbringe sine siste levedager.

– Gjelder ikke folk flest

Det er viktig å ha oversikt over hvordan mennesker har flyttet på seg for bedre å forstå spredning av sykdom, hvordan konflikter oppstår og sprer seg, og utviklingen av byer, argumenterer forskerne.

– Har man data for hele befolkninger, kan metoden også brukes for å gi oversikt over forflytningene til flere mennesker, skriver Maximilian Schich i en e-post til forskning.no.

Metoden forskerne har utviklet er god, men den er lite egnet til å fortelle oss noe om folk flest, mener Nico Keilman, professor i demografi ved Universitetet i Oslo.

Det finnes ikke registre over vanlige folk fra tidligere tider, dessuten flyttet de lite på seg før i tida, forklarer han.

– Kunstnere og intellektuelle var helt klart en spesiell gruppe. Vi vet ikke så mye om migrasjon på 14-1500-tallet, men vanlige folk flyttet nok veldig lite. De hadde ikke penger. Folk flest døde der de ble født, sier Keilman til forskning.no.

– Kreativ forskning

Professor i demografi Nico Keilman tror det vil være vanskelig å spore vanlige folks bevegelser så langt tilbake i tid. (Foto: UiO)
Professor i demografi Nico Keilman tror det vil være vanskelig å spore vanlige folks bevegelser så langt tilbake i tid. (Foto: UiO)

– Folketellinger og kirkebøker gir informasjon om alle typer mennesker, ikke bare de intellektuelle. Men de går ikke så langt tilbake i tid. For Norge har vi en del studier basert på kirkebøkene, som går tilbake til 1500-1600-tallet, sier Keilman.

Helge Brunborg, tidligere forsker i Statistisk sentralbyrå, synes det er interessant at forskerne har funnet en metode for å kartlegge flytting helt tilbake til før vår egen tidsregning.

– Det er en kreativ måte å bruke data fra ulike kilder på, sier han til forskning.no.

Det er godt kjent at mange kunstnere flyttet til Paris, men Brunborg mener den nye metoden tallfester slike trender i større grad.

Også han stiller seg imidlertid spørrende til den generelle nytten av metoden.

Lang reise fra fødsel til død

Brunborg påpeker at det at folk døde i en by, ikke nødvendigvis viser at byen var attraktiv å bo og jobbe i. Flere av byene hadde generelt stor tilflytting, for eksempel vår egen Christiania rundt år 1900.

– Studien kan ikke si noe om de havnet der som del av en befolkningsvekst eller urbanisering, eller om de dro dit fordi det var spesielt interessante byer for kunstnere, sier han.

Kartet gir heller ikke en fullstendig oversikt over flyttemønstre, folk kan ha flyttet mye rundt før de slo seg til ro i alderdommen, påpeker Keilman og Brunborg.

– For eksempel ble komponisten Edvard Grieg født i Bergen, og bodde i Oslo, Danmark og Tyskland, før han flyttet tilbake til Bergen og døde der. Det fanger man ikke opp i en slik studie, sier Brunborg.

Det er dessuten svært få personer i registrene det finnes både fødselssted og dødssted for, Schich anslår at tallet ligger mellom 12 og 28 prosent.

Referanse:

Schich, M., m.fl.: A network framework of cultural history. Science, 1. august 2014.

Prosjektets nettsider: www.cultsci.net