- NATO har som hovedmål å styrke den afghanske staten, men likevel bidrar de kanskje til å svekke staten, fordi de tar for mye plass. Det afghanske systemet får ikke tid og rom til å vokse.

Det sier Stina Torjesen, som er seniorforsker og faglig leder av Afghanistansprogrammet til Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Hun holdt denne uka et innlegg om de vestlige operasjonene i Afghanistan, på NUPIs 50-årsjubileumskonferanse.

- Det er et typisk problem i alle internasjonale operasjoner, men NATO, som andre internasjonale aktørerer, har vanskelig for å ta dette innover seg, sier hun.

Krasse NATO-uttalelser

Nylig uttalte NATOs generalsekretær, Jaap de Hoop Scheffer, at problemet i Afghanistan ikke er for mye Taliban, men for dårlig styre fra afghansk side.

- Hvilke signaler sender NATO når de sier dette?

- De har rett i at afghanske styresmakter ikke fungerer, og at det er mye korrupsjon. Men at NATO går ut og sier dette, uttrykker et spent forhold mellom Afghanistan og den internasjonale militæroperasjonen.

- Før NATO har gått gjennom sitt eget system, har de ingen grunn til å kjøre den linja at det afghanske politiske lederskapet er hovedproblemet, sier Torjesen til forskning.no.

Selv på www.landinfo.no, som brukes som kilde for utenriksinformasjon i norsk offentlighet, heter det at president Hamid Karzai har manglet evne til å skape sikkerhet, og etablere rettstilstand og gjenoppbygging.

NATO bestemmer over pengebruk

Afghanistan er nå regnet som det fjerde mest krigsherjede landet i verden, og nummer fem på lista over verdens mest korrupte land.

Nå spør blant andre Stina Torjesen seg om ikke vesten bidrar til at Afghanistan blir i den onde sirkelen når de ikke lar afghanerne styre reelt.

- Veldig lite av bistandsmidlene går gjennom det afghanske styret, parlamentet har ingen reell beslutningsmakt.

Ressursfordelingen blir ikke besluttet her, og parlamentet er tilsidesatt, dermed kan man ikke vente at det blir en reell politisk prosess.

- Stabiliseringslagene som NATO har i distriktene har en militær struktur, men gir også bistand. De bestemmer hvordan ressursene skal brukes, og går ikke alltid i god nok dialog med lokale styresmakter heller.

- Dermed blir afghanerne ofte tilskuere, selv om det jo burde være de som satt i førersetet, og militæret burde heller gi sikkerhet, sier Torjesen.

Obama kan gi vesten legitimitet

- Hva har det å si for prosessen i Afghanistan at Barack Obama vil stenge Guantanamo-basen på Cuba?

- Noen afghanere har jo vært der. Når Obama nå vil stenge basen, øker legitimiteten til de vestlige aktørene.

- Stengingen kommer også sammen med tegn på at Obama endrer retorikken vekk fra krigen mot terror, og vekk fra demoniseringen. Dette betyr at man kanskje lettere kan forhandle med Taliban.

- Men noen mener at Taliban vil oppfatte et forhandlingsinitiativ som at vesten er redd dem. Er det bare å forhandle med Taliban?

- Det er riktig at hvis vi forhandler med dem, har vi relativt dårlige kort. Taliban håper at de vestlige vil dra hvis man bare er tålmodige nok. Obama vil jo øke troppene, kanskje med så mye som 30.000 soldater. Dette er en stor økning.

- Så lenge man ikke har en strategi og en løsning på hvordan man vil gripe an at det er mange Talibanfolk i Pakistan, og i grenseområdene, vil man aldri klare å slå Taliban.

- Dette er også et spørsmål om hvordan man bruker troppene: Om man vil trygge sivile sammen med den afghanske hæren, eller om man vil bruke troppene til å slå Taliban, sier Stina Torjesen til forskning.no.