Hvem er den unge soldaten?

- Vi reduserer disse gutta til apolitiske monstre. Dermed tilslører vi virkeligheten, sier afrikaforsker Morten Bøås.

Publisert
"Unge kongolesiske soldater. (Foto: Wikimedia Commons)"
"Unge kongolesiske soldater. (Foto: Wikimedia Commons)"

- Vi er for dårlige til å se politikken i de afrikanske konfliktene. Vi ser bilder av ”gærne”, dopa gutter med rambouniform og røde øyne.

- Dette er CNN - bildet at den unge afrikanske soldaten, og vi spør oss selv kanskje om: ”Hva står de gutta der egentlig for?”  

Morten Bøås er ledet nylig et seminar i regi av Fafo om ungdom og konflikt i Afrika. Han mener man må ta i betraktning at ungdom i mange afrikanske land har vokst opp med at vold og politikk går hånd i hånd.   

- Det er ikke så lett for oss nordmenn å plassere de som går inn i de væpna gruppene politisk. I norsk politikk har vi helt andre skillelinjer, og vi liker et klart system hvor vi ser RV på den ene siden, og FrP på den andre.  

- Vi forstår kanskje ikke at det dreier seg om landrettigheter, om retten til statsborgerskap. Men de ser det også som en av få sjanser ”bli noe”, sier han til forskning.no.  

- Møkk lei landsbygda   

"Morten Bøås ved FAFO har gjort mange studier i afrikanske konfliktområder."
"Morten Bøås ved FAFO har gjort mange studier i afrikanske konfliktområder."

Bøås mener også at det blir feil å se på de unge guttene kun som viljeløse ofre, og utnyttet av militære eller opprørsledere.

Ungdom har lav status i mange afrikanske land, og de ønsker å få føle seg sterkere, mener han.  

- De er møkk lei av livet på landsbygda. Der er det mange steder fremdeles de eldste mennene fra de herskende familiene i landsbyen som sitter under mangotreet og diskuterer, og ikke engang alle gamle har noe de skulle ha sagt.

- Det er null sosial mobilitet, sier Bøås.  

- Ved siden av alt dette møter de en globalisert virkelighet utenfor som utvikles raskt. Det er TVer rundt om kring hvor de kan se hvordan verden fungerer utenfor, og dessuten er det flere enn før som tar utdanning, sier han til forskning.no.   

Mange steder i disse de mest konfliktherjede landene som Kongo, Sierra Leone og Somalia er infrastruktur, utdanningssystem og jobbmarked helt borte på grunn av årelangt kaos, krig og konflikter mellom grupper.

Her er det mange unge gutter og menn som rekrutteres til væpna grupper.  

Vil ha et liv

Mange av guttene har valget mellom å jobbe lange dager i gruver, gjøre ingenting, eller å bli med i en væpna gruppe. Hvis de velger det siste, kan de ha et snev av håp om å oppnå en høyere posisjon, noe det er liten sjanse til andre steder.  

Dessuten har de mulighet til å slåss mot et styre de føler har sviktet dem.  

Henrik Vigh ved København Universitet intervjuet unge menn i Guinea-Bissau på Afrikas vestkyst gjennom halvannet år. Landet har hatt stor politisk uro i flere tiår, og er blant landene i verden med lavest levestandard.  

På seminaret hos Fafo fortalte han hvordan de unge mennene følte seg håpløst fanget i ungdommen, blant annet fordi de ikke fikk jobb, og dermed ikke hadde mulighet til å stifte familie.   

- Der er ungdom en rolle man vil fortest mulig ut av, i motsetning til i Vesten. De unge guttene jeg snakket med i Bissau definerte seg selv som voksne når de går fra å bli forsørget til å forsørge, noe de ikke klarer, sier Vigh.  

"Blir det bedre framtidsmuligheter når disse smågutta i kongolesisk flyktningleir blir eldre?(Foto: © EC/ECHO/François Goemans)"
"Blir det bedre framtidsmuligheter når disse smågutta i kongolesisk flyktningleir blir eldre?(Foto: © EC/ECHO/François Goemans)"

Vigh forteller at de unge mennene kalte livet de levde for et ”liv uten saus”, altså et liv uten noen goder - bare eksistens.   

- Når de ikke kan forsørge, mister de all status. De som rekrutterer til væpna grupper tilbyr disse guttene et lite glimt av håp om å ”bli noe”, og det er nok til at de ofte aksepterer tilbudet, sier Henrik Vigh.

-Må nyansere synet vårt

Mange oppfatter oppførselen til væpna grupper i for eksempel Kongo som ekstremt voldelig, og ord som umenneskelig og uforståelig er brukt blant annet i mediene.

- Det er nødvendig med et mer nyansert syn, mener Bøås.

Fafo -forskeren står bak boka “African Guerrillas: Raging Against the Machine”, sammen med professor i samfunnsvitenskap ved Hobart and William Smith Colleges, Kevin C. Dunn. I innledningen heter det:

“En grådighets-tilnærming til afrikanske geriljagrupper presenterer dem som banditter. Tilnærmingen behandler gruppene som blottet for politisk agenda. Dette innsnevrer mulighetene for mekling, fordi du kan forhandle med væpna rebeller med en politisk agenda, men banditter må knuses med makt.”

Kilder:

Seminar ved Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (FAFO). “Youth and African conflict – agency, empowerment and victims”. 2.12.2008.

Bøås, M., Dunn, K.C., (2007) African Guerrillas. Raging Against the Machine. Lynne Rienner Publishers, Inc.