Skjult budskap i blått og hvitt

FORSKERENS FAVORITT: Ser du hvor keramikeren Paul Scott har malt inn et politisk budskap i dette porselensfatet fra 1840? Hint: Det handler om den kinesiske kunstneren og regimekritikeren Ai Weiwei.

Publisert

"A willow for Ai Wei Wei"

Laget av den engelske keramikeren, Paul Scott, i 2011.

Utgangspunktet er et antikt porselensfat fra rundt 1840.

Kunstindustrimuseet i Oslo fikk nylig tak i det. Før dette var fatet stilt ut i utsillingen Ting Tang Trash, på Permanenten Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen, der allerede lagde gjenstander brukes og omarbeides i kunsten.

 

Kunstverket til Paul Scott har tatt utgangspunkt i et antikt porselensfat i Willow-pattern-tradisjonen, derav navnet på verket, “A willow for Ai Weiwei”. (Foto: Per Byhring)

Da samtidskunsteren Ai Weiwei ble arrestert i april 2011, reagerte flere kunstnere med å kommentere hendelsen på sin egen måte.

Det er nettopp hva den engelske keramikeren Paul Scott har gjort i kunstverket ”A willow for Ai Weiwei”.

Seniorkurator Knut Astrup Bull ved Nasjonalmuseet for Kunst, arkitektur og design i Oslo har plukket ut fatet som sin favorittgjenstand i samlingen.

I perioden da Ai Weiwei var fengslet, hersket det en usikkerhet om hvor han var. Den engelske kunsteren plasserte ham i et fat i porselen - et materiale som har dype kinesiske røtter.

I fatet, som i utgangspunktet var et vanlig, antikt fat med såkalt Willow-mønster, har Scott lagt inn flere elementer som peker til den kinesiske kunsteren.

(Video: Per Byhring

Selve motivet i det blå og hvite Willow-mønsteret skal forestille en kjærlighetshistorie fra Kina, men mønsteret er ikke kinesisk. Det ble laget av briten Thomas Minton, på 1700-tallet.

- Hvorfor Scott har valgt akkurat dette fatet som utgangspunkt for sin kommentar til Ai Weiweis fengsling, blir kun en gjetning. Men jeg tror det er fordi motivet har egnet seg for å tilføye de elementene han har ønsket. Historien i motivet handler jo i tillegg om noen som er forfulgt, sier han.

Motivet viser to elskende som ikke kan ikke kan få hverandre, fordi han er under hennes stand.

De flykter sammen over broen, men i de elskendes sted, har Paul Scott istedet plassert det hule risset av Ai Weiwei.

Fra eksklusivt til masseprodusert porselen

Vasen som han slipper på bildet, “Dropping the Urn”, skal etter sigende være fra Han-perioden. Han var navnet på dynastiet som regjerte da porselensproduksjonen begynte for fullt i Kina, i en 400-årsperiode omkring år null.

Både kinesiske Ai Weiwei og engelske Paul Scott har altså brukt tradisjonelle porselensgjenstander i kunsten sin. Og Kina og England står begge sentralt i verdens porselenshistorie.

Det var Kina og den kinesiske keiseren som først sto for verdens porselensproduksjon, og da ble denne kunsten holdt hemmelig.

- Da europeerne kom til Asia og begynte å handle med Kina, begynte Kina å produsere eksportporselen. Det var ikke det beste de hadde, men det var fryktelig dyrt.

- På 1700-tallet kunnet et lite koppesett koste så mye som et lite hus i Oslo. Det ble kalt det hvite gull, forteller Bull.

Utflagging og kollaps

Etterhvert begynte europeerne å produsere porselen selv, og det ble billigere. Den store revolusjonen som for alvor brakte slike varer til et større publikum, skjedde i England på midten av 1700-tallet.

Britene fant opp en måte å brenne over motivene på porselenet, i koboltblått.

Det var på denne tiden at Thomas Minton skapte Willow-mønsteret, med den orientalske og dramatiske kjærlighetshistorien. Mønsteret ble umåtelig populært, og har vært i produksjon fram til idag, forteller Bull. 

- Innenfor kunstindustrien er det en stor kult rundt dette blåhvite mønsteret, og særlig rundt Willow-mønsteret.

- Har så mange lag

Astrup er spesielt glad i verket “A willow for Ai Weiwei”, fordi det bærer i seg så mange lag, ifølge ham.

Ikke bare er det et en kommentar til kinesiske myndigheters fengsling av en kunstner og regimekritiker, men verket fører også tankene til selve porselenstradisjonens opprinnelse, og til den senere tidens nedtur for porselensindustrien, mener Bull.

I England preges denne nå av utflagging til land med billigere produskjon. Dessuten har nye dekketøytrender, ofte uten mønster i det hele tatt, blitt populære. 

Men selv om unge mennesker kanskje ikke kjøper inn blåhvitt servise lenger, har de kanskje barndomsminner fra dessertmåltider hos bestemor, som endte i bunnen av en Willow-mønstret skål.

For mange er mønsteret fremdeles veldig kjent, tror Bull.


(Video: Per Byhring) 

Selv har Bull blant annet jobbet med utvikling av teori for samtidens kunsthåndverk.

Han forteller at kunsthåndverket har blitt veldig definert av billedkunsten, og fra dette ståstedet, er det blitt oppfattet som kreative bruksgjenstander. Men det har endret seg, noe vi blant annet ser eksempel på i “A willow for Ai Weiwei”.

- Mens man har ansett billedkunsten som en kommentar til virkeligheten, har man sett kunsthåndverket som en del av denne virkeligheten. Derfor har ikke kunsthåndverket hatt noe innhold.

- Men det skjedde mange endringer på 1990-tallet, og en av dem er egentlig fatet vi sitter med her.

Hvem er kunsteren?

- Når kunsthåndverket begynner å bruke ferdige objekter, kommer naturligvis spørsmålet: Hvor ligger kunsthåndverket her?

- Da er det ikke lenger sikkert at kunsthåndverket ligger i å lage en gjenstand får hånd, sier Bull.

- Hvor ligger kunsthåndverket i dette fatet? Ligger det i Paul Scotts arbeid, eller ligger det i arbeidet til keramikeren som først lagde det i 1840?

- Det ligger definitivt i Paul Scotts arbeid, men det er et møtepunkt her hvor dagens kunsthåndverk går tilbake til sin egen tradisjon og diskuterer den, sier Bull.

På baksiden av fatet, viser Knut Astrup Bull oss at det både er originalstempel fra produsenten av fatet, Paul Scotts eget merke, et portrett av Ai Weiwei, i tillegg til en håndfull av de umiskjennelige solsikkefrøene. (Foto: Per Byhring)