Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Pieter Bruegel den eldres De Syv Dødssynder er ekte. Det kan også en datamaskin slå fast. (Illustrasjon: Electron/Wikimedia Commons)"
Vi mennesker blir stadig erstattet av maskiner som kan utføre arbeid billigere og mer effektivt.
Nå er utviklingen også kommet til kunstverdenen, og de som analyserer og tolker verker må kanskje snart konkurrere mot datamaskiner.
Periodebestemmer malerier
Forskere fra University of Girona og Max Planck-instituttet har greid å vise at datamaskiner kan programmeres til å se forskjell på malerier fra ulike perioder, men foreløpig er datamaskinens kunstforståelse på et lavt nivå sammenlignet med mennesker.
Det at kunst plasseres i kunsthistoriske perioder, som klassisismen, ekspresjonismen og surrealismen, kan ha stor betydning for hvordan verket oppleves og hvor mye det er verdt, slår forskerne fast i studien.
For å identifisere og periodebestemme et maleri ser datamaskinene på penselbredde, materialtype, fargepalett og komposisjon.
- Kan gjøre museumsarbeid enklere
Forskerne viste også frem malerier fra 11 ulike kunsthistoriske perioder til folk uten særlig kunnskap om kunst, og ble overrasket over hvor flinke de var til å gruppere bilder.
I tillegg til penselbredde og farger ser vi mennesker også etter bestemte objekter eller scener i maleriet og om det er et portrett, landskapsmaleri eller stilleben.
De som har enda litt mer kunstkunnskap vurderer også den historiske konteksten og kunnskap om kunstneren og kunsttrender, skriver forskerne.
"I fjor fant forskere ut at maleriet Kolossen likevel ikke var malt av den berømte spanske maleren Francisco Goya, men av en av hans assistenter. (Illustrasjon: Angusmclellan/Wikimedia Commons)"
Forskerne bak studien ser for seg at arbeidet deres kan brukes i utvikling av bildeanalyseprogrammer og at arbeidet med å klassifisere verker ved museer kan gjøres enklere.
Avslører falske malerier
I en annen studie, gjort ved Dartmouth College i USA, viser forskerne en ny metode som kan avsløre falsk billedkunst.
Metoden forskerne har utviklet går ut på å dele opp kunstverk i 144 kvadrater. Deretter lages et nytt sett biter, på samme størrelse som bildekvadratene. En datamaskin bearbeider disse bitene videre, slik at når to eller flere av dem kombineres, kan hver av kvadratene fra det originale kunstverket gjenskapes.
Annonse
Målet med bearbeidingen er at kunstverkene skal kunne reproduseres ved hjelp av så få biter som mulig.
- Kan gi oss bedre innsikt
Forskerne testet metoden på verker av den flamske kunstmaleren Pieter Bruegel den eldre. Han var svært populær på 1500-tallet, og verkene hans er kjent for å ha blitt imitert og forfalsket, blant annet av hans egen sønn.
Eksperimentene forskerne utførte viste at de datagenererte bitene kunne rekonstruere Brueghel den eldres ekte verker, mens de ikke greide å lage de falske.
Professor Daniel N. Rockmore, som er en av forfatterne av studien, sier til BBC News at metoden ikke bare kan brukes til å avsløre falske verker, men at den også kan gi oss mer innsikt i hvordan artisters teknikk og stil endrer seg over tid.
Referanser:
Christian Wallraven mfl: Categorizing art: Comparing humans and computers, Computers & Graphics, 33, 2009
James M. Hughes mfl: Quantification of artistic style through sparse coding analysis in the drawings of Pieter Bruegel the Elder, PNAS Early Edition, januar 2010 Abstract
