Krise forvandlet dansk kulturliv til en suksess

I år er det 200 år siden den danske staten gikk konkurs. Historien viser at kunst og store tanker godt kan blomstre i krisetider.

Publisert
Krisen i Danmark i begynnelsen av 1800-tallet innebar at fokus nå lå på det nære – familien og følelsene. Verdiskiftet fostret store danske tenkere som H.C. Ørsted og Søren Kierkegaard. (Foto: (Maleri: «Familiestykke» av Emil Bærentzen))
Krisen i Danmark i begynnelsen av 1800-tallet innebar at fokus nå lå på det nære – familien og følelsene. Verdiskiftet fostret store danske tenkere som H.C. Ørsted og Søren Kierkegaard. (Foto: (Maleri: «Familiestykke» av Emil Bærentzen))

Fakta:

I 1813 fikk mange dansker plutselig seksdoblet gjelden sin da den nye valutaen ble innført.

Kilde: Per H. Hansen

Fakta:

De danske gullalderkunstnerne var inspirert av den internasjonale strømningen vi i dag kaller romantikken.

Det var naturfilosofen Heinrich Steffens som, gjennom en rekke forelesninger, brakte romantikkens ideer til Danmark: At det bak hverdagen og den umiddelbare virkeligheten fantes en høyere åndelig sfære som man kunne knytte seg til ved å sanse naturen og fordype seg i historien, som hadde en iboende ånd. Kunstneren var, i kraft av sin store personlighet, bindeleddet til denne åndelige verdenen og fikk dermed en særlig status.

Kilde: denstoredanske.dk og Goldendays.dk

Fakta:

Moren og kvinnen fikk en sentral rolle i det familieorienterte selskapslivet som ble moderne etter statskonkursen i 1813.

Kilde: litteraturhistoriker Marie Louise Svane.

Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Slik er det kanskje også med økonomisk krise.

Historien viser nemlig at nye tider gir nye verdier og det kan gi stor kunst og store tanker.

Det skjedde da Danmark for 200 år siden, i 1813, befant seg i en elendig situasjon. Den danske staten gikk konkurs. Krise og nederlag satte i gang et verdiskifte i Danmark. Det endte med å fostre store kunstnere som H.C. Andersen, C.W. Eckersberg og N.F.S. Grundtvig.

– For å forstå hvordan kunsten fikk næring i en slik krisetid, må vi se det i sammenheng med at det oppsto et nytt verdigrunnlag, forteller Marie Louise Svane, som er førsteamanuensis i litteraturhistorie ved Københavns Universitet. Hun har forsket på romantikken – en epoke i europeisk kulturhistorie.

Den danske romantikken er senere blitt beskrevet som en kulturell gullalder, som varte fra rundt 1800 til 1850.

Seddelpressen gikk for fullt

Danmark opplevde en rekke nederlag og ydmykelser på begynnelsen av 1800-tallet.

Nedturen begynte da Danmark gikk inn på feil side under Napoleonskrigene. Danskene led store nederlag, som slaget på Reden i 1801, og tapte flåten til England i slaget om København i 1807.

– Danmark måtte ha store inntekter til å føre krig, men samtidig gjorde krigene at handelen med andre land falt, forteller Per H. Hansen, som er professor i økonomisk historie ved Copenhagen Business School.

– Staten kunne skaffe inntekter gjennom skatt og ved å låne penger. Men det var ikke nok, og derfor valgte de å la seddelpressen kjøre for fullt.

Det innebar at pengenes verdi falt raskt fra 1810. En reform av pengesystemet skulle redde økonomien. Den kom 5. januar 1813 og gikk ut på at Kongen opprettet en riksbank, som kunne utstede sedler. En ny myntenhet ble innført: riksbankdaleren. Og staten tok førsteprioritet i eiendom. Det vil si at staten fra den ene dagen til den andre bestemte at alle med eiendom skyldte staten penger. I tilfelle konkurs skulle staten ha utbetalt sin gjeld før alle andre kreditorer.

Den store pengereformen snudde imidlertid ikke situasjonen.

Kunstneren C.W. Eckersberg er en av de store danske kunstnerne som slo igjennom under gullalderen. (Foto: (Maleri: «Kvinde foran et spejl» av C.W. Eckersberg))
Kunstneren C.W. Eckersberg er en av de store danske kunstnerne som slo igjennom under gullalderen. (Foto: (Maleri: «Kvinde foran et spejl» av C.W. Eckersberg))

– Med reformen hevet de pengenes verdi. Men de strammet inn for mye, og det hemmet den økonomiske utviklingen på 1820- og 1830-tallet, forteller Hansen.

Store tanker i familien

Mange av de kunstnerne og tenkerne som danskene i dag er stolte av, arbeidet i kjølvannet av Danmarks økonomiske ruin og landets smadrede selvtillit etter Napoleonskrigene.

Da kom for eksempel Adams Oehlenschlägers dikt, H.C. Ørsteds oppdagelse av elektromagnetismen og Søren Kierkegaards tanker, som førte til den såkalte eksistensialismen innenfor filosofien.

Grobunnen lå i borgerskapets familier, forteller litteraturhistoriker Marie Louise Svane:

– I familien konsentrerte man seg nå om det følelsesmessige og det åndelige. Det var ikke lenger prakt man dyrket, som på 1700-tallet. Man fikk en dannelseskultur hvor man dyrket det estetiske og de store personlighetene.

Nye måter å være sammen

Nederlag og økonomisk krise fikk danskene til å foretrekke hjemmets trygge rammer.

De leste dikt høyt, spilte musikk og ført åndelige samtaler i borgerskapets hyggelige stuer – i motsetning til de storslåtte selskapene som hadde preget selskapslivet på slutten av 1700-tallet.

– Det skjer en omstilling til indre verdier på grunn av økonomisk knapphet, sier Svane.

Kunsten uttrykker samfunnet

Spørsmålet er om dagens økonomiske knapphet og nye holdninger, kan bli til kulturell seier, og hvordan det kan komme til uttrykk i kunsten.

Henrik Kaare Nielsen, professor i estetikk og kultur ved Aarhus universitet, mener verdiendringene krisen kan skape, også kan gi ny inspirasjon. Han peker på at endringer i folks erfaringer blir bearbeidet av kunst og kultur.

– Dette vil på en eller annen måte komme til uttrykk i kunsten. Men om det blir en optimisme på tross av krisen, eller det blir en depressiv verdenskritikk, det kan vi ikke si noe generelt om.

Men det er ikke sikkert at krisetid vil utløse kunstneriske mesterverk.

Krise betyr nedskjæringer

Samfunnet og kulturlivet henger nemlig sammen på en helt annen måte enn på 1800-tallet.

I dag opplever vi kunst og kultur gjennom mediene, og det finnes ikke lenger et borgerskap som tar seg av kunstnerne – H.C. Andersen fikk for eksempel kost og losji rundt omkring på landets gods.

I dag er det staten som finansierer kunst og kultur.

– Hvis krisen utløser store nedskjæringer på kulturbudsjettene, vil det bety at mange kunstnere må søke annen inntekt, sier Nielsen, som mener at kunstnerne får mindre økonomisk spillerom til å sette sine ideer ut i livet.

Stort kunst kan oppstå under alle forhold

Professoren er allikevel enig i at det finnes eksempler på at kunstnere kan skape store kulturprodukter selv om de kjemper for å få endene til å møtes. Et eksempel er J.K. Rowlings Harry Potter-bøker.

Det finnes altså ingen enkle regler for når stor kunst oppstår. Men krisen har i hvert fall gitt danske kunstnere nye erfaringer og tanker, og det kan kanskje gi noen gullkorn i den kulturelle skattkisten.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.