Må romaner være fiksjon? Professor Toril Moi konkluderer med at Karl Ove Knausgårds Min Kamp er en romanserie, selv om den bygger på forfatterens erindringer om faktiske hendelser.  (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Må romaner være fiksjon? Professor Toril Moi konkluderer med at Karl Ove Knausgårds Min Kamp er en romanserie, selv om den bygger på forfatterens erindringer om faktiske hendelser. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

- Min kamp er et mesterverk, men frustrerende for eksperter

Professor i litteratur Toril Moi kritiserte både litteraturkritikere og journalister for å misforstå den såkalte virkelighetslitteraturen. Knausgårds Min kamp er også fiksjon, slo hun fast.

Publisert

Professor og litteraturviter Toril Moi var invitert til å holde et foredrag om Knausgård på Nasjonalbiblioteket i Oslo denne uken. Kan hans storverk Min kamp kalles romaner, eller må romaner være fiksjon?

– Ja, de er romaner, selv om Knausgård sier at alt han har skrevet i disse seks bindene, er sant, konkluderte Moi for en fullsatt sal. Foredraget hadde tittelen Språk, fiksjon og virkelighet i Knausgårds Min kamp. 

Moi, som opprinnelig er fra Bryne, er til daglig professor ved Duke University i Nord Carolina. Nå har hun også fått en professor II-stilling ved Nasjonalbiblioteket i Oslo.

En roman må ikke være fiksjon

Min kamp representerer noe nytt i litteraturhistorien, ifølge henne. De er romaner, selv om de utfordrer det etablerte romanbegrepet.

– Hvis alt skal være fiksjon i romaner, står vi bare igjen med fantasy-genren, sier Moi. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
– Hvis alt skal være fiksjon i romaner, står vi bare igjen med fantasy-genren, sier Moi. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

De fikk henne til å tenke kritisk på fiksjonsbegrepet, fortalte hun:

–  Jeg oppdaget at romanbegrepet er problematisk. Hvis alt må være oppdiktet for å oppfylle kriteriene for i en roman, ville vi bare stå igjen med fantasy-genren. Og det kan vi ikke mene, påpekte hun, til humring i salen.

Hun trakk frem både Graham Greene og Jo Nesbøs Harry Hole som eksempler.

– Selv om Harry Hole er fiksjon, eksisterer jo Oslo, hvor handlingen i bøkene foregår.

Og selv om Greene i bøkene sine fraskrev seg ansvar for at hans figurer hadde likhet med virkelige personer, og ironisk tilføyde at London ikke eksisterer, finnes byene hvor handlingen i bøkene hans foregikk.  

Det er ingen regler for fiksjon, mente Moi.

Sjokkerende å faktasjekke en roman

– Det er heller ikke vanlig at en roman blir faktasjekket av journalister, påpeker hun.

Og siktet til at Aftenpostens kulturredaksjon i fjor høst ga seg til å faktasjekke Vigdis Hjorts bok Arv og miljø for å vise at den ikke er en roman.

– Dere har nå skjønt at det kan man ikke gjøre. Faktisk er det sjokkerende, sa Moi.

Oppmøtet var stort, dels også fordi den anerkjente professoren Mois analyse går rett inn i den opphetede virkelighetsdebatten vi har hatt de siste månedene i Norge.

Levende modeller bør ikke stoppe storverk

Min kamp og andre romaner som i stor grad bygger på virkelige opplevelser hos forfatterne, har i det siste nærmest delt Norge i to leire.

De som ikke liker den slags og synes dette er uetisk uthengning av døde og levende mennesker. Og de som mener at slikt bør være tillatt i kunsten.

Mye av kritikken mot bøker som Min kamp og Arv og Miljø, er jo at levende mennesker blir omtalt, innvendte en tilhører.

– Ja, det er klart, og som forfatter må man ta ansvar overfor modellene. Men tid og sted gjør at levende modeller kommer på avstand for leseren, svarte hun.  

Utfordringer med bruk av levende rollefigurer er ingen grunn til ikke å utgi et storverk, mener Moi. Hun var nylig på et litterært seminar om Knausgård i USA, hvor han er vel så stor som i Norden.

– På seminaret i Boston var ikke levende modeller noe tema, sa hun.

Frustrerende mesterverk

Toril Moi hevder at litteraturforskere ikke vet helt hvordan de skal angripe Knausgård og virkelighetslitteraturen.

– Få romaner er så frustrerende som Min kamp for litterære teoretikere, sa Moi.

Språk, fiksjon og virkelighet i Knausgårds Min kamp fikk mange til å komme til Nasjonalbiblioteket for å høre Toril Moi forelese. Etternølerne måtte sitte i en annen sal. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Språk, fiksjon og virkelighet i Knausgårds Min kamp fikk mange til å komme til Nasjonalbiblioteket for å høre Toril Moi forelese. Etternølerne måtte sitte i en annen sal. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

Min kamp lar seg ikke lese på de etablerte måtene å lese en roman på. Knausgård passer ikke inn i noen etablerte, litterære retninger, verker modernismen eller postmodernismen, mener hun.

– Som litteraturstudenter lærte vi å ikke la oss rive med, ikke identifisere oss med subjektet, men lese objektivt. Vi måtte grave frem den underliggende underteksten. Men hvis du prøver det med Knausgård, så finner du lite.

Ligner Mykle og Hamsun

Modernismen oppsto da kunstnere opplevde tradisjoner som et problem.

Nå utfordrer Knausgård postmoderne oppfatninger av hvordan en roman skal skrives, mener Moi.

– Han skriver ikke om politiske allegorier, han har ingen overgripende metaforer eller symboler i sine tekster, og han er ikke ironisk, lister hun opp.  

Han krever en type lesning som den litterære tradisjonen ikke har noe system for, konkluderer hun.

Knausgård er vanskelig å plassere litterært. Men han har åpenbare forløpere, som Hamsun og spesielt Agnar Mykle, mener Moi.  

– Knausgård er stor, selv om han ikke passer inn i noe etablert romanbegrep.

Har revolusjonert romanformen

Knausgårds kamp er en kamp for å finne en egen stemme, og det skaper noe genuint nytt i litteraturen, mener Moi.

Moi mener Knausgård inviterer oss lesere inn i sitt liv for å se om vi ser det som han ser.

– Vi litteraturstudentene skulle ikke identifisere oss med hovedpersonen, slik vi gjør med Knausgård, forteller Moi.

Å bli oppslukt og medrevet har hatt en lav status i litteraturviternes verden, forteller hun. 

– Se meg, ikke glem meg. Det er Knausgårds prosjekt. Min kamp er et mesterverk, konkluderer professoren.

Hør hele foredraget her: 

Må romaner være fiksjon? Toril Moi om språk og virkelighet i «Min kamp». Nasjonalbiblioteket. 22. mai 2017.