Unge dansere og elever fra Kongsberg videregående skole har samarbeidet om en lysdans med spesialsydde kostymer og tidsprogrammerte lysdioder. Skolen samarbeider med det kommunale Kongsberg vitensenter og Kongsberg Defence Systems. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Unge dansere og elever fra Kongsberg videregående skole har samarbeidet om en lysdans med spesialsydde kostymer og tidsprogrammerte lysdioder. Skolen samarbeider med det kommunale Kongsberg vitensenter og Kongsberg Defence Systems. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Nett-TV: Elever programmerer lysdans

Dans og teknologi møtes i Kongsberg.

Publisert





–Dette er interessant, sier Jan Dyre Bjerkes, og løper bort til en ung danser, som lyser opp i rødt, grønt og blått. Det skulle hun ikke ha gjort. Hun skulle bare lyst blått.

Hvor ligger feilen? I stripene med lysdioder på dansedrakten, eller i den lille boksen med elektronikk som danseren har på magen?

Dansere og programmerere

Det er kreativt kaos i øvingssalen til dansegruppa Kompaniet. Ni dansere er ferdige med å tre striper med lysdioder inn i de svarte underdraktene. Kostymene er designet av elever ved linja for design og tekstil på Kongsberg videregående skole.

Ved et langbord i andre enden av salen sitter 27 programmerere og venter på dem. De er elever fra linja for forskning og teknologi på samme skole.

Hver danser går bort til sin gruppe med programmerere for å prøve ut lysdiodene. Noen lys blinker som de skal, andre trenger flere justeringer. Dette er første prøve med lysdraktene, og premieredagen 1. søndag i advent på kirketorget i Kongsberg nærmer seg faretruende.

Hver danser får hjelp av tre programmerere, slik at lyset i drakten tenner til riktig tid og med riktig farge. Fra venstre: Danseren Nora Kveum, programmererne Kristoffer Nyvoll, Idunn Haavengen og Even Thonhaugen Røraas. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Hver danser får hjelp av tre programmerere, slik at lyset i drakten tenner til riktig tid og med riktig farge. Fra venstre: Danseren Nora Kveum, programmererne Kristoffer Nyvoll, Idunn Haavengen og Even Thonhaugen Røraas. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Det mest lærerike noen gang

Uten Jan Dyre Bjerknes ville aldri dette kaoset funnet sted. Men uten ham ville heller ikke et slikt kreativt møte mellom kunst og teknologi ha oppstått.

–Dette er noe av det jeg har lært mest av på skolen noen gang, sier Magnus Brevik, en av teknologielevene i første klasse på Kongsberg videregående skole.

–Hovedgrunnen til at vi gjør dette er at vi ønsker å øke rekrutteringen til ingeniørfagene. Ved at elevene deltar på et prosjekt som dette, får de innsikt og erfaring i hvordan det er å jobbe med teknologi, sier Bjerknes.

–På den måten kan de foreta et velinformert valg når de blir eldre og skal velge karrierevei. Vi er veldig opptatt av at ungdom skal bli interessert i realfag og teknologi. Det er viktig for meg, og viktig for Kongsberg gruppen, fortsetter han.

Samarbeid med Kongsberg Vitensenter

Til daglig er Bjerknes ansatt i Kongsberg Defence Systems, men en dag i uka er han lånt ut til Kongsberg Vitensenter for å jobbe med prosjekter som kan øke interessen for teknologi og realfag blant ungdom i Kongsberg.

–Vi som er ingeniører kan mye om fag, men vet ikke så mye om skole. Vitensenteret har gode pedagoger, og kjenner skolen godt, forteller han. Dette sikrer at prosjektene passer med skolens behov.

Ett av prosjektene som kom ut av dette samarbeidet, er lysdansen som nå finner formen ut av det kreative kaoset i Kongsberghallen.

Forteller med lys

–Vi hadde lyst til å fortelle en historie gjennom lyset som er umulig å fortelle uten teknologien bak, sier Mana Rambod. Hun er koreograf for dansekompaniet, og samarbeider tett med Bjerknes.

Idéen til dansen kommer fra elevene selv. De ville at den skulle handle om mobbing. Når dansen begynner, lyser mobberne i blått, og støter ut sitt rødglødende offer. Etter hvert snus rollene – og fargene. Så er spørsmålet: Vil forskjellige farger lære seg å lyse og leve sammen uten å mobbe hverandre?

Mana Rambod (t.v) har koreografert lysdansen, sekund for sekund. Jan Dyre Bjerknes har oversatt koreografien til et lyspartitur, som elevene har brukt som utgangspunkt for programmeringen. Ikke alt virker etter planen, men det tar både koreograf og prosjektleder med humør. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Mana Rambod (t.v) har koreografert lysdansen, sekund for sekund. Jan Dyre Bjerknes har oversatt koreografien til et lyspartitur, som elevene har brukt som utgangspunkt for programmeringen. Ikke alt virker etter planen, men det tar både koreograf og prosjektleder med humør. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Synkrone bokser på magen

–Jeg har skissert hele dansen, skrevet ned hvert tiendels sekund, forteller Rambod.

Det er nødvendig, for koreografien er gjort om til tidskoder på et stort fargepartitur. Elevene har programmert lysblinkene inn i mikroprosessorer som danserne har på magen.

Når dansen starter, må hver danser trykke inn en knapp på sin boks. Så går dansen, forhåndsprogrammert ned til brøkdelen av et sekund, synkront med musikken og signalene fra boksene.

–Timingen blir nok en stor del av utfordringen. Det blir mange steg, og mange små detaljer å få med seg, sier en annen teknologielev, Rafai Johansen.

Fra konsumenter til produsenter

–Å få lov til å jobbe med unge mennesker, blande teknologi med dans, det synes jeg er utrolig spennende og engasjerende, sier Bjerknes.

–Vi omgir oss ofte med teknologi som konsumenter. Her får danserne prøve ut ny teknologi, og programmererne lærer å forholde seg til danserne som en slags kundegruppe.

–Danserne har noe de ønsker å uttrykke, og det må programmererne hjelpe dem med. Det vi ser her, er at også ingeniøryrket kan være veldig kreativt,  fortsetter han.

Den aller første prøven gjøres med lyset på. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Den aller første prøven gjøres med lyset på. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Klart for første prøve

Utfordringene står i kø ved programmeringsbordene. Ikke alt blinker som det skal.

–Det skyldes ikke at elevene har programmert feil, men at det er feil i elektronikken, understreker Bjerknes.

Feil eller ikke – nå er det tid for den aller første prøven. De unge danserne stiller seg opp i utgangsposisjon, med fingeren på knappen på boksen på magen. Mana Rambod står klar ved musikken.

Hvordan det går? Det kan du se i videoen øverst i saken.