Hjernen vil ha romantiske filmer

Hjernen er programmert til å finne mening i romantiske filmer, mener danske filmforskere. Evnen til å knytte bånd til andre mennesker har nemlig vært sentral for overlevelsen av arten vår.

Publisert
Ifølge en dansk forsker har vi fra naturens side en tilbøyelighet til å elske filmer som handler om å finne og miste kjærlighet. Her fra filmen About Time. (Foto: United International Pictures)
Ifølge en dansk forsker har vi fra naturens side en tilbøyelighet til å elske filmer som handler om å finne og miste kjærlighet. Her fra filmen About Time. (Foto: United International Pictures)

For et par uker siden hadde kjærlighetsfilmen About Time, premiere på norske kinoer og hvis du har tenkt å se den, er det ikke så rart.

Vi har nemlig fra naturens side en tilbøyelighet til å like filmer som handler om å finne og miste kjærlighet til andre.

Det forteller forsker Mette Kramer fra Københavns Universitet. Hun forsker på hvorfor vi liker kjærlighetsfilmene og skriver nå en bok om dette.

– Mennesket har en innebygget trang til å knytte bånd til andre mennesker og lære å lese signalene deres. Det er en tilbøyelighet vi har utviklet fordi menneskebarnet er så skrøpelig og ikke kan klare seg alene, sier Kramer.

Sammen med professor Torben Grodal fra Københavns Universitet har hun skrevet en artikkel som skal publiseres i et spesialnummer om omsorg og film i tidsskriftet Semiotic Inquiry.

De to argumenterer for at det nettopp er den biologiske trangen som gjør at vi liker de romantiske filmene om oppturer og nedturer i forholdene til kjærester, barn og familie.

Romantikk for pattedyr

En film må ifølge Mette Kramer trekke på noen av våre medfødte tilbøyeligheter hvis den skal holde på oppmerksomheten vår, og de romantiske filmene snakker til pattedyret i oss.

– Disse filmene utnytter det at hjernen vår gjennom tiden har tilpasset seg til det faktum vi må knytte bånd til andre mennesker for å overleve og reprodusere oss. At vi er sosiale vesener, har også utviklet empatien vår og evnen til å lese andre menneskers følelser, noe vi benytter oss av når vi ser film.

Filmene er altså ikke bare overfladisk underholdning, men noe vi bruker til å skjerpe evnen til å forstå andre mennesker og forholdene våre til dem:

– Det er en måte kulturen kan støtte noen viktige biologiske funksjoner: Vi er pattedyr, og det betyr at vi er sosiale vesener. Disse filmene gjør oss både glade og triste, og slik forteller hjernen oss at positive og negative følelser assosiert til å knytte og bryte sosiale bånd har vært viktig for artens overlevelse.

Ifølge Kramer kan filmene hjelpe oss med å forstå følelser som passerer ubemerket i hverdagen:

– Filmene tydeliggjør de små signalene vi kan overse i hverdagen, for eksempel å vise karakterenes ansikter i nærbilder. Samtidig brukes bakgrunnsmusikk til å støtte opp under budskapet.

Romantiske filmer er ikke degraderende

Men er ikke romantiske komedier bare underholdning man skal se i smug? Det var den holdningen Mette Kramer møtte da hun begynte på universitetet:

– Jeg ble på den ene siden dypt berørt av særlig melodramatiske filmer som fikk meg til å strigråte. Men på den andre siden fikk jeg høre at disse filmene var degraderende for meg, sier Kramer.

Tidligere så filmforskere hovedsakelig på de romantiske filmene ut fra en feministisk filmteori.

– Når de skulle forklare hvorfor kvinner ble så grepet av de romantiske filmene, ble det forklart med at trangen vår til å se disse her filmene skyldtes samfunnets tradisjonelle kjønnsroller, og hvordan vi blant annet blir sosialisert til å være mødre.

Filmer som den aktuelle About time og klassikeren Love Actually har de verdiene som appellerer til hjernen: trangen til å knytte bånd. (Foto: About Time/Universal Studios)
Filmer som den aktuelle About time og klassikeren Love Actually har de verdiene som appellerer til hjernen: trangen til å knytte bånd. (Foto: About Time/Universal Studios)

– Det er jo riktig at filmene taler til behovene våre, men selv om de er sentimentale, rører de jo likevel noe sentralt i oss, og det kunne ikke bare forklares ut fra kultur og sosialisering. Det er derfor jeg prøver å vise at filmene oppfyller biologiske behov ved å beskrive båndene våre til andre mennesker og utvikle evnene våre til å knytte bånd.

Hjernene våre har felles tilbøyeligheter

Men Mette Kramer understreker at kultur og sosialisering selvsagt spiller en rolle:

– Selv om vi har disposisjoner i hjernen, kommer behovene til uttrykk på ulike måter hos ulike mennesker, forteller hun. 

– Man kan si at hjernene våre har noen felles disposisjoner som vi bruker når vi ser filmer, og de disposisjonene gjør at vi overhodet finner romantiske filmer relevante. Men de disposisjonene blir formet ulikt alt etter hva vi opplever i livet vårt, og det er også derfor at vi kan bli så ulikt påvirket av den samme filmen.

Actionfilm til krypdyrhjernen

Ifølge Mette Kramer er det ikke bare de romantiske filmene som henvender seg til våre indre pattedyr:

– Denne appellen til trangen til å knytte bånd kan vi se i de fleste filmer. Også i actionfilmer er det ofte et sideplott som handler om hovedrolleinnehaverens forhold til andre mennesker, gjerne en kvinne. I kunstfilmer kan man også finne temaet, selv om det er rykket opp på et mer eksistensielt plan.

Men Mette Kramer og Torben Grodal peker i artikkelen sin på at actionfilmer er laget for å appellere mer til krypdyrhjernen vår:

– Det handler gjerne om spørsmålet om å angripe eller flykte, og det er mer reptile følelser, sier Kramer.

Speiler karakterenes smerte

De fleste kjenner nok følelsen av å leve seg inn i en filmkarakters opplevelser og bli påvirket følelsesmessig. Kramer og Grodal argumenterer for at det også påvirker kroppen, hjernen og til og med huden.

– I de tidlige stadiene av synsprosessene skiller ikke hjernen mellom inntrykk fra virkeligheten og fra filmer. Når bevisstheten vår kommer på banen, er vi allerede blitt påvirket av filmen hvis inneholder noe som er relevant for overlevelse og reproduksjon, sier Kramer.

Ifølge de to forskerne er det mye som tyder på at hjernen vår har såkalte speilnevroner som blir aktivert når vi ser andre foreta en handling.

Hjernen vår reagerer til dels på hendelsene på skjermen som om vi hadde opplevd det selv.

Menns følelser blir også påvirket

Vi betrakter ofte de romantiske filmene som «jentefilmer», og mye tyder på at kvinner og menn foretrekker helt ulike typer filmer.

Undersøkelser viser at kvinner ganske riktig foretrekker romantiske filmer og melodramaer, mens menn heller ser actionfilmer og pornografi.

Men menn har ifølge Mette Kramer også den medfødte trangen til å se filmene om å knytte bånd:

– Man kan argumentere for at kvinnene gjennom tiden har investert mer i å knytte bånd, og det kan ha påvirket hjernen til å ha en særlig trang til å se disse filmene. Men når man tester menns reaksjoner på de følelsesmessige situasjonene i filmer, for eksempel puls og svetteproduksjon, så viser det seg at de blir påvirket, selv om de faktisk hevder at det ikke blir det.

– Kanskje er de sosialisert til å si at de ikke blir påvirket av romantiske filmer, men det betyr ikke at det er sant.

Se traileren til «About Time» her:

Kilde: Universal Pictures

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.