Troja!

Nå er den da endelig her; storfilmen om Trojas fall. Virkelighetens trojanerkrig skal ha funnet sted for mer enn 3 000 år siden. Nå kommer Brad Pitt og Orlando Bloom med sin versjon. Wolfgang Petersen har regien.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det kan se ut som om vår vanskelige og dels forvirrede tid skaper grobunn for å se mot tidligere tider for inspirasjon og svar. I alle fall kommer nå enda en storfilm med bakgrunn fra langt tilbake i historien - “Troja”.

Homer er blitt tilskrevet æren for de to klassiske greske eposene “Iliaden” og “Odysseen”. Dette var fortellinger på versemål (daktylsk heksameter), som trolig hadde blitt overlevert muntlig i hundrevis av år før de ble skrevet ned.

Et sted mellom 700 og 800 år før Kristus ble de i alle fall nedtegnet, enten det var av Homer eller noen andre. I det gamle Hellas hadde disse verkene en enestående stilling, og også i andre land og til andre tider har de vært populære. Det er sagt at bare Bibelens historier kan sammenlignes med Iliaden og Odysseen når det gjelder påvirkningskraft på vestlig kunst og kultur.

Fremdeles er de velkjente av mange, og i alle fall kjenner man ofte enkeltuttrykk som stammer fra disse eposene. Eksempler kan være uttrykk som en “akilleshæl” eller en “trojansk hest”.

"Det som utløser krigen er at Paris rapper kona til kong Menelaos; den skjønne Helena. (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome)"
"Det som utløser krigen er at Paris rapper kona til kong Menelaos; den skjønne Helena. (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome)"

Iliaden forteller om 51 dager mot slutten av en krig. Denne krigen har muligens bakgrunn i et historisk felttog omkring år 1200 f.Kr. Filmen “Troja” forteller om denne krigen.

Filmen “Troja”

I filmen møter vi de trojanske prinsene Hektor (Eric Bana) og Paris (Orlando Bloom) som er på besøk hos Kongen i Sparta, Menelaos (Brendan Gleeson), for å sikre freden mellom de to rikene. Det ser ut til å gå svært så bra, men hver kveld sniker Paris seg opp og ligger med kona til Menelaos, den skjønne Helena (Diane Kruger). I Iliaden var Helena den vakreste av alle kvinner.

Paris overtaler også Helena til å bli med dem når de skal dra hjem til Troja. Dette er jo ikke en anbefalt måte å sikre fred på. Menelaos blir rasende, og hans mektige bror, Kong Agamemnon (Brian Cox), har lenge lett etter en anledning til å starte krig mot Troja. Så krigen har ikke bare med en kvinne å gjøre, det handler mer om makten i det østlige middelhav.

"Hektor er trojanernes fremste helt og viktigste militære leder. (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome)"
"Hektor er trojanernes fremste helt og viktigste militære leder. (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome)"

Stooor flåte!

Sammen ruster brødrene ut en flåte på 1 000 skip med 50 000 mann. Med er mange kjente greske menn og helter som Odyssevs (Sean Bean), Nestor (John Shrapnel) og ikke minst den morderiske Akilles (Brad Pitt). Akilles er sønn av myrmidonernes konge Pelevs og nymfen Thetis (Julie Christie).

Akilles tar med sin nevø Patroklos (Garrett Hedlund), og sine egne soldater. Egenrådig som han er, er han stadig i konflikt med Agamemnon. Agamemnon har for så vidt seg selv å takke, han er ikke noe bedre, og han gjør det riktig ille da han blander seg inn i Akilles’ forhold til krigsbyttet Briseis (Rose Byrne). Akilles er hovedpersonen både i filmen og i Iliaden.

Krigen varer i ti år. Iliaden omhandler egentlig bare 51 dager mot slutten av krigen, med referanser til hva som har skjedd tidligere. Handlingen utover dette er likevel velkjent fra andre antikke kilder, som for eksempel “Aeneiden”.

Priamos og den noble Hektor

Kongen i Troja heter Priamos (Peter O’Toole), og hans eldstesønn Hektor er rikets fremste helt og viktigste militære lederskikkelse. Dessuten finnes Aeneas på Trojanernes side.

"Grekerne trengte Akilles for å kunne vinne. (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome)"
"Grekerne trengte Akilles for å kunne vinne. (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome)"

Aeneas er hovedpersonen i Vergils “Aeneiden”, og han blir der fremstilt som far til Romulus og Remus, og dermed romernes stamfar. På tross av Vergils åpenbart frie tolkning av tidsforløpet - trojanerkrigen var omkring 1200 f.Kr. og Romulus grunnla etter myten Roma i 753 f.Kr., noe som må ha gjort Aeneas til en rimelig gammel far - førte dette til at romerne følte seg knyttet til Troja og trojanerne.

Den trojanske hest

Krigen blir avgjort av en krigslist som Odyssevs foreslo. Grekerne bygget en enorm trehest som de lot stå igjen på stranden før de lot som om de dro hjem. Trojanerne tok hesten som et trofé, og fraktet den inn i byen.

Men hesten var hul, og krigere hadde gjemt seg inne i den. Om natten krøp de ut og overrasket trojanerne. De åpnet byportene og slapp inn de andre greske soldatene.

Det ble ikke vist mye nåde. Alle mennene i Troja ble drept og kvinnene ble fanget som slaver. Byen ble brent.

Ikke helt det samme

Filmen gjengir ikke akkurat det som står i de skriftlige kildene, selv om det er fullt mulig å kjenne seg igjen i handlingen. En stor forskjell er at krigen i filmen er fri for gudenes deltakelse. Det er rett og slett en krig mellom mennesker om makt, kvinner og ære.

"Den skjønne Helena hadde mange friere. (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome)"
"Den skjønne Helena hadde mange friere. (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome)"

Hos Homer tok gudene del i kampene. Paris fikk for eksempel hjelp av Afrodite til å forføre Helena, så hos Homer hadde hun ikke en sjanse. I boken var også Akilles nærmest usårbar - det var bare hælen som kunne rammes. I filmen avviser Akilles selv dette usårbarhetspratet (selv om den første pilen som rammer ham - rammer i hælen).

Friernes pakt

Den skjønne Helena hadde hatt mange beilere før hun endelig giftet seg. Alle disse frierne lovet først å støtte vinneren og Helenas ekteskap om de selv tapte. Da Menelaos vant, hadde de andre forpliktet seg til å støtte hans ekteskap med Helena.

Så da Paris med Afrodites hjelp bryter inn i dette ekteskapet, hadde de andre beilerne, inkludert Odyssevs, forpliktet seg til å hjelpe Menelaos. Dette er ikke med i filmen.

Venn eller kjæreste eller begge deler?

Patroklos fremstilles som en venn og nevø av Akilles, men noen mener at det hos Homer er en mulighet for at de var elskere. Et homofilt forhold er kanskje ikke så salgbart, så det er ingen slike antydninger i filmen.

Hos Homer var det også presten Laokoon som advarte mot å ødelegge en del av bymuren for å få den trojanske hest inn i Troja. Presten i filmen gir stadig feil råd, også i denne sammenheng. Og Briseis har gjort et ikke så lite sosialt opprykk fra å være slavekvinne hos Homer til å være en del av Trojas kongefamilie i filmen.

"Først med list og med den trojanske trehest lykkes det grekerne å vinne krigen. (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome)"
"Først med list og med den trojanske trehest lykkes det grekerne å vinne krigen. (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome)"

Også Menelaos taper sitt liv i filmen da Hektor forsvarer lillebror Paris. I antikke kilder er det først Paris som dør, deretter gifter hans bror Deifobos seg med Helena. Menelaos dreper så Deifobos og tar tilbake Helena i sin varetekt. Menelaos lever så alene i åtte år før han lever videre sammen med Helena.

Trojanerkrigen fra flere kilder

Iliaden er hovedkilden om trojanerkrigen, men også i Odysseen er det mange referanser. Iliaden avslutter med utleveringen av Hektors lik til hans far. Avslutningen, med den trojanske hesten og det hele, finnes i Aeneiden.

Les mer:

Det historiske Troja

Se også:

Was There a Trojan War?
A test on Troy: What’s real vs. what’s reel
Troja
Iliaden
The Illiad (hele teksten)
Illustrasjoner til Iliaden
Homer beskriver virkeligheten i Iliaden
Odysseen
Skal Homer ha all æra for Odysseen?
Homer
Vergil
Aeneiden

Powered by Labrador CMS